Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå Oktober


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå sitter jeg utenfor gaten min på Værnes og venter. Kjenner jeg er glad jeg skal fly, og ikke kjøre denne gangen. Merkelig å reise uten hund, men overlever sikkert. Stakkars TJ som skal være alene me høyløpsk tispe og hannhund som bære tenker på en ting. :P Han er heldigvis ikke så ille. Litt sutring og stress nå når hun er høyløpsk bare. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjapt innpå - huset er solgt! Helgegjesten kom akkurat inn døra, rett etter at jeg og megler avsluttet handelen, så mer info senere. Det ble til under takst, med bare en som bød, men vi fikk halt litt

Nå er jeg himla glad!  Minien min har ikke PL på den måten som ble mistenkt. Hun har vært hos vet. høgskolen i hele dag, og konklusjonen er; korsbåndsskade på venstre bakbein som gjør at kneskåla luks

Mel. Nøtteliten Her på Hundesonen har vi det så bra Vi kan være sure eller vi kan være glad Vi krangler litt og klemmer litt og synger på en trall Ser på bildene av hundene og sier dill og dall Men nå

Posted Images

Det hender jeg ser "stjerner" og det blir bare værre og værre, nå ser jeg nesten ikke noe på høyre øye pga stjerneflimmer, hvorfor det? Itilegg så har jeg dårlig balanse og kan bli svimmel og kvalm til tider. Skal til legen neste uke :)

Høres veldig ut som øyemigrene. ufarlig men, ubehagelig. Men uansett greit å få det undersøkt tilfelle det er noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :P

Jepps, null stress :) er det hjemmelaget potetmos ville jeg heller ha brukt en god smørklatt og fløte ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ha en rolig kveld og endte med å kjøre som et uvær da min venninne sin hund dret blod og spydde brunt osv. Fortet oss til NVH og han ble lagt inn der. Så nå er det bare å vente på nyheter. Men ingen telefon vsr vist bra.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus [emoji14]

Det Krutsi sa!

Ellers er min erfaring at melkeprodukt er melkeprodukt. Står det melk og det eneste du har er rømme, så bruker du rømme og litt ekstra vann. Blir litt mer syrlig, men skitt au. Står det lettmelk og du har hel, så skit i det og bruk det du har :) Blir som regel godt likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn går det når man ikke vaksinerer seg eller sine barn:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/10/06/15-er-n%C3%A5-smittet-11653848.ece

Tenk på konsekvensene for det mindretallet her i Norge som ikke kan ta vaksine og så blir smittet..

Før i tiden overlevde vi fint kusma faktisk :D. Men jeg husker at en kamerat av min bror fikk det som tenåring - og da var de redde for at  han skulle bli steril :). Jeg har hatt kusma :hyper:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i tiden overlevde vi fint kusma faktisk :D. Men jeg husker at en kamerat av min bror fikk det som tenåring - og da var de redde for at  han skulle bli steril :). Jeg har hatt kusma :hyper:

Ja, de fleste overlever det helt fint.. Og så kommer vi til den gruppen mennesker med nedsatt immunforsvar og det ekke nødt å gå så fint allikevel..

Jeg har overlevd lungebetennelse flere ganger, allikevel er det flere som dør av det hvert år..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :P

Går fint. Men én gooood  klatt smør må til :D nam nam 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste overlever det helt fint.. Og så kommer vi til den gruppen mennesker med nedsatt immunforsvar og det ekke nødt å gå så fint allikevel..

Jeg har overlevd lungebetennelse flere ganger, allikevel er det flere som dør av det hvert år..

Det var mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Endret av Siri
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

Føler med deg.:hug:Heldigvis er det mange PL-operasjoner på små hunder som blir vellykket, og veldig mange lever svært gode liv etterpå.

Endret av Klematis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst.... 

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen... så det er plutselig enda flere hensyn jeg må ta (og jeg takler ikke kjellerleilighet, jeg må bo over bakken, ikke i et edderkopp-reir).

Endret av Lola Pagola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det skjedde meg i dag også! Sjekket opp nummeret, så var det tydeligvis en ung prest i nabokommunen :huh: Nysgjerrig på hvorfor han ringte (feil nummer?), men det får jeg vel ikke vite med mindre han ringer opp igjen, for jeg ringer aldri tilbake. Er det viktig så ringer folk igjen, er mitt motto :P

Ja det er egentlig mitt motto og, men så var det liksom så rart at det var et nummer fra nabobyen, så da begynte jeg å tenke på om jeg hadde mistet noe som han hadde funnet eller noe (jeg er en reser til å klistre nummeret mitt på alt jeg eier :lol: ) nummeret mitt står ikke i tlf.katalogen heller. Men... han ringte ikke opp igjen, og nå er mobilen tom for strøm (såå synd). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Det at folk velger vekk immunisasjon fordi de selv overlever sykdommen helt fint eller de ikke tror på vaksiner eller kjøper skremselspropaganda BURDE være i avisene. Man lager generelt ikke vaksiner for "ufarlige" sykdommer. 15-20% av gutter som får kusma får testikkelbetennelse, hvis betennelsen sitter på begge sider kan de bli sterile. Hjernehinnebetennelse (godartet) inntreffer hos FEMTI PROSENT av de rammede. Ensidig døvhet er en annen mulig bivirkning. Det er ikke bare dødsfall eller uførhet som er alvorlige komplikasjoner ved sykdom. Ja til at aviser skriver om utbrudd av preventive sykdommer, helst FØR meslinger er tilbake som et problem.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

:hug:

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst.... 

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen...

:hug: Det er litt teit å si, men det ordner seg tilslutt :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

**** ass, idag kjørte jeg på en katt :icon_cry: Griner bare jeg tenker på det, den var så pen og velstelt :no: Dumme dyret løp etter et løv i veien og snudde lynraskt midt på og løp tilbake der den kom fra.... Jeg rakk **** nesten ikke å reagere før det smalt :icon_cry: Heldigvis døde den med en gang, men jeg satt en stund i bilen før jeg tørte å gå bort til den.... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen som jeg fikk lagt den inni, var nærmest Maura men klarte ikke for mitt bare liv å huske om det er veterinærklinikk der, så kjørte helt til Nannestad og leverte den der mens jeg strigråt. Håper den var chippa så eieren får beskjed, stakkars :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst...

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen...

Du trenger ikke gi opp :) Hvor viktig er bosted for deg? I Oslo er det ofte og mange ledige stillinger hadde jeg inntrykk av da jeg søkte, og tror det er det enda. Er kjempe mye utskiftinger i barnevernstjenester rundt om kring, mange sykemeldinger osv. Vet flere som jobber/har jobbet der uten erfaring.

De jeg kjenner som er bvp og som har vansker med å finne seg jobb er de som ikke bor i Oslo- og som kun har lyst til å jobbe innen et snevert geografisk området. De andre som er åpne for å røre litt på seg får seg jobber raskt altså. Så det er muligheter, det spørs "bare" hva man prioriterer? Hva er viktigst? Er du villig til å bo i der ingen skulle tru at noken kunne bu, i et år, to år, for å få "drømme" jobben på "drømme" stedet ? :)

Å jobbe i institusjon/andre behandlingsrettede steder/tiltak osv er mer populært, og derfor høyere trykk og vanskelig å komme seg inn under uten erfaring, referanser og evt spesielle kunskaper/videreutdanninger.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke gi opp :) Hvor viktig er bosted for deg? I Oslo er det ofte og mange ledige stillinger hadde jeg inntrykk av da jeg søkte, og tror det er det enda. Er kjempe mye utskiftinger i barnevernstjenester rundt om kring, mange sykemeldinger osv. Vet flere som jobber/har jobbet der uten erfaring.

De jeg kjenner som er bvp og som har vansker med å finne seg jobb er de som ikke bor i Oslo- og som kun har lyst til å jobbe innen et snevert geografisk området. De andre som er åpne for å røre litt på seg får seg jobber raskt altså. Så det er muligheter, det spørs "bare" hva man prioriterer? Hva er viktigst? Er du villig til å bo i der ingen skulle tru at noken kunne bu, i et år, to år, for å få "drømme" jobben på "drømme" stedet ? :)

Å jobbe i institusjon/andre behandlingsrettede steder/tiltak osv er mer populært, og derfor høyere trykk og vanskelig å komme seg inn under uten erfaring, referanser og evt spesielle kunskaper/videreutdanninger.
 

Nei kan jo ikke gi opp... men har lyst :P Ja det er endel nå og da, men mye er medlever. Også har jeg liksom ikke tenkt på bvt som et alternativ, rett og slett fordi jeg ikke føler meg klar for det.... men jeg tror jeg bare skal hoppe i det, og ta med disse i søkene. Da er det jo plutselig mye mer iallefall. Jeg går etter sted, altså oslo. Det er der jeg kjenner flest, og jeg tror jeg kommer til å bli veldig ensom i gokk, nye venner er det lettest å få som student er min erfaring... og det er jo institusjon jeg har siktet meg inn på, og ja, det er mer trykk ja og "umulig" uten erfaring. Men det er jo ikke så rart jeg blir skuffet gang på gang da, når jeg søker på stillinger der jeg vet jeg ikke oppfyller alle kravene. Og når sant skal sies så har jeg ikke søkt så mye som jeg burde, fordi jeg bare utsetter ting hele tiden. Så er min egen feil og dette, selv om det uansett ikke er lett så kunne jeg såklart gjort en mye større innsats og. 

 

 

Gratulerer med dagen  @Djervekvinnen :D håper du får en fin dag!

Endret av Lola Pagola
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Men å informere om at nå er det faktisk en slik sykdom ute å går er vel greit? For igjen varsle den gruppen som ikke kan vaksinere seg og dermed kan ta sine forhåndsregler..

Dette er vel viktigere enn 90% annet som avisa skriver om..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...