Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Så alle hunder som ikke tar ethvert nytt miljø på strak labb er skrøpelige i topplokket? Da er det ikke mye å samle på som jeg har sett ihvertfall...

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Først så vil jeg vennlig bare si at dette er en opphetet diskusjon på forumet her og du må derfor stålsette deg på sterke meninger og kanskje få noen svar som kan virke litt frekke. Det er dessve

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke lit

Du vet, at det å kjøpe valp betyr ikke at man må kjøpe et bur i tillegg. Er mange som tror disse to henger sammen, og kjøper bur helt ukritisk.  Må du absolutt ha hunden i bur inne så kjøper du s

Posted Images

Skrevet

Det er greit at det er sterke meninger om dette. Og synes det er veldig bra at noen svarer saklig og fint på det ts spør om. Det er helt unødvendig å være frekk, og usaklig. SKJERP DERE!!!

 

Til TS håper du har fått et greit og fornuftig svar på dine spørsmål.Og lykke til med valpen.

  • Like 5
Skrevet

For å si det på en annen måte - for en normalt sammenskrudd hund uten store redsler vil det ikke være nødvendig med tilvenning til bruk av bur ut over å la dem få den tilvenningen ved vanlig bilkjøring.

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, Line skrev:

For å si det på en annen måte - for en normalt sammenskrudd hund uten store redsler vil det ikke være nødvendig med tilvenning til bruk av bur ut over å la dem få den tilvenningen ved vanlig bilkjøring.

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. Noen er tryggere med tilvenning, noen ikke. Det gjelder vel en del av hverdagsopplevelsene til mange hunder, uansett hva det er snakk om. Ja, med unntak av de som har rett samenskrudde hunder da. Hvem nå det er.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen.

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Skrevet
11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke litt tid på å akseptere at de faktisk sitter i bur. Det har ikke noe med at de er redde, men at de ikke VIL være inne i buret.

Alle hunder er ikke like, og selv om man trenger å bruke tid på å tilvenne hunden bur, betyr ikke det at hunden er skrøpelig mentalt.

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Ja, jeg er helt enig i det. Men jeg velger å tro at det ikke er noe mindre behov for tilvenning og trygghet i bilburet kontra et innebur, tvert imot kanskje mer, siden bilburet er i bevegelse.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Catva skrev:

Takk for alle svar. Som førstegangs hundeeier er det mye å sette seg inn i. Forstår at folk har ulike meninger omkring dette emnet, men syns det e sårt når en kommer med sure/frekke kommentarer. Forklar meg heller hvorfor dere er imot bur, slik at jeg kan ta et valg utifra det :-) Vi har katt, så for vår del må vi sikre ting her hjemme slik at katt og hund blir vant til hverandre og har det trygt begge to. Det blir nok til at hunden får være i gangen oppe, og at vi venner den til å sove i bur om natta(med åpen dør) Buret skal være en god og trygg plass hvor valpen kan trekke seg tilbake :-) 

Jeg regner med at minst en av dere vil være hjemme med valpen den først tiden? Man skal jo ikke la en valp være hjemme alene i flere timer sånn med en gang ;) I løpet av de dagene vil katt og valp venne seg til hverandre. Vi hadde 10 katter da vil fikk Ayla, som er en litt stor chi, og da omtrent samme size som din valp, kanskje litt mindre. Det var null problem. De fant greit ut av det på egenhånd, mer eller mindre uten vår innblanding. Joda, kattene lappa til Ayla (noen av dem gjør det ennå), men det er sånn dyr snakker sammen, det er ikke så alvorlig som det ser ut. Litt lyd må du regne med, fra dem begge, fresing fra den ene og sutring fra den andre, men det er sånt de må gjennom for å finne sin plass i forhold til hverandre ;)

13 minutter siden, simira skrev:

Det er veldig fint for dere som har sluppet tilvenning i bur, men nå er det nå en gang slik at hunder er forskjellige og noen hunder trenger det. Det er ikke et argument for burbruk innendørs, men "jeg kasta hunden rett i bilburet og det har aldri vært et problem" er ikke nødvendigvis faktum for alle. Vi gjorde det med Kovu, og han ble ikke komfortabel med å gå inn i bilburet før nå i år (og jeg aner fortsatt ikke hva som snudde det), selv om han aksepterer de fleste situasjoner helt greit.

Helt enig. Det er en merkelig holdning blant enkelte her på forumet; det som gjelder min hund, eller som jeg har erfart, er det eneste alternativet og et faktum som gjelder alt og alle. Snåle greier!

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Har du tatt generaliseringskurs, eller? Først takler alle hunder å bare blir pælma inn i et bur, for det gjør jo din, og nå er alle som ikke er som din skrøpelige. Pussig holdning til verden, må jeg si.

Kan fortelle at Ayla ikke liker bur. Hun har et innebur som kun har brukt den ene gangen vi tok det med hjemmefra. Hjemme er det kattene som bruker det. Hun forbinder dog bur med bilkjøring, som hun ikke liker, fordi hun blir bilsyk. Har ennå ikke klart å tilvenne henne bur. Men hun er vel skrøpelig da, som ikke synes det er det minste morsomt å blir bilsyk :blink:

  • Like 2
Skrevet

Skjønner godt du lurer på dette med burbruk, det har jo blitt veldig vanlig nå. Vi bruker ikke bur til den eldste og hadde ingen planer om å bruke det til valpen heller. Men så viste det seg at eldstemann er litt mer bitch enn vi trodde og den stakkars lille valpen såvidt får se på henne før hu kjefter henne huden full. Da hun fikk løpetid begynte hun å ri på valpen som en gal, og da hadde vi ikke annet valg - valpen måtte sperres inne.

Løsningen ble et åpent bur med kompostgrinder rundt. Det tar fryktelig mye plass i stua og er særs lite pent, men nå får hun iallefall ligge i fred.

Når det er sagt så kan dere jo se an hvordan katten og valpen går overens? Antakeligvis går det veldig mye bedre enn for oss. 

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Skrevet

Hvorfor sier dere som har måttet venne hundene deres til bur at vi andre "pælma våre" rett inn i buret? Det tviler jeg på at noen her gjør. Jeg ber mine derimot om å hoppe inn. Stikkordet er: "Værsågod." Jeg foreslår at dere også ser bittelitt på hvordan dere formulerer dere. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

  • Like 3
Skrevet
17 minutter siden, Tempus skrev:

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

  • Like 2
Skrevet
1 minutt siden, Margrete skrev:

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

Men de er bortskjemte, og det vet du :lol: 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Tenkte ikke over engang at "slengt inn" kom til å bli tatt bokstavelig, det er rett og slett sånn jeg prater og var på ingen måte ment som et angrep ;) 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. 

Tja, jeg har en whippet som ikke er enig i det. Bur i stua går ikke. Hun nekter å være innestengt, enten det er i bur eller kompostgrind. Hun kan ikke være alene hjemme om hun er innestengt. Begynner å stresse, pipe og hyle veldig raskt. Løs derimot, det går greit(nå har vi ikke prøvd så lenge da, siden hun er en ramp enda så jeg tørr ikke gå i fra henne for lenge i tilfelle hun finner på noe tull og ødelegger), men bur i bil går helt fint. Der kan jeg gå i fra henne uten at hun syter i det hele tatt. Legger seg bare ned og sover. Men ja, hun er jo mynde da, de er litt sære :P

Skrevet

Jeg har alltid vært burmotstander. 
Da hund nr 3 kom i hus i februar var jeg nødt. Den eldste tispa har en kort "intimsone" og jeg var ikke helt trygg på å la alle være løse sammen alene. 

Løsningen min ble denne. Her har han plass til å skifte underlag og til å bevege seg.

Nå er han blitt 10 mnd og for kortere tidsrom på dagtiid om de skal være alene er han løs sammen med de andre. Regner med om ikke så altfor lenge at han skal få være helt løs alltid.

På natta er alle hundene løse litt rundt omkring i huset. 

 

 

12027812_10153030747602105_3250126182480706139_n.jpg

  • Like 4
Skrevet

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Skrevet
21 minutter siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min hund sover på rommet mitt om natten, og jeg har aldri blitt forstyrret av at han flytter seg eller kommer opp i senga eller nesten deiser ned ved siden av meg. :) Han rusler jo ikke rundt akkurat, han sover, og flytter seg innimellom når han føler for det. Må han ut derimot, da blir jeg behørig vekket og han løper frem og tilbake og piper, så det er ikke mulig å misforstå.

Skrevet
23 minutter siden, Anilex skrev:

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Jeg vet ikke hva du legger i å tusle rundt om natten, men mine hunder ligger på soverommet mitt, og døra ut til kjøkkenet står åpen. De ligger begge to på soverommet mitt hele natta, de går aldri ut av soverommet. Hannhunden ligger stort sett enten i hundesenga si, eller på gulvet under det åpne vinduet. Han bytter på de to liggestedene. Tispa er mer urolig, men holder seg fortsatt inne på soverommet. Hun ligger i senga mi, men hopper oftest ned for å ligge i hundesenga si, eller ligge på gulvet der det er kaldere. Hun varierer mao liggeunderlag ofte i løpet av natta. Det synes jeg hun skal få gjøre om hun vil det. Og siden de begge holder seg inne på soverommet mitt gjennom hele natta, så merker jeg jo fort om de plutselig må ut pga dårlig mage eller noe slikt. 

Skrevet

Jeg skrev tusle rundt fordi det stod nevnt her i tråden. Hva andre legger i det vet jeg ikke, men hos meg tenker jeg det som  "opp i sengen, ned av sengen, ut på kjøkkenet, ta en runde i stua, tilbake på soverommet osv." Mine flytter jo også på seg om natten, litt under dyna, litt over dyna, ned i fotenden og inntil magen. Så lenge det ikke blir for mye tråkking på meg er det greit. Ned av sengen betyr at noe er feil. Men nå er jo mine hunder 5 kilo, det kvalifiserer vel omtrent som det samme som at @Siri sine hunder holder seg på rommet. 

Skrevet
1 time siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min sover også på soverommet, og veksler mellom senga si, senga vår (fotenden) og gulvet. Ingen rusling utover det :) Vi sover som oftest med soveromsdøra åpen, og en sjelden gang har han lagt seg der. Eneste er at han rusler ut og sover litt i stua når samboer kommer hjem fra nattevakt siden han som oftest spiser litt, men så blir hunden med og legger seg igjen når samboer legger seg :) Opplever ingen uro rundt dette, men han er en polarhund med tykk pels, så syns det at han bytter liggeplass iblant er helt å forvente :) 

Skrevet

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke :) 

Skrevet
4 minutter siden, ida skrev:

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke :) 

Så lenge det ikke plager deg er det jo heller ikke noe problem. Jeg sover veldig lett, og om hundene begynner å romstere for mye, så våkner jeg, og da må jeg typisk på do og da vil junioren ut også.. Ja da er vi våkne alle mann da :blink:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...