Gå til innhold
Hundesonen.no

Innebur


Catva
 Share

Recommended Posts

4 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Så alle hunder som ikke tar ethvert nytt miljø på strak labb er skrøpelige i topplokket? Da er det ikke mye å samle på som jeg har sett ihvertfall...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Først så vil jeg vennlig bare si at dette er en opphetet diskusjon på forumet her og du må derfor stålsette deg på sterke meninger og kanskje få noen svar som kan virke litt frekke. Det er dessve

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke lit

Du vet, at det å kjøpe valp betyr ikke at man må kjøpe et bur i tillegg. Er mange som tror disse to henger sammen, og kjøper bur helt ukritisk.  Må du absolutt ha hunden i bur inne så kjøper du s

Posted Images

Det er greit at det er sterke meninger om dette. Og synes det er veldig bra at noen svarer saklig og fint på det ts spør om. Det er helt unødvendig å være frekk, og usaklig. SKJERP DERE!!!

 

Til TS håper du har fått et greit og fornuftig svar på dine spørsmål.Og lykke til med valpen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Line skrev:

For å si det på en annen måte - for en normalt sammenskrudd hund uten store redsler vil det ikke være nødvendig med tilvenning til bruk av bur ut over å la dem få den tilvenningen ved vanlig bilkjøring.

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. Noen er tryggere med tilvenning, noen ikke. Det gjelder vel en del av hverdagsopplevelsene til mange hunder, uansett hva det er snakk om. Ja, med unntak av de som har rett samenskrudde hunder da. Hvem nå det er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen.

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke litt tid på å akseptere at de faktisk sitter i bur. Det har ikke noe med at de er redde, men at de ikke VIL være inne i buret.

Alle hunder er ikke like, og selv om man trenger å bruke tid på å tilvenne hunden bur, betyr ikke det at hunden er skrøpelig mentalt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Ja, jeg er helt enig i det. Men jeg velger å tro at det ikke er noe mindre behov for tilvenning og trygghet i bilburet kontra et innebur, tvert imot kanskje mer, siden bilburet er i bevegelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Catva skrev:

Takk for alle svar. Som førstegangs hundeeier er det mye å sette seg inn i. Forstår at folk har ulike meninger omkring dette emnet, men syns det e sårt når en kommer med sure/frekke kommentarer. Forklar meg heller hvorfor dere er imot bur, slik at jeg kan ta et valg utifra det :-) Vi har katt, så for vår del må vi sikre ting her hjemme slik at katt og hund blir vant til hverandre og har det trygt begge to. Det blir nok til at hunden får være i gangen oppe, og at vi venner den til å sove i bur om natta(med åpen dør) Buret skal være en god og trygg plass hvor valpen kan trekke seg tilbake :-) 

Jeg regner med at minst en av dere vil være hjemme med valpen den først tiden? Man skal jo ikke la en valp være hjemme alene i flere timer sånn med en gang ;) I løpet av de dagene vil katt og valp venne seg til hverandre. Vi hadde 10 katter da vil fikk Ayla, som er en litt stor chi, og da omtrent samme size som din valp, kanskje litt mindre. Det var null problem. De fant greit ut av det på egenhånd, mer eller mindre uten vår innblanding. Joda, kattene lappa til Ayla (noen av dem gjør det ennå), men det er sånn dyr snakker sammen, det er ikke så alvorlig som det ser ut. Litt lyd må du regne med, fra dem begge, fresing fra den ene og sutring fra den andre, men det er sånt de må gjennom for å finne sin plass i forhold til hverandre ;)

13 minutter siden, simira skrev:

Det er veldig fint for dere som har sluppet tilvenning i bur, men nå er det nå en gang slik at hunder er forskjellige og noen hunder trenger det. Det er ikke et argument for burbruk innendørs, men "jeg kasta hunden rett i bilburet og det har aldri vært et problem" er ikke nødvendigvis faktum for alle. Vi gjorde det med Kovu, og han ble ikke komfortabel med å gå inn i bilburet før nå i år (og jeg aner fortsatt ikke hva som snudde det), selv om han aksepterer de fleste situasjoner helt greit.

Helt enig. Det er en merkelig holdning blant enkelte her på forumet; det som gjelder min hund, eller som jeg har erfart, er det eneste alternativet og et faktum som gjelder alt og alle. Snåle greier!

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Har du tatt generaliseringskurs, eller? Først takler alle hunder å bare blir pælma inn i et bur, for det gjør jo din, og nå er alle som ikke er som din skrøpelige. Pussig holdning til verden, må jeg si.

Kan fortelle at Ayla ikke liker bur. Hun har et innebur som kun har brukt den ene gangen vi tok det med hjemmefra. Hjemme er det kattene som bruker det. Hun forbinder dog bur med bilkjøring, som hun ikke liker, fordi hun blir bilsyk. Har ennå ikke klart å tilvenne henne bur. Men hun er vel skrøpelig da, som ikke synes det er det minste morsomt å blir bilsyk :blink:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du lurer på dette med burbruk, det har jo blitt veldig vanlig nå. Vi bruker ikke bur til den eldste og hadde ingen planer om å bruke det til valpen heller. Men så viste det seg at eldstemann er litt mer bitch enn vi trodde og den stakkars lille valpen såvidt får se på henne før hu kjefter henne huden full. Da hun fikk løpetid begynte hun å ri på valpen som en gal, og da hadde vi ikke annet valg - valpen måtte sperres inne.

Løsningen ble et åpent bur med kompostgrinder rundt. Det tar fryktelig mye plass i stua og er særs lite pent, men nå får hun iallefall ligge i fred.

Når det er sagt så kan dere jo se an hvordan katten og valpen går overens? Antakeligvis går det veldig mye bedre enn for oss. 

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor sier dere som har måttet venne hundene deres til bur at vi andre "pælma våre" rett inn i buret? Det tviler jeg på at noen her gjør. Jeg ber mine derimot om å hoppe inn. Stikkordet er: "Værsågod." Jeg foreslår at dere også ser bittelitt på hvordan dere formulerer dere. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Tempus skrev:

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Margrete skrev:

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

Men de er bortskjemte, og det vet du :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Tenkte ikke over engang at "slengt inn" kom til å bli tatt bokstavelig, det er rett og slett sånn jeg prater og var på ingen måte ment som et angrep ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. 

Tja, jeg har en whippet som ikke er enig i det. Bur i stua går ikke. Hun nekter å være innestengt, enten det er i bur eller kompostgrind. Hun kan ikke være alene hjemme om hun er innestengt. Begynner å stresse, pipe og hyle veldig raskt. Løs derimot, det går greit(nå har vi ikke prøvd så lenge da, siden hun er en ramp enda så jeg tørr ikke gå i fra henne for lenge i tilfelle hun finner på noe tull og ødelegger), men bur i bil går helt fint. Der kan jeg gå i fra henne uten at hun syter i det hele tatt. Legger seg bare ned og sover. Men ja, hun er jo mynde da, de er litt sære :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært burmotstander. 
Da hund nr 3 kom i hus i februar var jeg nødt. Den eldste tispa har en kort "intimsone" og jeg var ikke helt trygg på å la alle være løse sammen alene. 

Løsningen min ble denne. Her har han plass til å skifte underlag og til å bevege seg.

Nå er han blitt 10 mnd og for kortere tidsrom på dagtiid om de skal være alene er han løs sammen med de andre. Regner med om ikke så altfor lenge at han skal få være helt løs alltid.

På natta er alle hundene løse litt rundt omkring i huset. 

 

 

12027812_10153030747602105_3250126182480706139_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min hund sover på rommet mitt om natten, og jeg har aldri blitt forstyrret av at han flytter seg eller kommer opp i senga eller nesten deiser ned ved siden av meg. :) Han rusler jo ikke rundt akkurat, han sover, og flytter seg innimellom når han føler for det. Må han ut derimot, da blir jeg behørig vekket og han løper frem og tilbake og piper, så det er ikke mulig å misforstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Anilex skrev:

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Jeg vet ikke hva du legger i å tusle rundt om natten, men mine hunder ligger på soverommet mitt, og døra ut til kjøkkenet står åpen. De ligger begge to på soverommet mitt hele natta, de går aldri ut av soverommet. Hannhunden ligger stort sett enten i hundesenga si, eller på gulvet under det åpne vinduet. Han bytter på de to liggestedene. Tispa er mer urolig, men holder seg fortsatt inne på soverommet. Hun ligger i senga mi, men hopper oftest ned for å ligge i hundesenga si, eller ligge på gulvet der det er kaldere. Hun varierer mao liggeunderlag ofte i løpet av natta. Det synes jeg hun skal få gjøre om hun vil det. Og siden de begge holder seg inne på soverommet mitt gjennom hele natta, så merker jeg jo fort om de plutselig må ut pga dårlig mage eller noe slikt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev tusle rundt fordi det stod nevnt her i tråden. Hva andre legger i det vet jeg ikke, men hos meg tenker jeg det som  "opp i sengen, ned av sengen, ut på kjøkkenet, ta en runde i stua, tilbake på soverommet osv." Mine flytter jo også på seg om natten, litt under dyna, litt over dyna, ned i fotenden og inntil magen. Så lenge det ikke blir for mye tråkking på meg er det greit. Ned av sengen betyr at noe er feil. Men nå er jo mine hunder 5 kilo, det kvalifiserer vel omtrent som det samme som at @Siri sine hunder holder seg på rommet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min sover også på soverommet, og veksler mellom senga si, senga vår (fotenden) og gulvet. Ingen rusling utover det :) Vi sover som oftest med soveromsdøra åpen, og en sjelden gang har han lagt seg der. Eneste er at han rusler ut og sover litt i stua når samboer kommer hjem fra nattevakt siden han som oftest spiser litt, men så blir hunden med og legger seg igjen når samboer legger seg :) Opplever ingen uro rundt dette, men han er en polarhund med tykk pels, så syns det at han bytter liggeplass iblant er helt å forvente :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, ida skrev:

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke :) 

Så lenge det ikke plager deg er det jo heller ikke noe problem. Jeg sover veldig lett, og om hundene begynner å romstere for mye, så våkner jeg, og da må jeg typisk på do og da vil junioren ut også.. Ja da er vi våkne alle mann da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...