Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojed i kabinen??


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Lykke var ca 6 kg når hun ble hentet, og baggen var nok på maks mål om ikke over. Hun hadde litt knapp plass men fikk ingen kommentar på det. Dette var mars 2013, med Norwegian. Ettersom Samojeeden antageligvis er større så mistenker jeg at det kan bli knapt med plass. 

En bekjent skulle nylig fly innenlands med sin bittelille pygmésheltie. Hun kom såvidt med flyet for de mente at hunden skulle ha bedre plass i baggen. Dette var med SAS. 

Endret av mokken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bpr heg henta seeko som oppdretter kunne garantere var liten nok viste det seg at detteikke stemte. Han car mye større. Vahen veide vel max 700 g og vekta på norweigan sin innsjekk viste 12 kg totalt. De såg dog ikke på hunden oppi bagen men han var altså så stor at heg gadde ikkje sjangs med å få han ned i bagen å lukke den. Flere vurderte om vi skulle få låv likevel men alle konkluderte med han var for stor. Han måtte i lasterommet desverre. Hadde vi visst det hadde vi heller kjørt. Det er mest vekta de ser på men plutselig blir calpen større enn forventa. Her viste det seg at han veide 8,6 kg 7 uker gammel. Tipper han veide rundt 10 kg 8,5 uker gammel fir en uke etter vi fikk han veide han 11 kg. Så han kan ikke ha veid 11 kg npr heg henta han for han legger fint på seg og er 13  kg nå 11 uker gammel ☺

Men går nok fint for deg☺ men dog sa alle det til meg og 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan se ut til at det er litt både og. Hmm.

 

Jaja jeg liker å kjøre bil jeg :P Så tar de 15timene hver vei med litt overnatting hehe. Tryggest det.

Bare tanken på å risikere at hun må under gjør at jeg får noia :p Så da tenker jeg hun og jeg skal få oss en finfin kjøretur hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du evt kan gjøre er jo å ta utgangspunkt i bil men kan jo be oppdretter veie hunden noen dager før evt å så vestille flybilett evt?

15 timers biltur er langt for en valp men det går jo vra. Fikk og noia av tanken på han måtte under. Hadde desverre ikke valg. Booke om fly og mye venting å kjøpe bur. Sliten valp å sliten eier. Ikkebare bare. Men han var såpass sliten at han slukna gelt i buret. Å når jeg gikk av flyet så tok de han ut også å da car han helt rolig. Nen kommernok mye an på valpen. Hørte fra ei på jobb når de fløy sist så hørte di hunden ttilnoen andre fra lasterommet. Sto å grein å gjødde. Mitt værste mareritt .

Jeg tror jeg hadde det værre enn calpen på flyet da  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...