Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Lykke var ca 6 kg når hun ble hentet, og baggen var nok på maks mål om ikke over. Hun hadde litt knapp plass men fikk ingen kommentar på det. Dette var mars 2013, med Norwegian. Ettersom Samojeeden antageligvis er større så mistenker jeg at det kan bli knapt med plass. 

En bekjent skulle nylig fly innenlands med sin bittelille pygmésheltie. Hun kom såvidt med flyet for de mente at hunden skulle ha bedre plass i baggen. Dette var med SAS. 

Endret av mokken
Skrevet

Siden det ikke er noe problem med en Siberian så regner jeg med at en Samojed også skal gå greit. Min største hentet med fly veide faktisk over 7kg han + baggen. Men gikk fint for det :)

Skrevet

Det er vel forskjell på hvor tunge valper kan være avhengig av flyselskap også. Jeg hentet briardvalp på 8 uker og det gikk akkurat inn på flyet. Veide inn på 7,5 kg. 

Skrevet

Det var akkurat noen i valpegjengen som ikke fikk sin malamute valp inn i kabinen. Var alt for stor for. Så man kan være uheldig å få en gigavalp. Hun hadde blitt forsikra av oppdretter at den skulle være liten nok.

Skrevet

Virker som det kommer veldig an på hvem man møter. 

Siste gangen jeg fløy med Aron i kabinen var han 14 uker, veide over 8 kg og hadde en del større bur enn hva som er tillatt. Ingen sa noen verdens ting, ingenting ble målt eller veid.

Skrevet

Bpr heg henta seeko som oppdretter kunne garantere var liten nok viste det seg at detteikke stemte. Han car mye større. Vahen veide vel max 700 g og vekta på norweigan sin innsjekk viste 12 kg totalt. De såg dog ikke på hunden oppi bagen men han var altså så stor at heg gadde ikkje sjangs med å få han ned i bagen å lukke den. Flere vurderte om vi skulle få låv likevel men alle konkluderte med han var for stor. Han måtte i lasterommet desverre. Hadde vi visst det hadde vi heller kjørt. Det er mest vekta de ser på men plutselig blir calpen større enn forventa. Her viste det seg at han veide 8,6 kg 7 uker gammel. Tipper han veide rundt 10 kg 8,5 uker gammel fir en uke etter vi fikk han veide han 11 kg. Så han kan ikke ha veid 11 kg npr heg henta han for han legger fint på seg og er 13  kg nå 11 uker gammel ☺

Men går nok fint for deg☺ men dog sa alle det til meg og 

Skrevet

Kan se ut til at det er litt både og. Hmm.

 

Jaja jeg liker å kjøre bil jeg :P Så tar de 15timene hver vei med litt overnatting hehe. Tryggest det.

Bare tanken på å risikere at hun må under gjør at jeg får noia :p Så da tenker jeg hun og jeg skal få oss en finfin kjøretur hehe :D

Skrevet

Det du evt kan gjøre er jo å ta utgangspunkt i bil men kan jo be oppdretter veie hunden noen dager før evt å så vestille flybilett evt?

15 timers biltur er langt for en valp men det går jo vra. Fikk og noia av tanken på han måtte under. Hadde desverre ikke valg. Booke om fly og mye venting å kjøpe bur. Sliten valp å sliten eier. Ikkebare bare. Men han var såpass sliten at han slukna gelt i buret. Å når jeg gikk av flyet så tok de han ut også å da car han helt rolig. Nen kommernok mye an på valpen. Hørte fra ei på jobb når de fløy sist så hørte di hunden ttilnoen andre fra lasterommet. Sto å grein å gjødde. Mitt værste mareritt .

Jeg tror jeg hadde det værre enn calpen på flyet da  

Skrevet

Det går mest sannsynlig helt fint å få den inn i kabinen. Jeg hadde med en schæfervalp som muligens var litt for stor, men de veide ikke bagen, dog ville de se at jeg kunne lukke den. Hun satt jo for det meste med hodet ut. 

Skrevet

Når jeg fløy med SAS fra Oslo til München og derfra med Lufthansa til Canada var det aldri noen som veide baggen en eneste gang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...