Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal aldri klippe klørne igjen! Aldri!


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det. Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men sel

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestre

Posted Images

Den ene gangen jeg tok nerva hylskrek han, og så var han tilbake til normalen i neste sekund, og kloklippinga forløp videre som normalt, bortsett fra at det så ut som noen hadde blitt drept på trappa. :P

Hehe, ja det var vel egentlig det største problemet her den gangen jeg klipte styggfeil, at leiligheta så ut som et slaktehus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går greit at jeg stiller er relevant spørsmål her: Jeg skjønner at selv om det blør, så har man ikke nødvendigvis klipt nerva. Men hvis man klipper nerva, vil det alltid blø da? For det hender Ayla rykker skikkelig til etter et klipp, men uten at det blør.

Jeg henger meg forøvrig på de andre her: Dette skjer med oss alle sammen, og det beste er å bare late som ingenting. Husk at valper er veldig lettpåvirkelige, og lærer av dine reaksjoner på godt og vondt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går greit at jeg stiller er relevant spørsmål her: Jeg skjønner at selv om det blør, så har man ikke nødvendigvis klipt nerva. Men hvis man klipper nerva, vil det alltid blø da? For det hender Ayla rykker skikkelig til etter et klipp, men uten at det blør.

Jeg henger meg forøvrig på de andre her: Dette skjer med oss alle sammen, og det beste er å bare late som ingenting. Husk at valper er veldig lettpåvirkelige, og lærer av dine reaksjoner på godt og vondt ;)

Nei, du må over blodåren for å treffe nerven. Men det kan godt være hun syns det er ubehagelig lenge før du treffer nerven.

Jeg har en slik hund, hun er sensitiv, og syns det er ubehagelig om jeg klipper så nærmt at det er nummeret før det blør (enda det da er en stund til nerven). Har også en hund som syns det er ubehagelig om jeg klipper så langt at det blør, selv om jeg ikke fysisk har truffet nerven. Den siste hunden min reagerer ikke selv om hun begynner å blø. Så med andre ord så er hunder forskjellige på det området også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går greit at jeg stiller er relevant spørsmål her: Jeg skjønner at selv om det blør, så har man ikke nødvendigvis klipt nerva. Men hvis man klipper nerva, vil det alltid blø da? For det hender Ayla rykker skikkelig til etter et klipp, men uten at det blør.

Jeg henger meg forøvrig på de andre her: Dette skjer med oss alle sammen, og det beste er å bare late som ingenting. Husk at valper er veldig lettpåvirkelige, og lærer av dine reaksjoner på godt og vondt ;)

Hvis man klipper nerva vil det blø ja, helt klart. :) Men hvor sensitive er varierer jo, min er f. eks mer "kilen" på bakbeina enn frambeina, og napper litt mer med dem, så om jeg ikke visste bedre så kunne jeg trodd at han hadde vondt, når det egentlig "kiler".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre første gangene jeg klipte klørne til Pigg klipte jeg minst en klo så den blødde... Lenge siden jeg har hatt hund med svarte klør.
Men nå går det kjempefint. Han synes det er forferdelig, men ligger helt stille og piper og er drama queen :P

Jeg har hatt veldig nytte av den videoen her i måten å klippe på, den har gjort det mye enklere for meg å klippe.
Anbefaler også å skave av litt og litt og våte kuttflaten mellom hvert kutt, du kan klippe alt det som er helt mørkt, men la det som er lysere ifred (det er det som er nærmest nerven)

https://www.youtube.com/watch?v=MM4HQDb1Ef0

Denne viser også ganske fint fargeforskjellene på svarte klør. Jeg pleier ikke å ta så mye at jeg ser det svarte igjen, men det er fordi jeg er forsiktig og Pigg har ganske korte klør. Men det å gjøre overflaten våt gjør det mye enklere. Det er også mye enklere å klippe klørne om du ser dem underifra istedet for ovenfra.

https://www.youtube.com/watch?v=YWOkW8wLiSk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men selv om den kjenner et ubehag når man klipper for mye så går den ikke gjennom et smertehelvete akkurat. Det er bare å late som ingenting og klippe videre uten noe dikkerier og godbiter. En slik situasjon blir betydelig mer traumatisk dersom man trøster og putter i valpen godbiter. Da forteller du valpen at dette var helt forjævlig og sjansen for at den reagerer enda kraftigere (uten at du klipper feil) ved neste kloklipp øker dramatisk. Og det å vurdere å aldri klippe klør igjen, DET er virkelig ikke ok. Får nok av hunder inn på jobb som har klør som er vokst så langt at hunden får feilstilling på beina eller en klo som gror dypt inn i tredeputen og gir betennelse. Det er vondt det, hvis man først skal snakke om smerter. Sorry, men jeg blir oppgitt når jeg leser slike poster.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du må over blodåren for å treffe nerven. Men det kan godt være hun syns det er ubehagelig lenge før du treffer nerven.

Jeg har en slik hund, hun er sensitiv, og syns det er ubehagelig om jeg klipper så nærmt at det er nummeret før det blør (enda det da er en stund til nerven). Har også en hund som syns det er ubehagelig om jeg klipper så langt at det blør, selv om jeg ikke fysisk har truffet nerven. Den siste hunden min reagerer ikke selv om hun begynner å blø. Så med andre ord så er hunder forskjellige på det området også :)

Takker for svar :) Det var det jeg trodde, men tenkte jeg kunne spørre nå som anledninga var her. Ayla er helt grei å klippe klør på, hun gjør ikke noe nummer ut av det som regel, og kan helt fint ligge på siden mens jeg klipper. Etter å ha klipt for langt inn et par ganger på naboens hund, så har jeg vært ekstra forsiktig med Ayla. Klipper med ørlite mer margin, og klipper heller oftere.

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men selv om den kjenner et ubehag når man klipper for mye så går den ikke gjennom et smertehelvete akkurat. Det er bare å late som ingenting og klippe videre uten noe dikkerier og godbiter. En slik situasjon blir betydelig mer traumatisk dersom man trøster og putter i valpen godbiter. Da forteller du valpen at dette var helt forjævlig og sjansen for at den reagerer enda kraftigere (uten at du klipper feil) ved neste kloklipp øker dramatisk. Og det å vurdere å aldri klippe klør igjen, DET er virkelig ikke ok. Får nok av hunder inn på jobb som har klør som er vokst så langt at hunden får feilstilling på beina eller en klo som gror dypt inn i tredeputen og gir betennelse. Det er vondt det, hvis man først skal snakke om smerter. Sorry, men jeg blir oppgitt når jeg leser slike poster.

Næmmen, kjære vene, er det noen vits i å ta så hardt da? Jeg tror dette poenget har kommet godt frem i minst 20 av postene før deg, uten å gjøre ting verre. Folk er forskjellige, og noen reagerer sterkere på slike ting som dette enn andre. Det er faktisk helt greit, det er faktisk ikke alltid like lett i en krisesituasjon å huske at bikkjer ikke reagerer på trøst sånn som vi gjør, for det er en instinktiv reaksjon, og det kan kreve litt øvelse å undertrykke den. Hvis du vil hjelpe situasjonen, så det gode råd som gjelder, ikke fordømmelse. Den eneste det ganger er deg, for TS føler seg allerede ille nok, og det hjelper ikke bikkja et døyt om hun føler seg enda verre. Hørt uttrykket "Man fanger flere fluer med honning enn med eddik"?

Til TS: Fokuser på alle de innleggene med gode råd og oppmuntring, du, for vi er ikke perfekte og har gjort samme feilen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :) Det var det jeg trodde, men tenkte jeg kunne spørre nå som anledninga var her. Ayla er helt grei å klippe klør på, hun gjør ikke noe nummer ut av det som regel, og kan helt fint ligge på siden mens jeg klipper. Etter å ha klipt for langt inn et par ganger på naboens hund, så har jeg vært ekstra forsiktig med Ayla. Klipper med ørlite mer margin, og klipper heller oftere.

Næmmen, kjære vene, er det noen vits i å ta så hardt da? Jeg tror dette poenget har kommet godt frem i minst 20 av postene før deg, uten å gjøre ting verre. Folk er forskjellige, og noen reagerer sterkere på slike ting som dette enn andre. Det er faktisk helt greit, det er faktisk ikke alltid like lett i en krisesituasjon å huske at bikkjer ikke reagerer på trøst sånn som vi gjør, for det er en instinktiv reaksjon, og det kan kreve litt øvelse å undertrykke den. Hvis du vil hjelpe situasjonen, så det gode råd som gjelder, ikke fordømmelse. Den eneste det ganger er deg, for TS føler seg allerede ille nok, og det hjelper ikke bikkja et døyt om hun føler seg enda verre. Hørt uttrykket "Man fanger flere fluer med honning enn med eddik"?

Til TS: Fokuser på alle de innleggene med gode råd og oppmuntring, du, for vi er ikke perfekte og har gjort samme feilen selv.

Mener du helt alvorlig at å klippe feil er en krisesituasjon?! :blink:

Helt enig med @Emilie, dilling dikking og godbiter gjør stort sett bare situasjonen verre for valpen.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den nye standarden til dalmatineren (som ingen utenfor "hjemlandet" er enig i) står det at de fortrinnsvis skal ha sorte klør. Jeg er HELT imot :lol: det er da en helt idiotisk ting å putte i en standard, lyse klør er så utrolig mye lettere (og penere på hvite hunder og synes jeg).

Visste ikke at de kunne blø uten at man nødvendigvis har vært borti nerven, så da lærte jeg noe nytt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger klippet til det kommer litt blod, altså bare en liten dråpe, men jeg troooor ikke jeg har klippet nerva noen gang. Kanskje en gang. Husker det var en gang en av hundene blødde ganske mye. Gjør ikke noe utav det og klipper videre. Det blir fryktelig dyrt om man skal dra til veterinær eller hundefrisør for å få klippet hundens klør, hvert fall om man klipper like ofte som jeg gjør(en gang i uken).

Klipper man feil, så er man litt mer forsiktig neste gang :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du helt alvorlig at å klippe feil er en krisesituasjon?! :blink:

Helt enig med @Emilie, dilling dikking og godbiter gjør stort sett bare situasjonen verre for valpen.

Ikke for meg, men det var jo helt tydelig det for TS, som åpenbart opplevde dette som veldig traumatisk. Vi er alle forskjellige, og TS er sikkert ikke alene om å lage stort drama av å klippe feil. Det SER tross alt veldig dramatisk ut med alt det blodet som kommer, og jeg synes ikke det er det minste rart at noen kan bli helt skakkjørte av synet første gang det skjer.

Er forøvrig også enig i at det beste er å holde seg rolig, hvis du ser min første post i denne tråden. Poenget mitt var at den beskjeden hadde de aller fleste klart å formidle helt forståelig uten å bli like dramatisk den andre veien. Jeg må si jeg synes det er ganske tragikomisk at sånne type svar til nybegynnere er så vanlige på Sonen som de er, for en skulle jo tro at folk som var så opptatte av hund, hadde en viss forståelse av læringsprinsipper. Kjefting er sjelden effektivt, verken hos hunder eller mennesker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo ikke vært kjefting? Det har vært helt naturlig respons på en reaksjon som kan gjøre vondt veldig mye verre for begge parter

Been there, done that liksom. Jeg var helt ekstremt panisk til kloklipp med min første lundis, og han var like panisk. Hylte, beit og kasta på seg. Det var jo uten tvil min feil, for de to neste hundene i huset har vært helt ok rundt det. Shensi var som en potetsekk og så mer på det som kosestund, fordi jeg aldri klipte klør med mindre jeg var hundre prosent rolig. Nå skal det nevnes at hun normalt var helt ekstremt rolig og trygg i alle situasjoner. Klipte for langt et par ganger uten at noen av oss reagerte i det hele tatt.
Banzai er litt mer nervøs, men med han går det også som en drøm, fordi jeg flipper aldri. Foreløpig ikke klipt feil da, tipper han flipper den dagen det skjer, men siden jeg aldri rykker til og/eller blir stressa selv, så tipper jeg vi kommer oss gjennom det uten overdrevent styr.
Nå er jeg en av de som mener man ikke skal dille med valper i det hele tatt rundt dette, for dette er noe man må gjøre hver andre uke i forhåpentligvis veldig mange år. Mine får ikke godbiter en gang, de bare må godta at dette er en del av hverdagen, like mye som at jeg undersøker/går over kroppen deres jevnlig.

Kloklipp må man gjennom som hundeeier. Det er en del av pakka rett og slett og er stort sett en enkel og veldig kjapp prosess :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for meg, men det var jo helt tydelig det for TS, som åpenbart opplevde dette som veldig traumatisk. Vi er alle forskjellige, og TS er sikkert ikke alene om å lage stort drama av å klippe feil. Det SER tross alt veldig dramatisk ut med alt det blodet som kommer, og jeg synes ikke det er det minste rart at noen kan bli helt skakkjørte av synet første gang det skjer.

Er forøvrig også enig i at det beste er å holde seg rolig, hvis du ser min første post i denne tråden. Poenget mitt var at den beskjeden hadde de aller fleste klart å formidle helt forståelig uten å bli like dramatisk den andre veien. Jeg må si jeg synes det er ganske tragikomisk at sånne type svar til nybegynnere er så vanlige på Sonen som de er, for en skulle jo tro at folk som var så opptatte av hund, hadde en viss forståelse av læringsprinsipper. Kjefting er sjelden effektivt, verken hos hunder eller mennesker ;)

Da leser vi nok med veldig forskjellige briller. Jeg opplever innlegget som direkte og tydelig, å kalle en spade for en spade.

Det hjelper nok neppe ts om svarene som gies er i samme hysteriske tonen som startinnlegget er.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går helt fint det. Hadde ikke foreslått pepper hvis jeg visste det var ubehagelig for hunden. Har ikke prøvd på egne hunder, men på en annen, det var ingen reaksjon fra hunden som tilsa at det var ubehagelig og blødningen stoppet umiddelbart.

Du kan f.eks. bruke pepper på deg selv hvis du er uheldig og skjærer deg på papir. Det er selvfølgelig ikke egnet til store sår.

Jeg tror jeg har prøvd pepper i sår, ufrivillig, og jeg syns å huske at det svei som ****. Jeg har ikke tenkt å teste det ut med vilje, men om jeg skulle skjære meg på kjøkkenet igjen, så skal jeg prøve å huske pepper. Inntil da så tror jeg at jeg holder meg til potetmel, eller bare vente til det slutter å blø av seg selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har prøvd pepper i sår, ufrivillig, og jeg syns å huske at det svei som ****. Jeg har ikke tenkt å teste det ut med vilje, men om jeg skulle skjære meg på kjøkkenet igjen, så skal jeg prøve å huske pepper. Inntil da så tror jeg at jeg holder meg til potetmel, eller bare vente til det slutter å blø av seg selv :lol: 

Keg prøvde på gubben.. Det svei vist ja :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for mange gode råd og ord :heart:

Vokst opp med hund og han ene er ille, skikkelig ille. Han er en buldoser på nesten 50kg, pappa må legge han i bakken og sette seg på han. Altså, over han, ikke oppå, for han blånekter å få klørne klipt. De to siste gangene så ble det gjort under narkose i forbindelse med to andre operasjoner. Altså, vi la ikke hunden i narkose for å klippe klørne :P

De ble da klippet langt inn og brent av veterinær.

Han river mye i labbene og det ser ut som et mord at skjedd i stuen etterpå.

Jeg har klippet litt her og der siden Mio kom i hus.

Snakk små millimeter av gangen, slik at han skal bli vandt til kloklipp. Har aldri gjort det selv før, pappa gjorde det hos våre hunder. Nå bor jeg alene og må klippe både katten og valpen selv. Katten har gått som en drøm, vet ikke om de egentlig har nerver og blodårer i klørne... han har aldri fått vondt eller blødd.

Må kjøpe meg blodstopp og ha tilgjengelig. Jeg fikk roet han etter at den første begynte å blø, det var ikke store greiene kun en liten dråpe. Den andre derimot (den han dro labben inn mot saksen) blødde litt mer, men var ikke stort mindre enn de som var uklipte. Så nerven eller blodåren må ha vært veldig langt ute. For selv om at han tok labben inn i saksen så ble det ikke mange millimeterne som ble klipt før han blødde.

Da fikk jeg så vondt inni meg, for det blødde og blødde. Googlet hva jeg skulle gjøre og kom frem til en tråd her i forumet. Kaldt vann og press med papir fikk stoppet det, han fikk noen godbiter og kos også klipte jeg en klo til før jeg avsluttet det hele.

Synes de hvite klørne er lett, de svarte derimot, de er et mareritt.

Har aldri klipt klørne til dyr før. Men katten går jo helt fint, blir ikke kloret opp en gang :P Han liker ikke å ligge i ro så lenge, men med litt kos så går det greit. Er borti labbene til Mio daglig, ørene og munnen også, for jeg vil at han skal lære seg at vi må få lov til å ta på hele han. Og jeg klipper alltid litt og litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til. Jeg vet at min energi går over til hunden. De merker det hvis vi er redd, nervøs og usikker. Når jeg klipper så er jeg ikke det. Jeg sitter lenge å koser med valpen, han sover vanligvis på fotstøtten mens jeg sitter på pc'en. Klosaksen ligger alltid under stuebordet, for katten bruker å ligge på samme sted. Hvis jeg reiser meg så går han også ned, så da er det greit å ha den i nærheten.

Når jeg klipper klør så er jeg rolig, har på film i bakgrunnen og jeg er rolig og ikke nervøs. Kan ta en klo her og der mens vi koser, når katten sover så kan jeg ta noen klør, samme med valpen.

Ble så klart ganske frustrert og redd da han tok labben bort fra seg, altså inni saksen akkurat i det jeg klipte, og han hylte litt og skalv etterpå. Men etter at jeg fikk stoppet blødningen så koste vi litt til, og tok en klo til før jeg la bort saksen. Det var første gangen jeg satt meg ned og klipte fordi de trengtes å bli tatt. Før det så var det en klo her og der, bare litt på tuppene for å vende han til det.

Selv om at to av hundene jeg vokste opp med hatet kloklipp så blir jeg ikke nervøs. Hun ene peip og skalv mye, og ble grådig fornærmet da kloklippingen var over, og han andre måtte legges i bakken. Men jeg vet jo at feil skjer, jeg vet hvor lett det er å klippe for langt inn, spesielt svarte klør. Det at jeg nå må gjøre det selv er jo skummelt. Jeg vil ikke skade dyrene mine!

Men, jeg er ikke nervøs, anspent eller har noen negative følelser før jeg klipper.

Vil så gjerne at han skal lære seg at kloklipp ikke er farlig, vil ikke han skal bli redd og prøve å kjempe seg fri når jeg holder i labben, eller gjemme seg så fort jeg er borti saksen. Så vil at han skal ha så mange positive opplevelser som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keg prøvde på gubben.. Det svei vist ja :P

Jeg har prøvd pepper i sår, svir ikke i det hele tatt.

Og ut fra dette kan vi konkludere med at gubben til Krutsi er ei pingle :lol:

Vokst opp med hund og han ene er ille, skikkelig ille. Han er en buldoser på nesten 50kg, pappa må legge han i bakken og sette seg på han. Altså, over han, ikke oppå, for han blånekter å få klørne klipt. De to siste gangene så ble det gjort under narkose i forbindelse med to andre operasjoner. Altså, vi la ikke hunden i narkose for å klippe klørne :P

Litt OT, men har dere forsøkt å la denne hunden stå på sine 4 bein når klørne klippes?? Jeg sleit med bikkja her i huset som ble helt vrang etter hvert når vi skulle klippe klør. Han var livredd når jeg skulle ha ham til å legge seg ned. Så forsøkte jeg å la ham stå, også løftet jeg labbene som når man steller hovene på en hest - og da var det plutselig helt greit :). Total forvandling på bikkja :).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...