Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Spørsmålet har sikkert vært tatt opp før, men jeg jeg spør likevel:
Plukker du opp bæsjen til bikkja, uansett hvor bikkja driter? 

Jeg bestemt meg tidlig for at jeg ikke ville plukke opp for enhver pris, for å spare plast (jada, vet om biobag). Som hovedregel plukker jeg derfor bare opp etter Ayla der folk normalt tråkker. Ayla bæsjer alltid utenfor veien, men hun har ikke helt forstått at folk gårdsplasser ikke teller som "ute av veien". Og der plukker jeg selvfølgelig opp. Ofte bruker hun grøfta, og hun foretrekker å rygge rompa inn under noe, f.eks. autovern eller busker. Der velger jeg å ikke plukke opp, for hvis folk av en eller annen dust grunn plutselig skulle kave rundt sånne steder, så får de bare finne seg i bli møkkete. Jeg plukker heller ikke opp i skogen. Hvis Ayla noen gang skulle finne på å bæsje midt i stien, så finner jeg en pinne eller noe, og dytter det ut av veien. Utenfor stiene er fritt villt, tenker jeg, der driter alt mulig annet også. Turveier gjennom skogen like så, der plukker jeg heller ikke opp så lenge møkka havner i veikanten. Jeg selv regner i hvert fall med at det er sannsynlig å få søl under skoa i utmark, og aksepterer det. 

Jeg tar nok også størrelse med i beregninga her. Det er jo smått det som kommer ut av loppa, og jeg sliter ofte med å finne igjen bæsjen mellom gresstuster, selv når jeg står og ser på. Da tenker jeg at de skal lete godt de som er ute etter å sutre over estetikken :P

En innrømmelse til slutt: Jeg plukker konsekvent ikke opp de gangen Ayla bæsjer i gårdsplassen til en viss nabo. Det har sin enkle forklaring i at nevnte nabo trua med å skyte en av kattene våre for et par år sida, fordi katta jakter fugl. Fyren var til og med så freidig at han fulgte opp med "jeg håper ikke dette går ut over naboskap og vennskap". Ja jøss, du truer et av mine familiemedlemmer på livet, let's be best friends :sheldon:  Som tidligere nevnt, så plukker jeg opp der folk tråkker, folk som truer dyr regnes ikke som folk i min bok, og må derfor regne med å tråkke i velfortjent bæsj :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg plukker opp langs veien selv om det er i grøfta. Ute i marka så løper ikke jeg rundt og leiter etter bæsjen bare fordi jeg så at hunden stod med krummet rygg. Men skjer det i nærheten av sti f.eks. plukker jeg opp. 
Har kommet hjem med hund med bæsj under labbene fordi det har ligget i grøfta flere ganger, og ungene har kommet hjem med bæsj under skoene etter de har vært utenfor sti eller vei flere ganger. 
Så jeg har nok et litt større område rundt meg hvor jeg plukker, men om det er et helt prosjekt å komme til (inni busker og kratt f.eks) eller jeg ikke finner den igjen (papilloner har bittesmå og nesten usynlige klumper!) så stresser jeg ikke med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

  • Like 24
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp i boligområder, om det er vei eller grøft. I skogen plukker jeg langs sti. Om jeg er på sti langt fra sivilisasjonen plukker jeg opp bæsjen med posen og hiver den langt nok inne i et kratt det folk og bikkjer ikke vil finne på å gå, og knyter posen sammen og legger den i lomma.

For ja, alt det Mari sa.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker alltid der folk ferdes. Ikke oppe på fjellet, med mindre han driter på stien. Det er jo greit så folk slipper å tråkke i det. Men sånn utenom stien så gjør jeg det ikke. 

Her er det mye rein hele sommer halvåret og folk vet jo at det kan være dritt i naturen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp langs stier og, grøften er ikke alltid godt nok. Det jeg setter som kriterie er at det skal være busker og sånt som man uansett ikke går inni for at jeg lar vær. Jeg går jo på tur med en del hundefolk, liker ikke å blande meg inn i deres vaner, men jeg merker jeg har mindre terskel for å plukke opp enn de, rett og slett fordi bæsj er ekkelt og jeg synes det ikke skal ligge og slenge i synsfeltet til folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg fikk barn har jeg vært flink og plukke opp overalt. Mye fordi jeg selv har unger som ferdes der hundene går.Og da gjør sikkert andre sine unger det samme.   Altså mine barn går ikke bare pent og pyntelig på stien...  De er overalt. Mer vimsete enn en hund som oftest går i bånd.  Her jeg bor tror vist noen at de ikke trenger og plukke opp bæsj om vinteren så lenge det er snø. De bare skuffer snøen over,ute av syne ute av sinn holdningen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes at når man har skaffa seg en hund så får man søren meg plukke opp etter den og. Uansett om det er midt i veien eller i skogen. Selvfølgelig ikke lang inni skogen der det er lite sannsynlighet at unger og andre løper rundt, men absolutt andre steder. Bikkjedritt lukter langt verre enn annen møkk man kan komme til å tråkke på.

Begge mine kasta seg over en bæsj uten at jeg fikk det med meg en gang. De var helt brune i ansiktet og jeg la på sprang til nærmeste vann. Der drukna jeg omtrent dyra for å prøve å få bort det verste. Jeg måtte gå hele veien hjem med stinkende hender. Dusja de med shampo da vi kom hjem, men lukta satt likevel noen dager før den ble borte.

Så vær så snill og plukk opp etter dyra!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bortsett fra ute i skogen. Dersom mine en dag velger å sette seg på eller ved stien vil jeg gjøre det, men jeg har til dags dato ikke opplevd det. Mine liker tydeligvis privatliv når de bæsjer, de gangene de har muligheten til å velge avstand selv. Dersom vi går på populære turområder, så vil jeg sannsynligvis plukke opp uansett.

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg plukker ikke opp langt ute i skogen. Heller ikke langt nede i grøfta langs riksveien. 

Når vi ferdes i mer siviliserte strøk, plukker jeg opp, men ikke inni busker og kratt. På sti, eller vei plukker jeg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/20/2015 at 8:34 AM, Eloise skrev:

Når det gjelder grøfter, så synes jeg man skal plukke opp. Ingen går der? Jo! Andre hunder går der, barn går der, de som klipper gress/rydder søppel går der, og flere ganger daglig vil andre hundeeiere gå der. Jeg synes ikke det var gøy den mørke høstkvelden jeg gikk ut i grøfta for å plukke opp etter min egen hund, bare for å ende opp med å tråkke i noen andre sin hundebæsj...

Nei, så utrolig nedtur! :lol: Unnskyld at jeg ler, men det er jo bare skikkelig teit. :lol:  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/20/2015 at 6:23 AM, Mari skrev:

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  :lol:

  På 10/20/2015 at 8:01 AM, simira skrev:

Jeg tar reinbæsj under skoen foran hundebæsj any day...

Helt enig... og sauebæsj, hestebæsj etc. Det lukter jo ikke ehhhhh.... bæsj, liksom :lol:

Jeg er veldig flink til å plukke opp etter mine hunder når vi ferdes i befolka strøk, skiløyper etc. Jeg kan ikke tenke meg noe verre ennå tråkke i andre bikkjers etterlatenskaper, eller få dem under skiene for den del. Ute i marka gjør jeg som Simira: plukker opp bæsjen med bæsjeposen, kaster den langt unna stien/løypa, vrenger posen og putter den i lomma. Jeg er også veldig nøye med å plukke opp ute på jordet her hjemme. Jeg har jo ikke lyst til å gå ute på jordet og måtte passe på hvor jeg setter beina for ikke å tråkke i hundebæsj liksom. Ikke minst synes jeg ikke noe om at bonden som slår jordet får hundebæsj i sauefôret sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukket skjeldent opp etter gamlehunden. Han gikk 99% av tiden på do 5-10 meter inn i buskaset. Da gidder ikke jeg å plukke opp, når det omtrent ikke er mulig å komme seg frem.

Med min nåværende hund så plukker jeg opp 99% av tiden. Han driter som oftes i uniddelbar nærhet av der for ferdes. 

Er vi i skogen eller på fjellet så plukker jeg ikke opp. Hvis hunden driter på stien eller i umiddelbarnærhet av stien tar jeg en pinne eller stein å flytter avføringe  til et sted som ikke er sjenerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er hovedskalig buskdritere, og de går såpass innunder ting at det til tider er klin umulig å komme seg dit. Ellers plukker jeg opp. Dog et sted langs veien jeg ikke plukker opp etter de, ikke fordi jeg ikke gidder, men fordi det er så bratt der at jeg ikke tørr å klatre ned dit for å plukke opp! Er fult a buskas og trær er uansett, og såpass bratt at det mest faller ned skrenten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/20/2015 at 9:08 AM, Siri skrev:

Totalt OT, men jeg har faktisk blitt overrasket i mange år nå over at hundebæsj faktisk IKKE sitter fast på beina til mine hunder. Willy er en sånn sjarmklump at han nesten alltid tråkker i sin egen bæsj etter at han har bæsja når vi er på tur (han bæsjer seg ferdig og tar et steg bakover i det han snur seg - og tråkker jo da ALLTID i det han har lagt fra seg), men jeg har til nå aldri hatt behov for å vaske beina hans etter tur - bæsjen forsvinner på mystefistisk vis på veien  :lol:

Ah, godt det ikke bare er meg/oss :lol: Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker sjeldent opp hjemme pga hvor jeg bor. Her er det hestebæsj overalt på stieen og gårdsveien til/fra huset og Damir går stort sett enten på jordet til bonden eller opp i en skråning og bæsjer.  Alle andre steder hvor det ferdes folk plukker jeg opp og når jeg bodde i boligområde med Ozzy så plukket jeg alltid opp.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/20/2015 at 10:26 AM, Kangerlussuaq skrev:

Ah, godt det ikke bare er meg/oss :lol: Pleier å stå "klar" til å rykke litt i båndet så ikke vofsen tråkker i dritten, men det skjer ofte, og den er magisk borte når vi kommer hjem. Labradorpels er ganske handy, kan være det. Men jeg "tenker" på det, ser for meg det sitter residue i sprekkene på potene. Urkkkk :lol:

Hahaha, ja, jeg forsøker oftest å få ham til å gå FRAM etter å ha gjort fra seg, men går han i bånd så sitter han konsekvent med ryggen mot meg uti grøfta og da er det ikke så himla lett å få til... og ja, jeg går også å TENKER på all dritten som er skviset mellom tredeputer og tær :lol:. Jeg kan jo ikke skryte av handy pels heller - tvert i mot liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...