Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt og litt funderinger rundt det


Recommended Posts

Skrevet

http://www.nrk.no/trondelag/_-katter-er-uonska-i-norsk-natur-1.10892310 er vel disse utsagnene du tenker på @Heidihj ? Nå har ikke jeg katt og har ikke tenkt over det, men interessant!

Selv om artene som kattene koser seg med ikke er utrydningstrua per i dag vet vi jo at store, unaturlige innhogg i bestander ikke alltid er spesielt positivt på lang sikt, så jeg skulle ønske flere katteeiere innså det ja :hmm: 

  • Like 2
  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenom

Jeg er så sneversynt at jeg syns rasekatter er for entusiaster, alle andre klarer seg utmerket med en katt fra dyrebeskyttelsen. Man har returrett om det ikke funker.  Misforstå meg riktig, ønske

Dyrebesyttelsen, der kan du velge den tammeste kattungen, eller den mest lekne, eller en litt eldre katt som du ser kvalitetene til. 

Posted Images

Skrevet
http://www.nrk.no/trondelag/_-katter-er-uonska-i-norsk-natur-1.10892310 er vel disse utsagnene du tenker på @Heidihj ? Nå har ikke jeg katt og har ikke tenkt over det, men interessant!

Selv om artene som kattene koser seg med ikke er utrydningstrua per i dag vet vi jo at store, unaturlige innhogg i bestander ikke alltid er spesielt positivt på lang sikt, så jeg skulle ønske flere katteeiere innså det ja :hmm: 

Her kom det opp en artikkel ja :) Jeg refererer til bl.a. en forelesning jeg hadde om temaet på universitetet, men ser det står mye av det samme i den artikkelen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir litt lei når dere sier skogkattrasene (norsk skogkatt, maine coon og sibir) ligner på huskatter, jeg. Nei, de har ikke så flotte og fancy farger som f.eks maskekatter og bengaler, men de har en standard som sier hvordan de skal se ut, og en som er god etter standard, ser ikke egentlig ut som en huskatt. Derimot har du visse huskatter som ligner på de nevnte rasene.

Sett bort i fra allergien vil jeg si skogkatten - som jeg selv har - passer inn på ønskene dine; familievennlig, sosial, ikke skrikete, aktiv uten at den er ekstrem. Som sagt er den ikke allergivennlig, i samme grad som sibir, men det kan gå avhwengig av hva det er du reagerer på. Som regel reagerer man enten på spyttet eller flasset til katten - er det flasset du reagerer på så finnes det ikke egentlig noen allegivennlig katt for deg. Reagerer du på spyttet, så kan det være at sibir funker, siden den ofte mangler det enzymet i spyttet som folk flest er allegiske mot. Likevel anbefaler jeg at du prøver å besøke et testhjem, for å se hvordan *du* reagerer på det, og evt finne katten som passer med deg. Husk at mange reagerer mer på kattunger enn voksne katter..

Ang ute- og innekatter, så fungerer det fint å ha katter som innekatter, dersom man tilrettelegger for de og bruker tid på å leke og aktivisere dem. Jeg vil egentlig aldri anbefale å ha bare én innekatt, men det gjelder iofs ut-og-inn-katter også. Mine fertile er innekatter, og kattungene vokser så klart opp som innekatter, men de tre kastratene jeg har nå får gå ut. Det fordi jeg bor slik til at jeg synes det er ok. Hadde jeg bodd i et sentrum eller nær sterkt trafikert veg, så hadde det ikke vært et tema. I boligfelt ville jeg nok vurdert det mange ganger før jeg slapp de ut, både med tanke på sjenanse for naboer og kattenes egen sikkerhet. Det er ikke alle steder som er egnet for en katt ute alene.

Argumentet med å velge rasekatt er så klart at det er et mer homogennt utseende kontra huskattene, dersom det er noe spesielt du ønsker. Ved å velge en ordentlig oppdretter også, så får du oversikt over helsestatus både på katten din og linjene bakover, og man vet mer hva man forvente eller ikke forvente av sykdommer. Og gemytt, ikke minst. Det er også mer forutsigbart på en rasekatt.

Jeg har ingenting mot huskatter selv, og kunne gjerne hatt det og blitt glad i dem også. Stor takk til de som tar til seg voksne huskatter som trenger nytt hjem, og tar vare på de, eller hjelper dyrebeskyttelsen i arbeidet deres. Det som er så j...a synd er at folk flest ikke bryr seg om hvordan de kommer til verden, hvilket gemytt som ligger bakover (man vet jo stort sett ikke mer en moren, liksom), man vet ikke hvilke og hvor mange sykdommer som ligger latent, man vet ikke om det kan ligge kroppslige problemer der i forbindelse med paring mellom en cobby type og en slank type, man vet ikke helt hvordan kattungen kan bli seende ut som voksen.. Det er litt bingo med hva man får, og selv om det stort sett går bra, så er det en del som også sliter med at kattene aldri blir helt trygge; de er skye, kanskje smått agressive, adferdspoblemer ifm for tidlig skilt fra mor og søsken. Så dere som velger å skaffe dere huskattunge, vær så snill å sett litt krav til "oppdretter" også, som at kattungen skal ha fått vært med mor og søsken lenge nok, hvertfall være markekuret. Og når dere overta den, chipmerke og kastrer den. Om alle gadd å legge såpass i huskatten sin, så torr jeg det hadde hjulpet kattene veldig generelt sett.

  • Like 2
Skrevet

Bare en bi-kommentar ang dyrebeskyttelsen - de gjør sikkert en kjempefin jobb i de mange avdelingene rundt forbi. Synes dog de drar det litt langt med sin prosess for å gi dem nye eiere. Jeg har ved to anledninger ikke engang fått svar på min henvendelse, og ved en anledning fått svar men de kunne ikke gi noe mer info før jeg hadde svart på et skjema og deretter måtte de godkjenne om jeg kunne komme i godkjenningsmøte med dem. Det er jo 10 ganger lettere å kjøpe hund fra oppdretter enn å kjøpe katt fra dyrebeskyttelsen.

 

Edit: vet at det er forskjellige avdelinger altså, jeg har sikkert vært uheldig. Er nå i dialog med katteoppdretter i stedet.

Skrevet
3 minutter siden, charlotte skrev:

Bare en bi-kommentar ang dyrebeskyttelsen - de gjør sikkert en kjempefin jobb i de mange avdelingene rundt forbi. Synes dog de drar det litt langt med sin prosess for å gi dem nye eiere. Jeg har ved to anledninger ikke engang fått svar på min henvendelse, og ved en anledning fått svar men de kunne ikke gi noe mer info før jeg hadde svart på et skjema og deretter måtte de godkjenne om jeg kunne komme i godkjenningsmøte med dem. Det er jo 10 ganger lettere å kjøpe hund fra oppdretter enn å kjøpe katt fra dyrebeskyttelsen.

 

Edit: vet at det er forskjellige avdelinger altså, jeg har sikkert vært uheldig. Er nå i dialog med katteoppdretter i stedet.

Haha ja, det har jeg hørt flere som har sagt.. 

Skrevet
40 minutter siden, Heidihj skrev:

Dette stemmer ikke. Katter er faktisk å anse som en stor trussel for vår fuglefauna. Det finnes utrolig mange katter her til lands, og de forsyner seg grovt av småfuglene våre. Dette er et kjent fenomen i flere land. Det er gjort endel forskning på temaet.

Om man ser biologisk på de, så er katter en innført art som ikke har mye å vår naturlige fauna å gjøre. Det store omfanget arten er innført i Norge, gjør at den faktisk er en fare for flere av våre arter som ikke er tilpasset å ha denne trusselen. Skal man snakke om "den sterkestes rett" må man også se på den delen av teorien som handler om utvikling. Man kan ikke bare innføre nye jegere til et system for så å forvente at naturen er i stand til å tilpasse seg på dagen. Forskere mener faktisk at innføring av katter i norsk fauna kan sammenlignes med at mårhunden kommer inn i vår natur. De tar alt..

Fint om katteeiere er klar over det, og kanskje setter seg litt inn i problematikken som er ganske utbredt.

 

13 minutter siden, Heidihj skrev:

Ja, og det skjønner jeg! Men jeg syns det er greit at folk vet at det faktisk er et problem, og ikke bare avfeier det som naturens gang. Det viktigste er at vi får kontroll på løskatter, så vi ihvertfall har litt kontroll over kattebestanden.

Jeg ønsker meg selv katt i forhold til at vi har museproblemer, så er absolutt ikke imot kattehold generelt :)

Det har ikke, meg bekjent, vært utført forskning på dette i Norge. Ingen har hittil kunne dokumentere at katter her til lands har utryddet, eller nær utryddet, en eneste fugleart. Å linke til uttalelser fra ornitologisk forening blir like ensidet som å linke til katteforeninger. Hver meler sin kake. Det er heller ikke relevant å referere til studier i utlandet. Når det gjelder fauna er alle land forskjellige, og selv Sverige er ulikt oss, både når det kommer til habitat og artsrepresentasjon, og dyrehold. Det er forøvrig ikke dokumentert at katter har utryddet fuglearter noe annet sted i verden heller, med unntak av muligens enkeltbestander på øyer. Derfor bør kattebestanden kontrolleres på øyer hvor dette kan bli et problem. Som en bok jeg har som tar for seg temaet i stor grad skriver: "Any bird population on the continents that could not withstand these levels (dokumenterte tall) of predation fra cats and other predators would have disappeared long ago."

Ja, katter er innførte i Norge, men de ble innført av vikingene, altså for tusen år siden. Det er såpass lenge at kattene som predatorer nå er en del av den naturlige balansen byttedyr og rovdyr. Hvis kattene plutselig nå forsvant, ville vi fått et stort problem, fordi vi i vår arroganse har jaktet og nær eller helt utryddet andre rovdyr. Mennesker er en langt større trussel mot norsk fauna enn katter noen gang kan bli. 

Som det nevnes i artikkelen, så er det løskatter som selv ornitologisk forening anser som den største trusselen. Å få ned antallet løskatter er i alles interesse, inkludert kattenes, så den er jeg helt med på. Problemet i forhold til predasjon er at man ved å fjerne kattene ikke bare redder fugler, man redder skadedyr også. Ornitologisk forening vil redde alt med fjær, og ser ut til å blåse i den andre siden av pannekaka. Ingen maser om at mus og rotter skal reddes. Da koker det ned til dette: Enten får man akseptere at noen meiser, spurver og dompapper blir "betalingen" for å holde skadedyrbestanden nede (og samtidig la katten få beholde det livet de både juridisk og moralsk fortjener), eller så må vi sperre kattene inne for å redde flyvende objekter, og dermed få en gnagerbestand som er umulig å kontrollere.

Nå sier ikke jeg at jeg synes det er spesielt koselig når kattene kommer hjem med det ene eller det andre. Men jeg har akseptert at sånn er det, og prøver å se det humoristiske i å bli påflydd i min egen stue. En ting direkte misliker jeg, og det er den dele som oppfattes av mange som leking med byttet. Selv om jeg vet hvorfor de driver med det, så klarer jeg ikke å se at andre dyr lider til døde på den måten. Ser jeg det, så tar jeg byttet og avliver det kjapt dersom det er synlig skadet. Klarer det å bevege på seg, slipper jeg det et sted det er vanskelig for kattene å komme til.

2 timer siden, ChristinB skrev:

Jeg blir litt lei når dere sier skogkattrasene (norsk skogkatt, maine coon og sibir) ligner på huskatter, jeg. Nei, de har ikke så flotte og fancy farger som f.eks maskekatter og bengaler, men de har en standard som sier hvordan de skal se ut, og en som er god etter standard, ser ikke egentlig ut som en huskatt. Derimot har du visse huskatter som ligner på de nevnte rasene.
 

Så er det kanskje greit å se sammenhengen før man fyrer seg opp ;) Nå var det snakk om i forhold til tyverier, og sammenlignet med bengal. Og selv du må innrømme at det er mange huskatter som ligner mer på en skogkatt enn huskatter som ligner bengal. Det Er vanskeligere for den vanlige tyven å se forskjell på en semilanghåret, gråtigret huskatt med stor, flott krage, og en skogkatt. Skogkatter, spesielt den norske, har jo lang tradisjon i Norge, og da er det jo naturlig at de har blandet seg med huskattene. Dermed finnes det mange huskatter som ligner til forveksling. 

1 time siden, charlotte skrev:

Bare en bi-kommentar ang dyrebeskyttelsen - de gjør sikkert en kjempefin jobb i de mange avdelingene rundt forbi. Synes dog de drar det litt langt med sin prosess for å gi dem nye eiere. Jeg har ved to anledninger ikke engang fått svar på min henvendelse, og ved en anledning fått svar men de kunne ikke gi noe mer info før jeg hadde svart på et skjema og deretter måtte de godkjenne om jeg kunne komme i godkjenningsmøte med dem. Det er jo 10 ganger lettere å kjøpe hund fra oppdretter enn å kjøpe katt fra dyrebeskyttelsen.

 

Edit: vet at det er forskjellige avdelinger altså, jeg har sikkert vært uheldig. Er nå i dialog med katteoppdretter i stedet.

Nå er det 9 år siden vi hentet 2 kattunger fra DOOA, men det var ikke da så mye styr som du skriver i hvert fall. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, ChristinB skrev:

Jeg blir litt lei når dere sier skogkattrasene (norsk skogkatt, maine coon og sibir) ligner på huskatter, jeg. Nei, de har ikke så flotte og fancy farger som f.eks maskekatter og bengaler, men de har en standard som sier hvordan de skal se ut, og en som er god etter standard, ser ikke egentlig ut som en huskatt. Derimot har du visse huskatter som ligner på de nevnte rasene.

Bare for moro skyld legger jeg ut to bilder for å illustrere huskatt vs norsk skogkatt.

skogkattvshuskatt.jpg

Skrevet

Er du veldig allergisk mot katt? 

Jeg har en venn som er veldig allergisk mot katt, men han reagerer ikke på min MCO. De gikk selv til anskaffelse av samme rase og har ikke hatt problemer der heller. En rase jeg kan anbefale på det sterkeste :) 

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

 

Så er det kanskje greit å se sammenhengen før man fyrer seg opp ;) Nå var det snakk om i forhold til tyverier, og sammenlignet med bengal. Og selv du må innrømme at det er mange huskatter som ligner mer på en skogkatt enn huskatter som ligner bengal. Det Er vanskeligere for den vanlige tyven å se forskjell på en semilanghåret, gråtigret huskatt med stor, flott krage, og en skogkatt. Skogkatter, spesielt den norske, har jo lang tradisjon i Norge, og da er det jo naturlig at de har blandet seg med huskattene. Dermed finnes det mange huskatter som ligner til forveksling. 

Fyrer meg opp? Synes du jeg virka så sint? 

Men nei. Sett bort i fra at hvermannsen mener at alt langhåra er en skogskatt, og ikke helt vet forskjellen på en skogkatt og en skogskatt, så er jeg ikke enig i at de ligner huskatter, som gjerne har både litt artig uttrykk, øyeform og øresetting høyt oppå hodet.

Etter at bengal ble kjent, så er jo stort sett alle korthåra spottede huskatter også bengalblandinger, så hvermannsen kjenner ikke garantert en bengal når de ser den heller.

  • Like 1
Skrevet
52 minutter siden, Aussieglis skrev:

Sånne hårløse katter da? Minx eller hva de heter. Utrolig kule dyr! Men de krever visst sin eier, har jeg forstått. :lol:

Det er fortsatt spyttet og flasset folk flest er allergiske mot, derfor vil disse ofte trigge mer enn pelset katt, siden spytt og flass blir så direkte uten pelsen. Dessuten krever de oftere vask og hudstell pga større fett- og talgproduksjon i huden.

Skrevet
2 timer siden, Chako skrev:

Bare for moro skyld legger jeg ut to bilder for å illustrere huskatt vs norsk skogkatt.

skogkattvshuskatt.jpg

Med fare for å høres helt ut som dem som hyler "REV!!" når jeg kommer med shibaene mine: Jeg skjønner overhodet ikke forskjellen. :lol: Den til venstre har rarere ørestilling? Og mindre hode? Den til høyre er "søtere"? Eller kanskje en kattunge av den venstre? Beats me...

  • Like 5
Skrevet
31 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Med fare for å høres helt ut som dem som hyler "REV!!" når jeg kommer med shibaene mine: Jeg skjønner overhodet ikke forskjellen. :lol: Den til venstre har rarere ørestilling? Og mindre hode? Den til høyre er "søtere"? Eller kanskje en kattunge av den venstre? Beats me...

Den til venstre er en mye større katt, er bare ulik avstand på bildene som gjør at den ser mindre ut. Den til venstre er en Norsk Skogkatt, den til høyre er en huskatt, som mannen i gata kaller skogskatt. 
Ørene på skogkatten danner en trekant med haken, altså en trekant som står på hodet. Dette er helt etter rasens standard. Begge kattene på bildet er kastrerte hannkatter. 

Et bilde som gir et litt annet inntrykk da det er tatt tettere på katten. Han har definitivt ikke lite hode. 
 

396780_10150921507055458_816535632_n.jpg

Skrevet
4 minutter siden, Chako skrev:

Den til venstre er en mye større katt, er bare ulik avstand på bildene som gjør at den ser mindre ut. Den til venstre er en Norsk Skogkatt, den til høyre er en huskatt, som mannen i gata kaller skogskatt. 
Ørene på skogkatten danner en trekant med haken, altså en trekant som står på hodet. Dette er helt etter rasens standard. Begge kattene på bildet er kastrerte hannkatter. 

Et bilde som gir et litt annet inntrykk da det er tatt tettere på katten. Han har definitivt ikke lite hode. 
 

396780_10150921507055458_816535632_n.jpg

Helt ekstremt off-topic. Men fikk SÅ lyst til å dele vår skogskatt (vi er nemlig mannen i gata, men fullt klar over at han ikke var en rasekatt :P ). Modern skulle ha en liten, korthåra katt. Den søte, lille kattungen vår vokste opp til å bli skikkelig langhåra, med pels som floka seg bare man snudde ryggen til, og 12kg uten å være feit. Gatas skrekk var han, og naboene har senere fortalt meg at etter at han døde så oppdaget de plutselig hvor mange katter som egentlig holdt til i området, de turte bare ikke vise seg mens han var til.

DSC00540.thumb.JPG.f9278e56e8c30dfa2c0c2

 

 

Skrevet
4 timer siden, Aussieglis skrev:

Sånne hårløse katter da? Minx eller hva de heter. Utrolig kule dyr! Men de krever visst sin eier, har jeg forstått. :lol:

De heter Sphynx. Tror du blander med de haleløse Manx ;) Sphynx er heller ikke hårløse, de har dun. Og som du er inne på, de er veldig high maintenance, både i forhold til stell og i gemyttet. De får veldig fort atferdsproblemer uten tilrettelegging.

3 timer siden, ChristinB skrev:

Fyrer meg opp? Synes du jeg virka så sint? 

Men nei. Sett bort i fra at hvermannsen mener at alt langhåra er en skogskatt, og ikke helt vet forskjellen på en skogkatt og en skogskatt, så er jeg ikke enig i at de ligner huskatter, som gjerne har både litt artig uttrykk, øyeform og øresetting høyt oppå hodet.

Etter at bengal ble kjent, så er jo stort sett alle korthåra spottede huskatter også bengalblandinger, så hvermannsen kjenner ikke garantert en bengal når de ser den heller.

Nei, "fyrer opp" var vel kanskje feil ordvalg, men du virka veldig i forsvar. Jeg regner meg som godt over snittet interessert i katter, men jeg sliter veldig med skille de ulike skogkattene fra hverandre, og en del huskatter som ligner. Altså, jeg skjønner forskjellene i teorien, men når det kommer til å plassere individer i rase- eller huskattbåsen, så blir det hipp som happ. 

Det er forøvrig ganske uinteressant hva du som oppdretter måtte mene om huskatter kan ligne skogkatter eller ei, i en diskusjon om hvilken rase som har størst sjanse for å bli stjålet. For tyvene er ikke oppdrettere, og ser ikke de nyansene du, etter mange års trening ser. De ser etter hva som ser eksklusivt ut, og selv om enkelte skogkatter er enkle å plassere, i hvert fall i gruppen "skogkatt av et eller annet slag", så er disse i mindretall ute. Bengaler, eller somali, for den saks skyld, skiller seg tydeligere ut fra huskatter, uten å måtte se på detaljer som øreplassering og øyefasong, og var jeg kattetyv, ville jeg heller gått for dem.

Sånn for moro skyld: Kan du plassere disse kattene i bås for meg (kattene på samme bilde er ikke nødvendigvis samme rase, eller mangel på sådan)?

 

 

DSC_5384-2.jpg

forstcattabby-blackwhite.jpg

Lunaraine%20Tigradottir.jpg

Maysula%20Vara-.jpg

Turbo.jpg

Skrevet

Det er ingen vits i å bedømme ut i fra bilder. Jeg kan også finne bilder av mine der de ser ut som noe annet, fordi de i fokus og lek med viftepinne får kulerunde øyne og veldig høye, allerte ører, mens den samme katten kan se ut som en orientaler når den slapper veldig av. Ikke heller føler jeg at jeg må bevise med selv? 

Likevel, ut i fra bildene dine, ville jeg sagt at det kan være to skogkatter, en sør-europeisk skogkatt (nedover Europa er det veldig ymse typer og mange som ikke holder mål her oppe..) og som ikke er skogkatter. 

Jeg har ingen mening om katter som likner skogkatter. Jeg har en mening om påstanden om at skogkatten ligner en huskatt. Størstedelen av første innlegget mitt omhandlet likevel problemstilling å skaffe rasekatt eller huskatt, men det er vel uinteressant det og, siden det er du som er over snittet interessert i katter.

 

Dessuten heter det sphynx og ikke shinx. Uttales sfynks

  • Like 2
Skrevet

Sphynx er kule de, men reagerer man på flass og oljer så er den jo absolutt ikke allergivennlig. Eneste er at mye holder seg på katten i stedet for å flakse rundt med pelsen. Den har jo så og si ikke pels (riktigok har den et fint dunlag og kjennes nesten ut som kort, kort fløyel å ta på). Jeg synes de er ganske like Devon Rex i væremåte og personlighet.

Peterbald er en annen (en hårløs orientals katt) og Donskoy en tredje (en russisk rase). Disse to er derimot ikke særlig utbredte.

Skrevet

Katter er koselige dyr :wub: Vil som flere her har nevnt, anbefale sibirkatt. Søsteren min er allergisk og har ei og det går veldig bra. De har hatt henne i omlag to år nå og hun merker lite eller ingenting på allergien. Hun kan merke det om hun børster henne eller klipper henne, så det tar samboeren seg av. Det er ei veldig trivelig katt, kunne tenkt meg en selv om jeg skulle gått for rasekatt neste gang. Det eneste er at hun har veldig mye pels og jeg har skjønt det sånn at noen av dem har såpass mye at de kan plages av det. På den måten at det setter seg avføring fast bak i pelsen på lårene og at kragen blir så stor/lang at de ikke får vasket seg skikkelig. Når de skal slikke seg, så kommer kragen i veien og de ender bare opp med å slikke på den. De har løst det med å klippe henne på problemområdene og når de ikke stiller henne ut, går det helt fint. Hun får også veldig lett knuter i pelsen, så hun må børstes daglig. Det er litt uvant for meg som har huskatt med semilanghåret pels, han må jeg børste over i forbindelse med røyting, men ellers er pelsen hans så godt som vedlikeholdsfri. Nå er det visst ikke alle sibirkatter som plages med pelsen sånn som hun gjør og jeg tror ikke det er normalen.

Før de kjøpte henne, var de på besøk hos flere testhjem. Det blir anbefalt at man hilser på hos flere og på ulike individer. Både kattunger, hanner og hunner. Søsteren min reagerer noe mer på kattunger, så det kan jo være verdt å være obs på. Mener å ha hørt at noen kan reagere mer på de som ikke er kastrerte/steriliserte, men nå ble jeg usikker på om det faktisk stemmer, eller bare er noe jeg inbiller meg ;)

Uansett lykke til med å finne katten din! Katt er gode greier :ahappy:

PS. Angående det med at katter dreper så mange dyr og er til fare for faunaen, så har vel Bjarne O. Braastad fra NMBU skrevet i boken sin "Katten" at det ikke er forskning som viser at det er tilfelle i Norge. Der anbefales det at så lenge man ikke bor nært et verneverdig våtområde, så kan man fint slippe katten ut.

  • Like 1
Skrevet

Finner ikke dokumentaren nå, men for ikke så lenge siden gikk det en dokumentar på NRK som het "Kattens hemmelige liv". Der viste de feks hvordan katter i nabolag organiserte seg i forhold til utetid og områder. To katter kunne feks dele samme område, men de var ute til forskjellige tider. Få katter jaktet/fanget bytte, de aller fleste kom hjem for å spise og hadde ikke behovet for å fange noe :) Veldig spennende dokumentar :)

  • Like 3
Skrevet

Var det der de tracket kattene og lot de gå med kamera, samt så hvor de gikk i ulike farger på kart etterpå? Sett ett par episoder av det, og det var veldig interessant. Fikk lyst til å gjøre det samme med de tre her, for veit Ti gris har litt større område, mens damene holder seg mest her, går evt bort til nabogarasjen/søpledunkene. Tror jeg

  • Like 1
Skrevet

De to hellige birmaene vi hadde da jeg var liten, var utekatter hele livet, og vi mistet en av dem en gang. Da hadde han forvillet seg på oversiden av et byggefelt hvor det var bråkete maskiner som holdt på om dagen, og så var det noen som så ham vandre hvileløst rundt og tenkte at "jamen dette er jo en rasekatt, han skal sikkert ikke være ute om natten", så de tok ham inn, de. :lol:  Mamma og pappa begynte å bli lett bekymret etter noen dager, og plutselig dukket det jammen opp "katt funnet"-plakater med bilde av Albert :lol: 

De kom av og til inn med hele og halve ekorn til oss. Jeg glemmer aldri da jeg fant et halvt ekorn (hele bakparten) bak spisebordet. :blink: Det var rimelig makabert.

Minion kom aldri hjem med gaver til oss det trekvarte året han var utekatt. Like greit. :P 

Skrevet
20 minutter siden, ChristinB skrev:

Det er ingen vits i å bedømme ut i fra bilder. Jeg kan også finne bilder av mine der de ser ut som noe annet, fordi de i fokus og lek med viftepinne får kulerunde øyne og veldig høye, allerte ører, mens den samme katten kan se ut som en orientaler når den slapper veldig av. Ikke heller føler jeg at jeg må bevise med selv? 

Likevel, ut i fra bildene dine, ville jeg sagt at det kan være to skogkatter, en sør-europeisk skogkatt (nedover Europa er det veldig ymse typer og mange som ikke holder mål her oppe..) og som ikke er skogkatter. 

Jeg har ingen mening om katter som likner skogkatter. Jeg har en mening om påstanden om at skogkatten ligner en huskatt. Størstedelen av første innlegget mitt omhandlet likevel problemstilling å skaffe rasekatt eller huskatt, men det er vel uinteressant det og, siden det er du som er over snittet interessert i katter.

 

Dessuten heter det sphynx og ikke shinx. Uttales sfynks

Siste først: Jeg vet det, jeg aner ikke hvor jeg hadde huet og fingra hen der ;)

Det var du som slang ut en påstand om at skogkattrasene ikke ligner huskatter, så da har du jo noe å bevise. Jeg kan påstå at katten min drikker julebrus og spiser pepperkaker til jeg blir blå i fjeset, men dersom jeg ikke kan, eller vil, bevise det ved oppfordring, så er det bare en påstand uten belegg, og troverdigheten blir deretter. 

Jeg vet det er vanskelig å bedømme ut fra bilder, men det var litt av poenget. En som er ute etter å stjele en katt har ikke tid eller anledning til å studere katten nøye for å se hvor øra sitter. Jeg valgte dog bilder hvor kattene ser nokså avslappet, men våkne ut, bilder av typen jeg selv synes er enklest å bedømme. Jeg hadde satt pris på om du kunne fortelle nøyaktig hva du mener i forhold til kattene jeg har vist. Altså, fra øverst til nederst. Og gjerne begrunne din bedømming. Jeg spør faktisk ikke om dette bare for å sette deg fast, selv om jeg skal innrømme at det var den umiddelbare motivasjonen. Men jeg er faktisk interessert, jeg er kattenerd, og dette er spennende for meg.

Nå er det ingen her, som jeg har sett, som direkte har skrevet at huskatter og skogkatter er kliss like i alle sammenhenger. Det jeg skrev var at skogkatter har jevnlig over mange år blitt blandet med huskatter, og at mange huskatter derfor ligner skogkatter. At de ikke gjør det for oppdrettere av rasen er nå greit, men de er det relativt få av. 

Ikke så hårsår nå. Jeg skrev ikke at din mening ikke var interessant i forhold til alt annet, bare at du som oppdretter kan FOR godt forskjellene på skogkatter og huskatter som ligner disse, noe som gjør din mening for spesialisert i forhold til Svarte-Petter på jakt etter katter å stjele. Resten av ditt startinnlegg er interessant, selv om jeg velger å ikke kommentere det. Den delen om innekatter er jeg ikke enig i, det har jeg uttrykt tidligere, og så ingen grunn til å gjenta, resten er jeg stort sett enig i. 

Skrevet

Jeg har sett min del NFO (Norsk Skogkatt)  på utstilling ettersom denne rasen var direkte konkurrenter til mine katter, og for å si det sånn så skal de være rimelig ekstreme i typen før jeg klarer å skille de fra en gjennomsnittlig langhåret huskatt...

Fra bildene til Lene_S vil jeg si at bilde nummer 2 er NFO i alle fall, ut i fra det trekantede hodet. Resten kan være alt fra hummer til kanari i mine øyne :p

Skrevet
29 minutter siden, ChristinB skrev:

Var det der de tracket kattene og lot de gå med kamera, samt så hvor de gikk i ulike farger på kart etterpå? Sett ett par episoder av det, og det var veldig interessant. Fikk lyst til å gjøre det samme med de tre her, for veit Ti gris har litt større område, mens damene holder seg mest her, går evt bort til nabogarasjen/søpledunkene. Tror jeg

Jepp! :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...