Gå til innhold
Hundesonen.no

Reklamasjon hos dyrlege?


pippin
 Share

Recommended Posts

Så... Jeg lurte egentlig på om noen her har fått penger tilbake fra dyrlege pga diverse saker?

Vi var hos en veterinær forrige uke for å sjekke en kul hos Mana. Det var helt greit der, men mannen synes vi begge var ufyselig. Mana har en kul på undersiden av magen. Veterinæren ville ta noen prøver og prøvde uten bedøvelse først. Han stakk Mana med nål 4 ganger uten å få til noe egentlig. Mana var såklart litt urolig og skeptisk men gjorde ikke noe annet enn å bevege litt, trippe litt på bena og snu hodet for å se litt hva han drev på med bak der.

Veterinæren virket ganske nedlatende og redd for at Mana skulle bite. Hun gjorde selvfølgelig ikke det, hun var bare nysgjerrig. Han var kald og lite koselig, og da Mana ikke ville stå helst stille tok han tak i nakkeskinnet hennes og brølte at hun skulle stå iro. Han tok henne altså, og jeg ble så sjokkert at jeg ikke greide å si noe da. Etterpåklokskap er en fin ting. Han prøvde så å sette veneflon mens hun var våken, noe jeg skjønte ikke kom til å gå. Så da bedøvde vi henne og hun sovnet som vanlig, og så kunne han prøve å få sjekket kulen bedre. Han fant selvfølgelig ingenting etter å ha stukket Mana 4 nye ganger, og vi fikk ingen svar. Han ville til og med sette opp time til operasjon noen dager etter, noe vi ikke gikk med på der og da fordi vi ikke ville bruke han igjen.

For alt dette tok han 1000,- for. Og vi er ikke noe klokere. Jeg synes han oppførte seg ufyselig gjennom hele besøket og reagerer på måten han gjorde ting på. Å ta en hund fordi den er litt utilpass er helt idiotiskt.

Noen som har erfaring med slikt, som har fått kompenasjon eller penger tilbake etter noe slikt? Det er ganske surt å betale så mye hos en dust av en veterinær som ikke kunne gi oss noen svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så... Jeg lurte egentlig på om noen her har fått penger tilbake fra dyrlege pga diverse saker?

Vi var hos en veterinær forrige uke for å sjekke en kul hos Mana. Det var helt greit der, men mannen synes vi begge var ufyselig. Mana har en kul på undersiden av magen. Veterinæren ville ta noen prøver og prøvde uten bedøvelse først. Han stakk Mana med nål 4 ganger uten å få til noe egentlig. Mana var såklart litt urolig og skeptisk men gjorde ikke noe annet enn å bevege litt, trippe litt på bena og snu hodet for å se litt hva han drev på med bak der.

Veterinæren virket ganske nedlatende og redd for at Mana skulle bite. Hun gjorde selvfølgelig ikke det, hun var bare nysgjerrig. Han var kald og lite koselig, og da Mana ikke ville stå helst stille tok han tak i nakkeskinnet hennes og brølte at hun skulle stå iro. Han tok henne altså, og jeg ble så sjokkert at jeg ikke greide å si noe da. Etterpåklokskap er en fin ting. Han prøvde så å sette veneflon mens hun var våken, noe jeg skjønte ikke kom til å gå. Så da bedøvde vi henne og hun sovnet som vanlig, og så kunne han prøve å få sjekket kulen bedre. Han fant selvfølgelig ingenting etter å ha stukket Mana 4 nye ganger, og vi fikk ingen svar. Han ville til og med sette opp time til operasjon noen dager etter, noe vi ikke gikk med på der og da fordi vi ikke ville bruke han igjen.

For alt dette tok han 1000,- for. Og vi er ikke noe klokere. Jeg synes han oppførte seg ufyselig gjennom hele besøket og reagerer på måten han gjorde ting på. Å ta en hund fordi den er litt utilpass er helt idiotiskt.

Noen som har erfaring med slikt, som har fått kompenasjon eller penger tilbake etter noe slikt? Det er ganske surt å betale så mye hos en dust av en veterinær som ikke kunne gi oss noen svar.

Hvilken klinikk var dette? Send meg gjerne en PM. Jeg har opplevd en helt forferdelig veterinær, som skjelte meg ut etter at han hadde skremt Santo så han nesten beit (meg). Forundrer meg ikke om det er samme fyr. Ba ikke om å få pengene tilbake, men har aldri brukt han igjen. 

Endret av Martine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beløpet du har betalt er ganske lite syns jeg om man tenker på hva som er gjort av utstyr o.l. (hos min veterinær er grunnbeløpet 580,- så kommer da nåler, veneflon, doping o.l. ) At de ikke alltid blir noe klokere første kontroll syns ikke jeg personlig er noe uvanlig når det kommer til kuler og symtomer. 

At veterinæren behandler en hund slik er noe HELT annet. Og jeg hadde sendt en ganske kvass mail i ettertid om behandling av  hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han ikke kunne gi noen svar er jo ikke nødvendigvis noe som er grunn til å ikke betale/få kompensasjon, det hender jo ofte det. Noen ganger er det jo en prosess og komme frem til ting. Og jeg er litt usikker på om dårlig behandling gir krav til refusjon eller kompensasjon sånn egentlig, men det går jo an å ta det opp med de og se hva som skjer..  Dårlig behandling kan dere jo selvsagt gjøre andre ting med. Dere kan jo snakke med mattilsynet feks. Eller kanskje det finnes noe annet kontrollorgan e.l. slikt kan meldes til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sendt en klagemail til en klinikk i etterkant av et veterinærbesøk, og det viste seg at veterinæren jeg klagde på var daglig leder og eier av klinikken. :rofl:

Saken var den, jeg var der med Minion pga et søkk i ryggen, hun hadde en grop i muskelen. En ganske stor en. 
Heldigvis var ikke veterinæren ufyselig med Minion, sånn som du opplevde, han var kanskje lite interessert i bikkja, men han behandlet henne fint ihvertfall.
Hun hadde også relativt stygg hud på den tiden, men hun var i behandling i samråd med en annen veterinær (annen klinikk) på det tidspunktet og jeg sa klart ifra at vi IKKE var der pga huden. Huden var under behandling. Vi hadde det under kontroll. Overse huden!!
Men det klarte han selvsagt ikke, så han begynte å ta skrapeprøver av huden, og prøver av ørene (hun fikk alltid stygge ører også, når huden var dårlig). Dette uten tillatelse fra meg, men han var så kjapp og omtrent løp ut av rommet etter at han hadde tatt prøvene at jeg fikk ikke sagt noe før han kom tilbake med svar jeg allerede visste. 
Så jeg sa nok engang, huden blir behandlet hos en annen veterinær, vi er ikke her pga huden. 

Så etter mye om og men, så fikk han omsider fingen ut av ræva og sjekka søkket i muskelen. Hans løsning på det var å stikke en nål inn i ryggen hennes, for så ta nye prøver, for å sjekke om det var en betennelse/infeksjon i gropen. 
Dette var det selvsagt ikke, så han konkluderte med (uten å gjøre noe mer enn å kjenne over det) at hun hadde en avrevet muskel og vi måtte operere snarest. :huh:

Når han var ferdig med denne konklusjonen, og jeg hadde pent takket nei til operasjon, så begynte han på huden igjen. 
Allergi blablabla, må behandle blablabla, potene hennes så så forjævlig stygge ut (det var en av de få tingene som så veldig fint ut på henne, huden på potene var helt fine). Så begynte han å prakke på meg masse produkter, og gikk over til allergifôr etterpå. Og kalte meg regelrett dyremishandler for at jeg ikke ville kjøpe allergifôret de selger til Minion. 
Fordi han ville jo bare Minion sitt beste, og det ville jo ikke jeg hvis jeg gjorde som han sa. 
Jeg tror han repeterte at han bare ville Minion sitt beste ørten ganger på den veterinærtimen (og at jeg ikke ville det siden jeg ikke var enig med han).
Han satt også opp en oppfølgningstime uten å spørre meg først, og ga meg lappen med timen og anså seg ferdig med oss. 
Da var jeg så matt og lei av å krangle med denne mannen, at jeg tok i mot timelappen og ringte å avbestilte timen så snart vi var ute av døra. :P

Så kom jeg hjem, fikk tenkt litt gjennom ting, og sendte en mildt sagt forbanna mail hvor jeg kalte veterinæren inkompetent, uten kunnskap på rasen han uttalte seg å sterkt om, og kun ute etter å utnytte pasientene sine for å tjene mest mulig penger. :icon_redface:Ehm, ja, jeg var SUR! Men det stemte til en viss grad også, i vårt tilfelle ihvertfall.
Så veterinæren ringte meg, og vi ble enige om at jeg kun skulle betale for det som ble gjort i forbindelse med søkket i ryggen på timen vår. Han ble enig med seg selv om at vi måtte være enige om å være uenige. Og han avsluttet med "han ville jo bare det som var best for hunden min". :pinch:

Du får nok ikke pengene igjen, ettersom han undersøkte det dere var der for, men jeg hadde uansett sendt en klagemail på oppførselen hans. Han burde få vite at sånt er IKKE akseptabelt.

Kom over denne her om dagen!
http://www.forbrukerradet.no/tips-og-råd/tjenester/veterinær#

http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/anmodning_om_vurdering_av_mulig_pliktbrudd.975

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått penger tilbake, men har fått behandling uten å betale for medisiner/veterinærbesøk fordi det var veterinæren sin feil. Hesten min ble kastrert og holdt på å blø ihjel etter kastreringen (eller, han var i fin form, men hadde ikke stalleier sett etter han da han gjorde det så kunne det gått galt), og han måtte stå inne i to uker og få antibiotikainjeksjoner satt av veterinær hver dag. Jeg fikk bare regning på selve kastreringa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for input. Jeg er jo klar over at jeg betalte for behandling som normalt, og også at man gjerne ikke finner noe med en gang,  men lurte om det var noen som hadde fått penger igjen pga oppførsel til veterinæren.

Jeg har planer om å sende mattilsynet en melding slik at han får en advarsel. For hvis han behandlet Mana på den måten, som egentlig ikke gjorde noen ting bortsett fra å være litt urolig fordi en fremmed mann kommer og stikker henne her og der, så vet jeg ikke hvordan han er mot andre dyr som kommer innom som enten er engstelige eller fryktaggressive eller what not. Det var kvalmt og ekkelt å oppleve og jeg unner ingen andre å oppleve noe sånt.

Vi var hos ny veterinær idag som synes hans oppførsel er unødvendig, og som også synes epikrisen hans var litt ute på jordet i forhold til utredning. Hun mener vi burde fått noen form for kompensansjon for hele opplevelsen.

Synd at slike folk får holde på med dyr når de ikke viser at de bryr seg om pasienten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig hans egen fremtreden var årsaken han var redd for å bli bitt?

Hva så om han skulle mene at det var grunnen? Totalt uakseptabel oppførsel. Sånn går det faktisk ikke an å holde på, og han burde få konsekvenser for det, hvertfall at det rapporteres inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva så om han skulle mene at det var grunnen? Totalt uakseptabel oppførsel. Sånn går det faktisk ikke an å holde på, og han burde få konsekvenser for det, hvertfall at det rapporteres inn.

Han skulle mene? Nå falt jeg av hvis det var direkte rettet mot mitt innlegg.

Jeg mente at hvis han har for vane å fysisk irettesette skeptiske/redde hunder, så er det virkelig ikke rart om han har blitt bitt tidligere og var urolig for å bli bitt av Mana av den årsaken. Topper idiotien ved handlingene litt for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planer om å sende mattilsynet en melding slik at han får en advarsel.

Sorry altså, men man får ikke noen advarsel fra Mattilsynet pga en enkelthendelse som dette.

Det skal ganske mye til for å få en reaksjon fra Mattilsynet, og i saker som denne, hvor dere sannsynligvis står ord mot ord, så har ikke Mattilsynet noe grunnlag for verken det ene eller det andre.

Det du sannsynligvis kommer lengst med er å sende en mail til klinikken.

At du ikke fikk noe definitivt svar på hva som var galt har sannsynligvis lite med oppførselen til veterinæren å gjøre, og hvis man skal slippe å betale fordi veterinæren ikke kunne gi en diagnose, så blir det veldig mange ubetalte timer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser seg at dette er samme veterinæren som skremte Santo helt vanvittig for noen år siden. Han bør virkelig ikke ha noe som helst kontakt med dyr, større tulling av en veterinær skal man lete lenge etter. Om dere som holder til i Oslo-området vil vite hvilken veterinær dere ikke bør bruke, så send gjerne PM. Håper egentlig alle slutter å dra til dem... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 10/27/2015, 12:55:10, maysofie skrev:

Mulig hans egen fremtreden var årsaken han var redd for å bli bitt?

Han virka litt redd for å bli bitt selv om Mana ikke gjore noe som tilsa at hun kunne gjøre noe sånt. Jeg holdt henne jo og hadde kontroll selv om hun rykket til. Men herregud da, ikke alle hunder er vant til å bli stukket i magen av en sprøyte. Nei vi holder oss til Volvat fra og med nå av :) Mye hyggeligere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å klage til diverse instanser har kanskje ingen hensikt der og da, men hvis flere har dårlige opplevelser så kan det etterhvert samle seg en fin liten klage-bunke, og DA har det kanskje en hensikt like vel. 

Høres ut som en stusselig type, merkelig at slike blir veterinærer, når det ikke virker som de liker dyr engang. Det er selvsagt helt greit å være redd for å bli bitt, men da er det jo bare å sette på en munnkurv, og ikke lage så mye styr ut av det! Opplevde at en veterinær tok på munnkurv på min engang, første og hittil siste gang det har skjedd. JEG visste jo at han aldri ville bitt, eller blitt sur engang, men det kan ikke veterinæren vite. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lola Pagola skrev:

Å klage til diverse instanser har kanskje ingen hensikt der og da, men hvis flere har dårlige opplevelser så kan det etterhvert samle seg en fin liten klage-bunke, og DA har det kanskje en hensikt like vel. 

Høres ut som en stusselig type, merkelig at slike blir veterinærer, når det ikke virker som de liker dyr engang. Det er selvsagt helt greit å være redd for å bli bitt, men da er det jo bare å sette på en munnkurv, og ikke lage så mye styr ut av det! Opplevde at en veterinær tok på munnkurv på min engang, første og hittil siste gang det har skjedd. JEG visste jo at han aldri ville bitt, eller blitt sur engang, men det kan ikke veterinæren vite. 

 

Enig i det siste der (resten og forsåvidt), vi kan ikke forvente at veterinærer skal kjenne våre hunder like godt som vi gjør selv. De må tenke egen sikkerhet. Ayla fikk munnkurv hos vet'n da hun skulle ha vaksine i fjor, fordi jeg bare noen dager i forveien hadde vært veldig uheldig med en sprøyte jeg hadde satt i nakken hennes (allergi-immunisering). Lille loppa, liksom, med munnkurv :P Syntes i grunn det var mest komisk, jeg...:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sendt klage til alle som kan klages til! Nei det er ikke sannsynlig at noe skjer pga en klage, men hvis alle som blir dårlig behandlet har den tankegangen, så er det jo ikke rart det finnes ufyselige veterinærer! Hadde alle som ble dårlig behandlet sendt inn klage, så kan jeg tenke meg det hadde hopet seg opp en liten bunke av klager. Når to stk her inne på sonen har opplevd denne veterinæren som ufyselig med dyr, hvor dan har da andre opplevd han? Om alle sendte en klage hver gang han var ufyselig, ville det da hjulpet? Det hjelper i alle fall ingen og ikke sende klage fordi man tror det ikke har noe å si. Jeg ville blitt rasende om noen fysisk korrigerte hunden min, det gjør jeg aldri selv og vil ikke la noen andre gjøre det heller!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...