Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Så alle hunder som ikke tar ethvert nytt miljø på strak labb er skrøpelige i topplokket? Da er det ikke mye å samle på som jeg har sett ihvertfall...

  • Like 1
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Først så vil jeg vennlig bare si at dette er en opphetet diskusjon på forumet her og du må derfor stålsette deg på sterke meninger og kanskje få noen svar som kan virke litt frekke. Det er dessve

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke lit

Du vet, at det å kjøpe valp betyr ikke at man må kjøpe et bur i tillegg. Er mange som tror disse to henger sammen, og kjøper bur helt ukritisk.  Må du absolutt ha hunden i bur inne så kjøper du s

Posted Images

Skrevet

Det er greit at det er sterke meninger om dette. Og synes det er veldig bra at noen svarer saklig og fint på det ts spør om. Det er helt unødvendig å være frekk, og usaklig. SKJERP DERE!!!

 

Til TS håper du har fått et greit og fornuftig svar på dine spørsmål.Og lykke til med valpen.

  • Like 5
Skrevet

For å si det på en annen måte - for en normalt sammenskrudd hund uten store redsler vil det ikke være nødvendig med tilvenning til bruk av bur ut over å la dem få den tilvenningen ved vanlig bilkjøring.

  • Like 4
Skrevet
5 minutter siden, Line skrev:

For å si det på en annen måte - for en normalt sammenskrudd hund uten store redsler vil det ikke være nødvendig med tilvenning til bruk av bur ut over å la dem få den tilvenningen ved vanlig bilkjøring.

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. Noen er tryggere med tilvenning, noen ikke. Det gjelder vel en del av hverdagsopplevelsene til mange hunder, uansett hva det er snakk om. Ja, med unntak av de som har rett samenskrudde hunder da. Hvem nå det er.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Mens det å stenge dem inne i et tilsvarende bur i huset er traumatisk, grusomt og særdeles problematisk, skal man tro enkelte. Forstå meg rett, jeg synes ikke det er riktig å sperre hunden i bur i timesvis heller. Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen.

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Skrevet
11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Nå er det vel kanskje ikke sånn at alle som trenger burtilvenning er redde? Det kan hende de protesterer, skriker og hyler fordi de plutselig er innesperret, og da kan det hende de trenger å bruke litt tid på å akseptere at de faktisk sitter i bur. Det har ikke noe med at de er redde, men at de ikke VIL være inne i buret.

Alle hunder er ikke like, og selv om man trenger å bruke tid på å tilvenne hunden bur, betyr ikke det at hunden er skrøpelig mentalt.

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Forskjellen er irrelevant for hunden, men bur i bil har med sikkerhet og gjøre og er lovpålagt.

Ja, jeg er helt enig i det. Men jeg velger å tro at det ikke er noe mindre behov for tilvenning og trygghet i bilburet kontra et innebur, tvert imot kanskje mer, siden bilburet er i bevegelse.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Catva skrev:

Takk for alle svar. Som førstegangs hundeeier er det mye å sette seg inn i. Forstår at folk har ulike meninger omkring dette emnet, men syns det e sårt når en kommer med sure/frekke kommentarer. Forklar meg heller hvorfor dere er imot bur, slik at jeg kan ta et valg utifra det :-) Vi har katt, så for vår del må vi sikre ting her hjemme slik at katt og hund blir vant til hverandre og har det trygt begge to. Det blir nok til at hunden får være i gangen oppe, og at vi venner den til å sove i bur om natta(med åpen dør) Buret skal være en god og trygg plass hvor valpen kan trekke seg tilbake :-) 

Jeg regner med at minst en av dere vil være hjemme med valpen den først tiden? Man skal jo ikke la en valp være hjemme alene i flere timer sånn med en gang ;) I løpet av de dagene vil katt og valp venne seg til hverandre. Vi hadde 10 katter da vil fikk Ayla, som er en litt stor chi, og da omtrent samme size som din valp, kanskje litt mindre. Det var null problem. De fant greit ut av det på egenhånd, mer eller mindre uten vår innblanding. Joda, kattene lappa til Ayla (noen av dem gjør det ennå), men det er sånn dyr snakker sammen, det er ikke så alvorlig som det ser ut. Litt lyd må du regne med, fra dem begge, fresing fra den ene og sutring fra den andre, men det er sånt de må gjennom for å finne sin plass i forhold til hverandre ;)

13 minutter siden, simira skrev:

Det er veldig fint for dere som har sluppet tilvenning i bur, men nå er det nå en gang slik at hunder er forskjellige og noen hunder trenger det. Det er ikke et argument for burbruk innendørs, men "jeg kasta hunden rett i bilburet og det har aldri vært et problem" er ikke nødvendigvis faktum for alle. Vi gjorde det med Kovu, og han ble ikke komfortabel med å gå inn i bilburet før nå i år (og jeg aner fortsatt ikke hva som snudde det), selv om han aksepterer de fleste situasjoner helt greit.

Helt enig. Det er en merkelig holdning blant enkelte her på forumet; det som gjelder min hund, eller som jeg har erfart, er det eneste alternativet og et faktum som gjelder alt og alle. Snåle greier!

7 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Veldig glad for det ja. Det må være et slit å ha bikkjer som er så skrøpelige i topplokket at de må tilvennes hver minste lille ting.

Har du tatt generaliseringskurs, eller? Først takler alle hunder å bare blir pælma inn i et bur, for det gjør jo din, og nå er alle som ikke er som din skrøpelige. Pussig holdning til verden, må jeg si.

Kan fortelle at Ayla ikke liker bur. Hun har et innebur som kun har brukt den ene gangen vi tok det med hjemmefra. Hjemme er det kattene som bruker det. Hun forbinder dog bur med bilkjøring, som hun ikke liker, fordi hun blir bilsyk. Har ennå ikke klart å tilvenne henne bur. Men hun er vel skrøpelig da, som ikke synes det er det minste morsomt å blir bilsyk :blink:

  • Like 2
Skrevet

Skjønner godt du lurer på dette med burbruk, det har jo blitt veldig vanlig nå. Vi bruker ikke bur til den eldste og hadde ingen planer om å bruke det til valpen heller. Men så viste det seg at eldstemann er litt mer bitch enn vi trodde og den stakkars lille valpen såvidt får se på henne før hu kjefter henne huden full. Da hun fikk løpetid begynte hun å ri på valpen som en gal, og da hadde vi ikke annet valg - valpen måtte sperres inne.

Løsningen ble et åpent bur med kompostgrinder rundt. Det tar fryktelig mye plass i stua og er særs lite pent, men nå får hun iallefall ligge i fred.

Når det er sagt så kan dere jo se an hvordan katten og valpen går overens? Antakeligvis går det veldig mye bedre enn for oss. 

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Skrevet

Hvorfor sier dere som har måttet venne hundene deres til bur at vi andre "pælma våre" rett inn i buret? Det tviler jeg på at noen her gjør. Jeg ber mine derimot om å hoppe inn. Stikkordet er: "Værsågod." Jeg foreslår at dere også ser bittelitt på hvordan dere formulerer dere. Angrep er ikke alltid det beste forsvar.

  • Like 3
Skrevet
17 minutter siden, Tempus skrev:

Og til dere som mener at enhver hund burde tåle (uten tilvenning) å bli slengt inn i bilbur og lignende uten problemer - det gjelder absolutt ikke alle. Den eldste vår klarer å være hjemme aleine en arbeidsdag, men dersom hu vet vi er i rommet ved siden av er det ikke aktuelt. Hu hyler og styrer til vi kommer inn igjen. Ikke fordi hu er redd, men fordi hu ikke gidder å være i et annet rom. Ser for meg det samme kan skje med bilbur o.l.

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

  • Like 2
Skrevet
1 minutt siden, Margrete skrev:

Altså, Nix og Asti ville heller aldri godta slik behandling :P Stengt ute fra flokken slik da, jeg kan stenge de vekk bak en grind, men aldri med lukkede dører. Det er alt for langt utenfor reglementet til at det ok! (jeg kan gå på do alene altså!)

Men de er bortskjemte, og det vet du :lol: 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, Line skrev:

Hvorfor slikt ordbruk? Er det noen som snakker om å slenge hunder noe sted? Angrep er det beste forsvar?

Men om hunden deres ikke kan være i et annet rom når dere er hjemme så er den enten bortskjemt eller den kan ha en mild form for separasjonsangst. 

Tenkte ikke over engang at "slengt inn" kom til å bli tatt bokstavelig, det er rett og slett sånn jeg prater og var på ingen måte ment som et angrep ;) 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Men for hunden er jeg ikke helt sikker på om den opplever så veldig stor forskjell på det buret om det er i stua eller i bilen. 

Tja, jeg har en whippet som ikke er enig i det. Bur i stua går ikke. Hun nekter å være innestengt, enten det er i bur eller kompostgrind. Hun kan ikke være alene hjemme om hun er innestengt. Begynner å stresse, pipe og hyle veldig raskt. Løs derimot, det går greit(nå har vi ikke prøvd så lenge da, siden hun er en ramp enda så jeg tørr ikke gå i fra henne for lenge i tilfelle hun finner på noe tull og ødelegger), men bur i bil går helt fint. Der kan jeg gå i fra henne uten at hun syter i det hele tatt. Legger seg bare ned og sover. Men ja, hun er jo mynde da, de er litt sære :P

Skrevet

Jeg har alltid vært burmotstander. 
Da hund nr 3 kom i hus i februar var jeg nødt. Den eldste tispa har en kort "intimsone" og jeg var ikke helt trygg på å la alle være løse sammen alene. 

Løsningen min ble denne. Her har han plass til å skifte underlag og til å bevege seg.

Nå er han blitt 10 mnd og for kortere tidsrom på dagtiid om de skal være alene er han løs sammen med de andre. Regner med om ikke så altfor lenge at han skal få være helt løs alltid.

På natta er alle hundene løse litt rundt omkring i huset. 

 

 

12027812_10153030747602105_3250126182480706139_n.jpg

  • Like 4
Skrevet

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Skrevet
21 minutter siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min hund sover på rommet mitt om natten, og jeg har aldri blitt forstyrret av at han flytter seg eller kommer opp i senga eller nesten deiser ned ved siden av meg. :) Han rusler jo ikke rundt akkurat, han sover, og flytter seg innimellom når han føler for det. Må han ut derimot, da blir jeg behørig vekket og han løper frem og tilbake og piper, så det er ikke mulig å misforstå.

Skrevet
23 minutter siden, Anilex skrev:

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Jeg vet ikke hva du legger i å tusle rundt om natten, men mine hunder ligger på soverommet mitt, og døra ut til kjøkkenet står åpen. De ligger begge to på soverommet mitt hele natta, de går aldri ut av soverommet. Hannhunden ligger stort sett enten i hundesenga si, eller på gulvet under det åpne vinduet. Han bytter på de to liggestedene. Tispa er mer urolig, men holder seg fortsatt inne på soverommet. Hun ligger i senga mi, men hopper oftest ned for å ligge i hundesenga si, eller ligge på gulvet der det er kaldere. Hun varierer mao liggeunderlag ofte i løpet av natta. Det synes jeg hun skal få gjøre om hun vil det. Og siden de begge holder seg inne på soverommet mitt gjennom hele natta, så merker jeg jo fort om de plutselig må ut pga dårlig mage eller noe slikt. 

Skrevet

Jeg skrev tusle rundt fordi det stod nevnt her i tråden. Hva andre legger i det vet jeg ikke, men hos meg tenker jeg det som  "opp i sengen, ned av sengen, ut på kjøkkenet, ta en runde i stua, tilbake på soverommet osv." Mine flytter jo også på seg om natten, litt under dyna, litt over dyna, ned i fotenden og inntil magen. Så lenge det ikke blir for mye tråkking på meg er det greit. Ned av sengen betyr at noe er feil. Men nå er jo mine hunder 5 kilo, det kvalifiserer vel omtrent som det samme som at @Siri sine hunder holder seg på rommet. 

Skrevet
1 time siden, Anilex skrev:

Litt OT.

Først.. Mine hunder ligger ikke i bur når de er alene hjemme, men har sitt eget rom med innebygd alkove, 2 store åpne bur og gulvplass med barnegrind forran døren. Og de sover i sengen min. 

Men så lurer jeg på. Hvorfor må hundene tusle rundt om natten? Hos meg er det uaktuelt. Om natten sover vi. Nå som jeg bor i hus er det ikke sikkert jeg hadde våknet om hundene hadde vandret rundt, men da hadde jeg heller ikke hatt kontoll på om de ble dårlige, måtte ut etc. Da vi bodde i leilighet hadde jeg aldri fått sove om det var lov å rusle rundt om natten. Om noen hopper ned på gulvet så er det fordi de enten må kaste opp eller MÅ ut. Alt annet er stort sett tull.. Sånn som at unghunden til stadighet skal ut å bjeffe klokka halv to om natten fordi nabokatten romsterer i hagen :blink:

Min sover også på soverommet, og veksler mellom senga si, senga vår (fotenden) og gulvet. Ingen rusling utover det :) Vi sover som oftest med soveromsdøra åpen, og en sjelden gang har han lagt seg der. Eneste er at han rusler ut og sover litt i stua når samboer kommer hjem fra nattevakt siden han som oftest spiser litt, men så blir hunden med og legger seg igjen når samboer legger seg :) Opplever ingen uro rundt dette, men han er en polarhund med tykk pels, så syns det at han bytter liggeplass iblant er helt å forvente :) 

Skrevet

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke :) 

Skrevet
4 minutter siden, ida skrev:

Her kan hundene sove hvor de vil. Jeg sovner stort sett med begge i senga og når jeg våkner, ligger Scilos i sofaen på stua. Om det kvalifiserer til tusling, vet jeg ikke :) 

Så lenge det ikke plager deg er det jo heller ikke noe problem. Jeg sover veldig lett, og om hundene begynner å romstere for mye, så våkner jeg, og da må jeg typisk på do og da vil junioren ut også.. Ja da er vi våkne alle mann da :blink:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...