Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble spurt om å fryse ned Bono hjemme


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning... Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak.

Vi vet vel ikke helt hvordan samtalen gikk?  "Vi har dessverre ikke plass til å oppbevare ham.", "Herregud, hva gjør vi da?", "Vel, noen eiere velger å ha dyret i sin egen fryser fram til kremering, k

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning...
Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak. Än värre är nog ändå att avisen i fråga orkar skriva en artikel om det...

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning...
Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak. Än värre är nog ändå att avisen i fråga orkar skriva en artikel om det...

Jeg skulle til å skrive det samme. De får info om dette når de ringer. Altså de har full mulighet til å ringe annen klinikk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinären ger besked på telefon att de inte har plats och ger ett förslag på lösning...
Jag tycker nog att man är en smula överkänslig när man springer till avisen och gråter över en sådan här sak. Än värre är nog ändå att avisen i fråga orkar skriva en artikel om det...

Helt enig. Jeg synes dette er en massiv overreaksjon. Sikkert ikke kult å bli spurt om, sånn sett, men veterinæren prøvde jo bare å finne en løsning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunnen enig at dette blir litt storm i vannglass. Veterinæren var ærlig om at de ikke hadde mulighet til å oppbevare hunden og gav dem et alternativ, om alternativet ble lagt frem hardt og brutalt eller som et forslag vet vi jo ikke, det var iallefall ikke ment som krenkende.

På den annen side ser jeg veldig godt at eieren ikke ville ta hunden med hjem, med mindre jeg skulle gravlegge ville heller ikke jeg gjort eller klart det. Men da er det 'så enkelt' som å gå til en annen veterinær med kapasitet til kremering eller vente noen dager med avlivning om det var mulig, eventuelt gravlegge hunden selv.

Dette er jo ikke første gang denne løsningen har blitt presentert for eiere ved avlivning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir irritert over at de lager en sak ut av dette når veterinær hele veien var klar på at de ikke hadde fryseplass!!!!

Hadde selv katta i fryseren frem til tæla gikk - null problemer. Nå var han jo ikke rottisstørrelse da men disse folka hadde all rett til å velge å bruke en klinikk som faktisk hadde plass i fryseren sin...

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt innafor å spørre om dette. Det hadde vært noe annet å komme med det i ettertid, når hunden var avlivet. Her hadde de all mulighet til å finne en annen veterinær med fryseplass. Jeg tenker at for noen så vil det være helt greit å ha hunden i fryseren. Jeg synes ikke det er greit, og hadde derfor dratt ett annet sted (selv om det ligger en undulat ett eller annet sted i fryseren da... bra jeg kom på det, kanskje Ludde må begraves snart ;/ )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at noen som kanskje ikke helt vet hva avlivning innebærer,  reagerer på det. Så dyreklinikken kunne nok formulert seg litt på en annen måte, men ja, det er jo vanlig å måtte ta stilling til hva som skjer med kroppen etterpå. Tullete at det blir en avissak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra hva en på facebook ( oppdretter til denne hunden) så fikk ikke de vite dette før de kom dit.  For meg høres det mer sannsynlig ut, for hvis de hadde fått vite dette på forhånd, så visste de jo dette, og kunne velge en annen klinikk. Men når de kom med hunden dit, og fikk vite det da, så er det jo en ekstra påkjenning i en allerede krevende situasjon.

Her jeg bor må alle ta med dyrene sine hjem igjen, for de har ingen steder å gjøre av dem. Jeg ringte å spurte veterinæren om dette og han sa at de hadde ikke noen mulighet å ta vare på kadaveret på. (som han så "pent" sa til en sørgende meg, ufølsomt!)  Jeg kjørte nesten 4 timer for å dra på en klinikk som kunne ta vare på hunden. Det er ikke bare å skal håndtrere en diger hund. En liten 5 klios hund blir noe annet, for den kan man legge diskret i en eske.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ut ifra hva en på facebook ( oppdretter til denne hunden) så fikk ikke de vite dette før de kom dit.  For meg høres det mer sannsynlig ut, for hvis de hadde fått vite dette på forhånd, så visste de jo dette, og kunne velge en annen klinikk. Men når de kom med hunden dit, og fikk vite det da, så er det jo en ekstra påkjenning i en allerede krevende situasjon.

Her jeg bor må alle ta med dyrene sine hjem igjen, for de har ingen steder å gjøre av dem. Jeg ringte å spurte veterinæren om dette og han sa at de hadde ikke noen mulighet å ta vare på kadaveret på. (som han så "pent" sa til en sørgende meg, ufølsomt!)  Jeg kjørte nesten 4 timer for å dra på en klinikk som kunne ta vare på hunden. Det er ikke bare å skal håndtrere en diger hund. En liten 5 klios hund blir noe annet, for den kan man legge diskret i en eske.

 

De fikk vite det før de dro dit, de fikk spørsmålet når de ringte å bestilte tid.
Det var dyreklinikken som også fant en annen klinikk som kunne avlive hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da også noe å løpe til avisa for... Jeg skjønner at det kan være sjokkerende og ubehagelig for eier, men å gå til avisa og klage til mattilsynet? Nei, den ser jeg ikke.

Da vi avlivet Kahlo ble Bonden spurt om han kunne hjelpe å bære henne inn på kjølelageret for veterinæren på vakt var høygravid og kunne ikke være med å bære 30 kg hund. Syns det og var helt kurrant. Jeg var så oppløst i tårer at jeg hadde ikke vært til hjelp, men han var, som alltid, rolig og fattet som en bautastein. Vi fikk og tilbudet om å ta henne med hjem, men jeg orker selv ikke tanken på at hun skulle ligge i frysern hos oss til tæla gikk, Så at folk ikke ønsker det har jeg ingen problemer med å skjønne. 

 

Endret av Raksha
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er tilfellet at de først fikk beskjed etterpå. Evt når de kom til avtalt time, for jo saken en helt annen låt. Da forstår jeg mer reaksjonene, det og skulle mote seg opp til og ta den siste kjøreturen til vet er grusom.  Men forsatt overdrivelse og løpe til avisen da. 

Her tok vi med hjem begge mine når vi avlivet dem. De ligger gravlagt sammen nederst i hagen.  Men tror ikke jeg hadde orket og oppbevare  dem I frysa om det var tæle i jorden.... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er tilfellet at de først fikk beskjed etterpå. Evt når de kom til avtalt time, for jo saken en helt annen låt. Da forstår jeg mer reaksjonene, det og skulle mote seg opp til og ta den siste kjøreturen til vet er grusom.  Men forsatt overdrivelse og løpe til avisen da. 

Her tok vi med hjem begge mine når vi avlivet dem. De ligger gravlagt sammen nederst i hagen.  Men tror ikke jeg hadde orket og oppbevare  dem I frysa om det var tæle i jorden.... 

For alt vi vet var det plass til hunden når de bestilte, men at det så kom inn tre svære mastiffer som var truffet av en lastebil (eller noe sånn), slik at fryseren fyltes opp. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For alt vi vet var det plass til hunden når de bestilte, men at det så kom inn tre svære mastiffer som var truffet av en lastebil (eller noe sånn), slik at fryseren fyltes opp. ;)

Ja det er jo fullt  mulig! Ikke alle veterinærer  har svære fryserom heller. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en ikke-sak. Man ringer og bestiller time til avliving, veterinæren opplyser om at fryseren er full, og sier at eier evt må oppbevare hunden selv fram til kremering. Eier står fritt til å velge dette alternativet, eller å velge en annen veterinærklinikk (som har plass i fryseren sin). Det er faktisk ikke sånn at alle veterinærer har ubegrenset med fryserom, og er det fullt, så er det fullt.

Det er jo mulig at veterinæren har klart å formulere seg på et noe klønete vis, men å gå derifra til å klage til Mattilsynet og gå til avisa? Jaja... noen er mer glad i oppmerksomhet enn andre.

Hvis veterinæren hadde avvist dem og sagt at de måtte avlive på en annen klinikk, uten å gi dem noen grunn, så hadde de sikkert klaget da også.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg på min side synes ikke det er greit, rett og slett fordi man ikke kan forvente at alle takler et sånn spørsmål i en sånn situasjon.

«Opplysningen om at klager må ta med seg kadaveret hjem og legge i egen fryser, kan nok virke opprørende på mange. Mennesker som har måttet ta den tunge beslutningen om å måtte skilles ad med en følgesvenn gjennom mange år, befinner seg nok i mange tilfeller i en svært sårbar situasjon, og vil kunne reagere på en uventet måte

Jeg synes faktisk ikke det er noe som helst uventet når man ringer fordi hunden må avlives (vet ikke om det var hastesak?) at man blir opprørt av å få beskjed om at de kan ikke gjøre det med mindre man tar med seg hunden hjem igjen. Hvis det var flere klinikker i nærområdet så burde klinikken ha sendt dem dit i stedet med en gang, og sagt at grunnen var plassmangel. Da kunne eier ha sagt "vi har plass i fryseren, så hvis dere avliver så tar vi han med hjem igjen" dersom dette var et alternativ.

Er det virkelig urimelig å forvente at veterinærer har plass i fryseren? Det er jo krav at de skal kunne avlive en hund når som helst ved behov (hastesak), så da skulle man tro det var krav til at de skulle kunne håndtere kadaveret på en forsvarlig måte?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig urimelig å forvente at veterinærer har plass i fryseren? Det er jo krav at de skal kunne avlive en hund når som helst ved behov (hastesak), så da skulle man tro det var krav til at de skulle kunne håndtere kadaveret på en forsvarlig måte?

Vel. Ja? Hvor mye fryseplass syns du en veterinær bør ha, sånn i tilfelle "hastesak"? Hvem skal betale for den fryseplassen, sånn i tilfelle "hastesak"? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt sykt at en veterinær kan foreslå noe sånt, synes ikke eier overreagerte i det hele tatt jeg. Har man ikke plass så er jo det en ærlig sak, men å komme med et sånt forslag synes jeg er langt over streken.

Hvorfor det? Om en død skrott ligger i veterinærens fryser eller eiers fryser spiller jo i teorien ingen rolle. At eierne ikke ønsker å ha den i sin fryser er helt forståelig det, men veterinærens spørsmål er da helt legitimt.

Jeg har selv fryst ned kjæledyr som jeg har hatt med meg hjem fra veterinær etter avliving, fra jeg var en drittunge. (Grunnen til at dyrene ikke ble begravet umiddelbart var tele i jorden) Nå har jeg ikke noe ønske om å oppbevare hundene mine i egen frys etter deres død, men det hadde ikke rablet for meg om det spørsmålet kom opp liksom. 

Jeg har også venner som har oppbevart sine døde hunder i egen frys etter hjemmeavliving eller akuttavliving. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dette blir for dumt å løpe til avisa med.

Hva skulle veterinæren ellers svart når det faktisk er fullt i fryseren?

Det ble jo opplyst om da de bestilte time, ikke etter at dyret var avlivet.

Jeg synes ikke man kan forvente at alle veterinærer skal ha ubegrenset plass i fryseren.

De fikk tilbud om avlivning, og hadde alle muligheter til å velge annen veterinær, da de allerede ved første henvendelse ble gjort oppmerksomme på manglende fryserplass for døde dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig urimelig å forvente at veterinærer har plass i fryseren? Det er jo krav at de skal kunne avlive en hund når som helst ved behov (hastesak), så da skulle man tro det var krav til at de skulle kunne håndtere kadaveret på en forsvarlig måte?

 

Nei, det er ikke urimelig. Men det er urimelig å skrike ut i media om spørsmålet om oppbevaring i egen frys kommer opp. De fleste klinikker har avtaler med et krematorium og disse kommer med jevne mellomrom og tømmer frysen, men krematoriefolka kommer ikke på flekken dersom frysen skulle plutselig bli veldig full (f eks om 90-kiloshund avlives, da er blir den plutselig full). Det kan ta en dag og to det. Eller frysen kan bli ødelagt. Hva gjør man da liksom? Ja, det føles sikkert brutalt ut, men en død kropp er i prinsippet bare dødt kjøtt og ikke noe hellig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Om en død skrott ligger i veterinærens fryser eller eiers fryser spiller jo i teorien ingen rolle. At eierne ikke ønsker å ha den i sin fryser er helt forståelig det, men veterinærens spørsmål er da helt legitimt.

Det går an å ordlegge seg på en litt mer respektabel måte. "Vi har dessverre ikke ledig oppbevaringsplass for øyeblikket, så da må det eventuelt avtales oppbevaring et annet sted." For eksempel. Så kan eier selv velge om de vil foreslå å legge hunden i sin egen fryser. Å gå ut i fra at dette er noe enhver hundeeier synes er greit å få slengt i trynet midt i en sorgprosess synes jeg er helt hårreisende faktisk, da mangler man etter mitt syn grunnleggende sosial kompetanse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å ordlegge seg på en litt mer respektabel måte. "Vi har dessverre ikke ledig oppbevaringsplass for øyeblikket, så da må det eventuelt avtales oppbevaring et annet sted." For eksempel. Så kan eier selv velge om de vil foreslå å legge hunden i sin egen fryser. Å gå ut i fra at dette er noe enhver hundeeier synes er greit å få slengt i trynet midt i en sorgprosess synes jeg er helt hårreisende faktisk, da mangler man etter mitt syn grunnleggende sosial kompetanse.

Tøys! Her virker det som om eierne overreagerer av en annen dimensjon. Det var ikke slik at hunden lå død foran dem da de fikk spørsmålet. Synes det hadde vært en fin ting om folk fikk beina sine ned på jorden igjen. Jeg blir pinlig berørt på eiernes vegne over å lese denne saken. Sorry, men her er det faktisk hundeeier selv som burde hatt en smekk på fingrene for ufin oppførsel og uthenging av klinikk.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...