Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund


Anna.
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anna. skrev:

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

4 km i skogen da. Oppover og nedover.  

Når jeg går med Labradoren min på 13 km runda kan det lett ta nesten 3 timer. Og han er sliten når jeg kommer hjem da altså! Jeg kan nok også være ganske sliten da. Han går nok mer enn meg når han løper fram og tilbake men... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Khela skrev:

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Jeg synes i vært fall papillon er en fin hund, men usikker på om det kan passe venninna mi på at den skal gå bra med store hunder og unger. (Med at en voksen ser på). Jeg kjenner en papillon og hunden min (labrador) prøver å ikke bry seg om han. Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anna. skrev:

Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kaja skrev:

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare et lite bidrag, men;

Min hund er knøttliten. 3 kg. Hun blir aldri sliten. Hun går og går og går. Den store hunden min derimot, på 20 kg, blir sliten etter 3 timer i marka. Så størrelsen har ikke noe å si på utholdenheten altså. 

Jeg går ganske fort, stort sett 6-7 km/t. Min lille hadde heller ikke vært fornøyd med 2 km i rolig tempo som fast mosjonsmengde. Hun trenger litt tempo og å få løpe og spurte litt. Hvis ikke er hun innmari rastløs inne. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske så enig med @Sprettballen oppi her. Her prøver vi i hvert fall å være ute av huset minst en time hver dag. Hva vi gjør den tiden varierer. Noen dager (2-3 ganger pr mnd) brukes tiden mye til å være rolig, f.eks. når jeg sitter og skravler på kafeen her borte. Det gir mye sanseinntrykk, og krever selvkontroll, og det er faktisk etter de turene Ayla er mest sliten, i huet, fordi det skjer så mye rundt henne. Fysisk, derimot, har vi ennå ikke klart å slite henne helt ut. Ca en gang hver 14. dag går hun en tur på omtrent 11 km, og da hender det at hun sliter ut både to og tre andre bikkjer på veien. Så jeg er, som Sprettballen, tilhenger av variasjon, at man noen dager tenker fysikk, andre dager tenker mentalt, og noen ganger tenker bare ren moro, aka lek med andre hunder.

Variation is the spice of life :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

Hun var ganske klar på at hun ikke ville ha chihuahua eller en så superliten. Hun skal ikke ha noen veskehund! Bare ikke for stor. Også vil hun at hunden skal kunne være med barn/større hunder under tilsyn da, og de aller supersmå rasene kan lett knurre, bite, og sånt. 

Spitzrasene vet jeg lite om, men kan fortelle om dem. 

Jeg kjenner hu veldig godt, hun har tenkt til å trene lydighet og hunden får bli med på det meste av det hun gjør. Hun har hatt hund før, men den var større og og hun eide den sammen med foreldrene. Hun er mye ute, utenom å gå tur også. Hun ville ha en hund som hun kunne stelle mye. :) Det blir nok ganske variert med hvor turene blir, skog, grusveger, osv. Hun kommer nok til å bli med meg på noen turer også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

 

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

Kan nok være mye riktig i det ja. Selv har jeg liten erfaring med de minste, har vokst opp med litt større hunder. 

 

5 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

 

22 minutter siden, Klematis skrev:

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Vet at det ikke er en veskehund, bare noe å forklare litt størrelsen hun ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Anna. skrev:

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...