Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Den minste har sovet i senga mi i hele sitt liv, det går nok fint i fortsettelsen også:)

Skrevet

Tror jeg utsettes for større smittepress av å jobbe i helsevesenet (noe samboer også gjør) enn at tjukken sover oppå dyna i senga altså :teehe:

  • Like 5
Skrevet

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel!

Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden! :P Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere. :shocked:

  • Like 3
Skrevet

Thorvald er en spooner, så vi sover godt med ham i senga. Nå blir han fort varm da, så han emigrerer til fotenden eller gulvet etterhvert, men kommer gjerne opp igjen på morgenen for ny koserunde :) Han får ikke komme under dyna da, kun oppå :) 

Skrevet

Er det noe bedre å bære på, kose med, sniffe (ja, vi alle sniffer vel hundene våre), susse, bli sussa på, klø, gni poter i ansiktet (bare jeg som gjør det?) osv? 

Nei, sikkert en viss risiko for smitte når man lever med/omgås dyr, men det er det jo også med tobeinte. :D 

Skrevet

Utrolig at mannen er veterinær, så mye feil som han skriver..... Vi har alltid hatt hunder i sengen, men nå har vi blitt smågiktiske i kroppen og trenger sengeplassen selv. Labradorene har flere soveplasser å velge mellom, GSDen får lov å ligge i fotenden vår, så lange hun ligger rolig.

Skrevet

Nemi ligger på sin egen side (:P) av dobbeltsenga, og enda vi ikke sover inntil hverandre så hjelper nærværet hennes så utrolig mye på nattesøvnen min. De gangene hun ikke sover i senga våkner jeg i løpet av natten. Har aldri vært syk utenom forkjølelse og barnesykdommer heller, og ingen allergier. 

Skrevet

Blaze er det sikkert sunt å ha i senga, Felix not so much... Han kaver, styrer, sparker, klorer og syter for å komme under dyna, så han ødelegger nattesøvnen :P Stor plass tar den tynne skanken også.

Skrevet

Jeg syns det er koselig med hund i sengen, men har det bare når jeg er ute og reiser. Det er vel egentlig tre årsaker til det:

-Jeg er veldig allergisk mot pollen, og hundene har mye med seg av det halve året (april-september). 

- Når jeg sover etter nattevakt så skal det veldig lite til for at jeg våkner, og våkner jeg da så er jeg våken igjen.

- Blaze var litt lekk på sine eldre dager, så jeg syns ikke det var så delikat. :P 

Nå har det blitt en vane, og pga de to øverste punktene så kommer jeg til å fortsette med det. 

Skrevet

Bikkja sover i senga når vi er på besøk hos foreldrene mine, ellers ikke. Ho er ofte våt og drar med seg masse sand. Det gidder jeg ikke å ha i senga. Dessuten styrer ho så fælt med å opp og ned, ut og inn, slikke tær hvis ho får sjansen osv. sover mye bedre når ho ligger i senga si på gulvet gett. 

Skrevet

Jeg har hatt hunder i senga siden jeg som 10-åring fikk chihuahua :). Det har dog variert litt mht om hundene har ØNSKET å ligge i senga mi. Av de to jeg har nå, så er det bare Yasmine som ligger i senga mi i løpet av natta, men hun er litt opp og ned mellom senga, gulvet og sin egen seng. Jeg merker stort sett ikke når hun kravler opp og ned fra senga mi (nei, hun hopper ikke, hun, hun kravler og kaver for å komme seg opp *ler*), men det hender jo jeg våkner litt, men sovner stort sett greit igjen. Willy ligger aldri i senga mi om natta, men kommer gjerne opp om morgenen for litt kos noen minutter. Tror han synes det blir alt for nært og varmt å ligge i senga - han foretrekker nok å ha det kaldt når han sover. 

Skrevet

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems :P 

Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...