Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

Skrevet
2 minutter siden, Anna. skrev:

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

Skrevet (endret)

Naboen har en bichon havanais som går én time til og fra jobb hver dag, i tillegg til flere timer lange turer i fjellet i helgene og i feriene. Størrelsen stopper dem ikke, for å si det sånn. :)

Endret av Th3a
Skrevet
3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

4 km i skogen da. Oppover og nedover.  

Når jeg går med Labradoren min på 13 km runda kan det lett ta nesten 3 timer. Og han er sliten når jeg kommer hjem da altså! Jeg kan nok også være ganske sliten da. Han går nok mer enn meg når han løper fram og tilbake men... 

Skrevet

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Skrevet

Tusen takk for svar av alle! 

Tror hun bestemmer seg for bichon havanais. 

Kan sikkert få tips om andre aktuelle raser også så hun får litt å velge i mellom. :) 

Skrevet

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Khela skrev:

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Jeg synes i vært fall papillon er en fin hund, men usikker på om det kan passe venninna mi på at den skal gå bra med store hunder og unger. (Med at en voksen ser på). Jeg kjenner en papillon og hunden min (labrador) prøver å ikke bry seg om han. Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Skrevet
1 minutt siden, Anna. skrev:

Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Skrevet

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Skrevet
19 minutter siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Skrevet
44 minutter siden, Kaja skrev:

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

  • Like 1
Skrevet

Uansett så bør man være ærlig med seg selv om hvor mye hunden faktisk vil få, og ikke hva man har tenkt skal prøve å få til. 2 km/halvtime er veldig lite om det er normalen.

Jeg sier ikke at det er tilfellet her, det er bare som et lite apropos :) 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har bare et lite bidrag, men;

Min hund er knøttliten. 3 kg. Hun blir aldri sliten. Hun går og går og går. Den store hunden min derimot, på 20 kg, blir sliten etter 3 timer i marka. Så størrelsen har ikke noe å si på utholdenheten altså. 

Jeg går ganske fort, stort sett 6-7 km/t. Min lille hadde heller ikke vært fornøyd med 2 km i rolig tempo som fast mosjonsmengde. Hun trenger litt tempo og å få løpe og spurte litt. Hvis ikke er hun innmari rastløs inne. 

  • Like 2
Skrevet

Er ganske så enig med @Sprettballen oppi her. Her prøver vi i hvert fall å være ute av huset minst en time hver dag. Hva vi gjør den tiden varierer. Noen dager (2-3 ganger pr mnd) brukes tiden mye til å være rolig, f.eks. når jeg sitter og skravler på kafeen her borte. Det gir mye sanseinntrykk, og krever selvkontroll, og det er faktisk etter de turene Ayla er mest sliten, i huet, fordi det skjer så mye rundt henne. Fysisk, derimot, har vi ennå ikke klart å slite henne helt ut. Ca en gang hver 14. dag går hun en tur på omtrent 11 km, og da hender det at hun sliter ut både to og tre andre bikkjer på veien. Så jeg er, som Sprettballen, tilhenger av variasjon, at man noen dager tenker fysikk, andre dager tenker mentalt, og noen ganger tenker bare ren moro, aka lek med andre hunder.

Variation is the spice of life :D

Skrevet
5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

Hun var ganske klar på at hun ikke ville ha chihuahua eller en så superliten. Hun skal ikke ha noen veskehund! Bare ikke for stor. Også vil hun at hunden skal kunne være med barn/større hunder under tilsyn da, og de aller supersmå rasene kan lett knurre, bite, og sånt. 

Spitzrasene vet jeg lite om, men kan fortelle om dem. 

Jeg kjenner hu veldig godt, hun har tenkt til å trene lydighet og hunden får bli med på det meste av det hun gjør. Hun har hatt hund før, men den var større og og hun eide den sammen med foreldrene. Hun er mye ute, utenom å gå tur også. Hun ville ha en hund som hun kunne stelle mye. :) Det blir nok ganske variert med hvor turene blir, skog, grusveger, osv. Hun kommer nok til å bli med meg på noen turer også. 

Guest Klematis
Skrevet

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

 

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

Kan nok være mye riktig i det ja. Selv har jeg liten erfaring med de minste, har vokst opp med litt større hunder. 

 

5 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

 

22 minutter siden, Klematis skrev:

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Vet at det ikke er en veskehund, bare noe å forklare litt størrelsen hun ønsker. 

Skrevet
37 minutter siden, Anna. skrev:

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...