Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt angrep ettåring i Vestfold


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Herrregud, det er jo helt utrolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side.

Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Er det mulig? Folk altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten sett slik ut selv. Men jeg plagde katten og var litt eldre... Så katten levde videre.

Jeg måtte lime over øyet, nesen og kinnet. Men var så ung at jeg har "vokst ut" av arrene. :P

Edit: bare så det er sagt: jeg vet ikke hva jeg hadde gjort eller foreldrene mine om den fløy på meg uten grunn. Jeg drev å løftet katten etter halen og slikt, tilslutt fikk den nok. og jeg sluttet løfte katten etter halen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en katt som det plutselig svartnet for, hun satte alt av tenner og klør i meg og var ikke til å kjenne igjen. Hun ble utredet hos veterinær og det ble ikke funnet noe galt med henne. I dag lever hun i beste velgående i nytt hjem, 16 år gammel. Det har ikke vært liknende episoder med katten etter at hun ble omplassert. Jeg har hatt katter i veldig mange flere år enn jeg har hatt hund, men min erfaring er at hunder er uendelig mye lettere å lese. Med katter får man ikke like klare tegn (hvis man får noen i det hele tatt) på at nå smeller det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en katt som fløy på med tenner og klør så blodet sprutet. Den katta var ikke god i hodet (og ung), og hun ble avlivet. Jeg har hatt over 20 andre katter, og INGEN har gjort noe lignende dette. Jeg har derimot noen arr etter en annen katt, han gikk til angrep i forsvar (forsvarte hunkatt i løpetid som jeg skulle ta fra ham). Den katten lever selvsagt i beste velgående. Det hører også med til historien at dette er en katt importert fra Kenya i voksen alder og ikke sosialisert som kattunge (var vill) så da godtar man jo litt mer enn fra katter født inn i en familie i min bok i alle fall.

Han var blid som en sol dagen etter og var sitt vanlige kjærlige jeg til han reiste hjem igjen til sin egen familie (han var hos meg på paringsbesøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at folk reagerer på avlivning. Det var et meget alvorlig angrep, og eneste alternativet vil være omplassering. Omplassering av en katt med en sånn historie, i et land som har overflod av katter... I tillegg måtte den jo være innekatt, og dersom den var utekatt fra før så er ikke det en endring som nødvendigvis er ok for en så voksen pus.

Helt sprøtt at eieren fikk hets for å prøve å advare etter ungen hennes beviselig fikk store skader etter et katteangrep. Nei, de fleste katter angriper ikke. Det gjør ikke de fleste hunder heller. Man passer likevel godt på for å holde både barn og hund trygge, og gi dem gode opplevelser sammen. Burde man ikke gjøre det samme med katter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...