Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September


Tricolor
 Share

Recommended Posts

:|:blink: Det er når jeg hører sånt jeg IKKE definerer meg som hundefolk :aww:.

Har jeg ryddet opp i utstyret til klubben - steike vi har mye altså. Godt jeg har god plass i heimen... og jeg innser at jeg ikke beveger meg opp i de øvre gemakker alt for ofte - for da jeg kom opp dit oppdaget jeg en diiiiger "dam" etter noen som tydeligvis har vært dårlig i magen en gang i løpet av sommeren... Det var så tørt at jeg bare kunne skrape det opp i et flak, ikke luktet det stort av det heller... Jeg burde kanskje besøke andreetasje litt oftere? :whistle:

Nei, NÅ skal vi ut på sykkeltur. NÅ!!

Det er mest pga temperaturen vi trener så tidlig altså (kaldere på morran) og dels for å unngå å møte (skremme) alle søndagsturgåerene. Av en eller annen grunn tror jeg at det ikke er så mange som liker at det kommer et hundespann i god fart rett rundt svingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

I dag har livet tatt en ganske stor vending! Har vært planlagt en stund, men gikk ikke helt opp for meg før i dag; jeg har kjøpt meg dyrebutikk!

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Posted Images

Den følelsen, når du er så desperat etter jobb at det er rett før du utlyser allslags på FB bare for å tjene LITT penger hvertfall. NAV har nemlig tulla de, og det tar tydeligvis tid å ordne opp i eget rot, så søknadsprosessen er satt til hele 8 uker uten penger den, skal jeg LE eller GRINE? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den følelsen, når du er så desperat etter jobb at det er rett før du utlyser allslags på FB bare for å tjene LITT penger hvertfall. NAV har nemlig tulla de, og det tar tydeligvis tid å ordne opp i eget rot, så søknadsprosessen er satt til hele 8 uker uten penger den, skal jeg LE eller GRINE? :D

Det beste er vel å le, men det mest normale ville kanskje vært å felt en tåre? :P Uansett så ordner det seg på et vis, det gjør alltid det :)

Hvordan gikk det med jobben på Big Bite? Eller tenker jeg på noen andre nå?

Jeg og hundene har gått over ei mil i dag. Prøvde å finne en sti jeg har sett på google earth, men jeg endte opp midt uti ingenting med litt for tett vegetasjon til at jeg orka å kave meg gjennom, så vi måtte gå samme vei tilbake.

Nå har jeg farga håret og drukket en kopp kakao. Samboern har laga pelmeni (?), russisk pasta av noe slag, som vi skal ha til middag en av dagene. Det ser godt ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mest pga temperaturen vi trener så tidlig altså (kaldere på morran) og dels for å unngå å møte (skremme) alle søndagsturgåerene. Av en eller annen grunn tror jeg at det ikke er så mange som liker at det kommer et hundespann i god fart rett rundt svingen.

Det er nok ganske fornuftig ja - jeg ser for meg at det fort kan bli litt småkaotisk med hysteriske turgåere som tror de blir kjørt ned av en gjeng blodtørstige monsterhunder :lol: :lol:.

Har vi vært på 11 km sykkeltur - og jeg var nesten helt i sjokk da vi greide å starte avgårde UTEN at Willy gaula som en tulling :|. Etter noen km endte jeg forresten opp med å ha begge hundene festet i springeren - og det gikk helt supert :). Jeg liker jo egentlig ikke å ha Willy løpende i lina foran sykkelen, for jeg har ikke HELT kontroll på ham da, må jeg innrømme :aww:. Så om jeg kan sykle med begge hundene i springeren, så hadde det vært aldeles supert :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barn, så hvis noen har noe dritt liggende som de ikke trenger lenger, det være seg leker til helt feil aldersgruppe (og dessuten møkkete), møkkete klær (gjerne med røyklukt) eller annet, så er det bare å levere det hos meg. Tydeligvis.

Haha, det er så sant, det! Hilsen hun som har sortert 10 ikeasekker med klær som ingen husker å ha kjøpt.

Edit: Denne anden lukter så godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på seks timers korøvelse uten å synge en eneste tone, fordi jeg begynner bare å hoste. Men jeg har nå i hvert fall fått med meg alle innspill til dirigenten der jeg satt og noterte, så får jeg øve mer alene når halsen er bra.

Noen i koret mente jeg burde se en lege når jeg har vært forkjøla i to uker, men har det noe for seg? Er ikke dette bare sånt som må gjennom systemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ganske fornuftig ja - jeg ser for meg at det fort kan bli litt småkaotisk med hysteriske turgåere som tror de blir kjørt ned av en gjeng blodtørstige monsterhunder :lol: :lol:.

Har vi vært på 11 km sykkeltur - og jeg var nesten helt i sjokk da vi greide å starte avgårde UTEN at Willy gaula som en tulling :|. Etter noen km endte jeg forresten opp med å ha begge hundene festet i springeren - og det gikk helt supert :). Jeg liker jo egentlig ikke å ha Willy løpende i lina foran sykkelen, for jeg har ikke HELT kontroll på ham da, må jeg innrømme :aww:. Så om jeg kan sykle med begge hundene i springeren, så hadde det vært aldeles supert :).

Da jeg var tenåring var jeg på skitur med familiens hund, og havna plutselig midt oppi et hundespann som kom rundt en sving. DEN følelsen sitter faktisk i fortsatt- jeg ble kjemperedd - og fryktet at hundene skulle skade min hund. Det gjorde de jo ikke. SÅ vi prøver å unngå å skape sånne hendelser :) Det er jo ikke farlig, men skremmende kan det være likevel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker høsten!! På torsdag var det så utrolig knall vær på fjellet, herreguuud så vakkert det var! Jeg gikk tur i t skjorte og tynn bukse og vi tok gode pauser ved fjellvann så jentene kunne svømme og kose seg :D På fredag og lørdag var det tåke og litt yr, men like forbanna vakkert er det! Digg å kle på seg hansker og tykk bukse for å gå tur, og så sinnsykt digg å få på seg tørre klær og sette seg foran peisen med en god bok og levende lys :heart: Vi fikk snekret noen benker rundt bålpanna på lørdag og, så selv om det bare var 8 + og tåke så kosa vi oss ute med både kakao og kjeks og senere middag :)

Vigdis blir bare mer og mer skrullete, jeg aner ikke hvorfor eller hva som skjer, men plutselig vil hun ikke gå tur lenger og går da hjem igjen til hytta.... Jeg veit ikke om det er fordi hun blir usikker når hun kommer bort fra meg (men hun burde høre hvor jeg er henn, for jeg lager lyd og plystrer hele tiden når jeg oppdager at hun er borte) eller at hun rett og slett ikke vil gå tur mer og derfor går hjem? Hun er jo rar til daglig og, plutselig kan hun få for seg at hun ikke vil sove i senga våres mer og går da ned og legger seg, eller at hun ikke vil være sammen med oss i stua og går da i gangen og legger seg, jeg får litt følelsen av at det er noe lignende som har skjedd på tur i helgen. Men jeg veit ikke hvorfor! Jeg aner ikke hva som "trigger" den vil ikke være med dere greia... Og jeg får så vondt av henne, for du ser på henne at hun er "lei seg". Selv om hun var superglad første gangen jeg fant henne ved hytta (for da trodde jeg virkelig hun hadde rotet seg bort og gikk og kauket etter henne i en halvtime før jeg gikk tilbake) Nei, hun er nok ikke helt normal den der nei...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beinet til Timmy er ikke akkurat samarbeidsvillig i dag, men ut i fra temperatur og vær, så kommer ikke det som noen stor overraskelse.

Han satte ikke spesielt pris på å få på seg ullgenser, men han godtok det til slutt. Han var egentlig heldig, for jeg planla å ta på han den dyre strikka mariusdressen hans, men han nekter jo å gå med den, så det var jo 650,- rett ut vinduet.

Hundene var kjempeflinke i natt, nå begynner mister lapphund, Bizi og Timmiansen å falle til ro om nettene. Det var et aldri så lite kaos i starten, men Timmy vet hvilke netter han skal sove i huset sitt, og når matmor sover alene, så han kan ligge under dyna.

Mister lapphund er også veldig grei, og Bizi er som vanlig ute og tasser litt.

Passer på at han får litt pause fra henne. Han er jo 7 år, og har levd en stund, noe som betyr en del mer ro enn for ei som er 11 måneder, og har lassevis med energi, og synes det er det morsomste i verden å bort for å pirke på han.

Hun er søt altså, hun blir så overlykkelig for å treffe han. Gutta boys, de har delvis funnet ut av hvem som har rangen, men det er visst åpent for diskusjon også, så det er ingen som er så veldig nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var tenåring var jeg på skitur med familiens hund, og havna plutselig midt oppi et hundespann som kom rundt en sving. DEN følelsen sitter faktisk i fortsatt- jeg ble kjemperedd - og fryktet at hundene skulle skade min hund. Det gjorde de jo ikke. SÅ vi prøver å unngå å skape sånne hendelser :) Det er jo ikke farlig, men skremmende kan det være likevel

Uff ja, det kan være skremmende for noen og enhver det der da. Jeg er jo ikke sånn kjempeglad i å møte på hundespann, jeg heller, når jeg går med hundene - ikke fordi jeg ikke tror de har kontroll, mer fordi jeg er redd for at MINE hunder kan bråke og styre sånn at de faktisk får hundene i spannet til å bli litt... ehhhhh... ivrige. Nå har det aldri skjedd noe da, hundene mine har stort sett oppført seg greit, de, og vi går jo ut av veien om det lar seg gjøre liksom, men jeg får like vel en liten støkk i meg når vi brått møter et spann (ikke at det er veldig ofte da - det er ikke mange hundekjørere rundt her) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin dag :) Vært på lunsj i byen med en venninne, 4-årige jenta hennes og Thorvald. Og jenta leide Thorvald helt aleine fra folkebiblioteket til nidarøhallen hun (nesten 2 km, gjennom sentrum av Trondheim)! Vi hjalp selvsagt når vi gikk over veien og når vi traff en hund, bortsett fra det ville hun ha ham helt selv og var superflink, det var begge to forsåvidt :) Og Thorvald jobba mye med seg selv han :teehe: Men svært fornøyd og, han liker godt å subbe sakte rundt og snuse på alt han :lol;

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på seks timers korøvelse uten å synge en eneste tone, fordi jeg begynner bare å hoste. Men jeg har nå i hvert fall fått med meg alle innspill til dirigenten der jeg satt og noterte, så får jeg øve mer alene når halsen er bra.

Noen i koret mente jeg burde se en lege når jeg har vært forkjøla i to uker, men har det noe for seg? Er ikke dette bare sånt som må gjennom systemet?

Jeg fikk beskjed av legen min (jeg var der av annen grunn) at om forkjølelse hang i lengre enn 2 uker, kunne det være en "dypere" forkjølelse som trengte en kur for å slippe taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin dag :) Vært på lunsj i byen med en venninne, 4-årige jenta hennes og Thorvald. Og jenta leide Thorvald helt aleine fra folkebiblioteket til nidarøhallen hun (nesten 2 km, gjennom sentrum av Trondheim)! Vi hjalp selvsagt når vi gikk over veien og når vi traff en hund, bortsett fra det ville hun ha ham helt selv og var superflink, det var begge to forsåvidt :) Og Thorvald jobba mye med seg selv han :teehe: Men svært fornøyd og, han liker godt å subbe sakte rundt og snuse på alt han :lol;

Herlig :D Ida går endel med Hottie aka Ytti, utrolig å se hvordan hun behersker seg alt hun kan når Ida har henne :wub:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først hos svoger/svigerinne og drukket søndagskaffe med tilbehør. Så fortsette å male andreetasjen. Heldigvis slapp vi opp for maling etter en kort stund så da fortsetter vi i morgen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oreois med sjokoladesaus og gullvafler, er slett ikke verst på en søndag. Mister lapphund's eier synes jeg er litt forhistorisk som spiser gullvafler. :ahappy: Men, jeg fortjener det, jeg har jobbet 6 dager denne uka, og har ikke fri før på tirsdag, så nuh skal jeg slenge beina på bordet, nusse litt på min sammenkrøllede chihuahua sofakompis, og fyre litt mer i ovnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...