Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund beit baby i foten helt uprovosert


MiO
 Share

Recommended Posts

Kort fortalt:

Sted: Sandnes

Babyens far sto og løftet babyen ut av bilen i bilstolen, da en hundeeier passerte forbi med hunden i bånd. Hunden bare glefser til og biter babyen i foten. Babyen ble tatt til legevakt og måtte sy sting i foten.

(Man kan undre seg på hva dette kan ha vært for en drittbikkje som presterer noe sånt...!)

http://www.tv2.no/2015/08/13/nyheter/baby/hund/sandnes/7254355

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, bet hunden, eller nafset den i det den trodde var en leke? "Ting" folk løfter opp er ofte potensielle leker.

Man bør såklart sørge for at en hund som kan gjøre slikt ikke får sjansen til det, men jeg har minst en drittbikkje som kunne prestert noe sånt, gitt rett/feil situasjon.

Jeg forsvarer ikke saken her, men nok en gang finnes det minst en plausibel forklaring, og ansvaret er som vanlig hundeeierens.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt:

Sted: Sandnes

Babyens far sto og løftet babyen ut av bilen i bilstolen, da en hundeeier passerte forbi med hunden i bånd. Hunden bare glefser til og biter babyen i foten. Babyen ble tatt til legevakt og måtte sy sting i foten.

(Man kan undre seg på hva dette kan ha vært for en drittbikkje som presterer noe sånt...!)

http://www.tv2.no/2015/08/13/nyheter/baby/hund/sandnes/7254355

Drittbikkje? Med bakgrunn i historie fra en ganske så tabloid avis? Helt enig i at dette ikke bør skje, men å kalle hunden drittbikkje uten egentlig å vite hva som har skjedd, vel.... Hadde staffen (eller hva hund det var) virkelig ment det, hadde det ikke vært snakk om noen få sting.... Ung bikkje, usikker bikkje, kanskje dårlig oppdratt bikkje eller bikkje med dårlig mentalitet - eller dårlig fører, usikker fører, fører med dårlig mentalitet - men "drittbikkje"? Ja, man kan undre seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittbikkje? Med bakgrunn i historie fra en ganske så tabloid avis? Helt enig i at dette ikke bør skje, men å kalle hunden drittbikkje uten egentlig å vite hva som har skjedd, vel.... Hadde staffen (eller hva hund det var) virkelig ment det, hadde det ikke vært snakk om noen få sting.... Ung bikkje, usikker bikkje, kanskje dårlig oppdratt bikkje eller bikkje med dårlig mentalitet - eller dårlig fører, usikker fører, fører med dårlig mentalitet - men "drittbikkje"? Ja, man kan undre seg.

Uansett hva som er bakgrunnen her så er det et faktum at et barn i en barnestol har blitt bitt i foten av en forbipasserende hund. Og ikke bare et lite nafs, men faktisk noe som trengte sting.

Da er det ei drittbikkje.

Og hadde det vært min hund hadde den tatt strake veien til veterinær og siste sprøyte. For uansett grunn, enten lek, den skvatt, eller hva pokker man kan bruke til unnskyldning så greier jeg ikke finne noen som er gode nok.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tja, bet hunden, eller nafset den i det den trodde var en leke? "Ting" folk løfter opp er ofte potensielle leker.

Man bør såklart sørge for at en hund som kan gjøre slikt ikke får sjansen til det, men jeg har minst en drittbikkje som kunne prestert noe sånt, gitt rett/feil situasjon.

 

Jeg forsvarer ikke saken her, men nok en gang finnes det minst en plausibel forklaring, og ansvaret er som vanlig hundeeierens.

Den har glfsa ganske hardt når det må sys da. At en nysgjerrig, ung hund smånafser litt på en sokkekledd fot på ett lite barn som løftes opp er ikke så rart. Det er gjerne bare nysgjerrighet og ufarlig lekenhet. Men når den biter så hardt tak at det blir sår og må sys?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som biter en baby i foten sånn at den må sy hadde nok gått strake veien til veterinæren hos meg også.

Samtidig så kjenner vi ikke til hendelsesforløpet, og for alt vi vet kan mannen ha løftet barnestolen rett over hunden idet den passerte, slik at hunden trodde den ble angrepet/følte seg truet/redd og derfor beit etter det som kom ovenfra. Eller hunden kan ha løpt bort i løst bånd og bare bitt. Uansett har hundeeier et ansvar for a) å ha kontroll på hunden og b) skjerme hunden for ting den er redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittbikkje?

Ja. Drittbikkje som biter en liten unge så hardt og grundig at det må sys sting.

Jeg visste det ville komme kommentar på at jeg kalte den bikkja for drittbikkje. Her på Sonen tror folk åpenbart at hunden forstår hva det betyr, og at den kan bli lei seg for det, stakkars hund.

Spiller det noen rolle for bikkja hva jeg kaller den? Denne hunden fortjente det, uansett. Den beit en unge uten grunn, og det spiller ingen rolle hvilke unnskyldninger folk her måtte finne på for å forsvare hundens atferd. Den beit et forsvarsløst barn uten grunn. Punktum.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Drittbikkje som biter en liten unge så hardt og grundig at det må sys sting.

Jeg visste det ville komme kommentar på at jeg kalte den bikkja for drittbikkje. Her på Sonen tror folk åpenbart at hunden forstår hva det betyr, og at den kan bli lei seg for det, stakkars hund.

Spiller det noen rolle for bikkja hva jeg kaller den? Denne hunden fortjente det, uansett. Den beit en unge uten grunn, og det spiller ingen rolle hvilke unnskyldninger folk her måtte finne på for å forsvare hundens atferd. Den beit et forsvarsløst barn uten grunn. Punktum.

Hvordan vet du at det var uten grunn? Hvis mannen f. eks løftet bærestolen rett over hunden, så kan hunden ha blitt skremt og redd, og dermed bitt. Det vet vi ikke noe om.

Jeg er forøvrig enig i at en hund som biter sånn er en drittbikkje, men vi vet jo ikke hvorfor den beit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om bikkja har vært redd og forsvart seg så sier det noe om hvor ille det står til med mentaliteten. At hunden viker, knurrer osv helt ok, men å gå derifra til angrep? Fordi noe kom mot/over den? Tåler ikke bikkja det, så burde eier ha tatt noen gode forhåndsregler før h*n bevegde seg ut i samfunnet. Munnkurv f.eks.

Lek er sånn sett mer forståelig, om den var giret i utgangspunktet. Fremdeles ikke ok dog. Eier burde hatt mer kontroll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Drittbikkje som biter en liten unge så hardt og grundig at det må sys sting.

Jeg visste det ville komme kommentar på at jeg kalte den bikkja for drittbikkje. Her på Sonen tror folk åpenbart at hunden forstår hva det betyr, og at den kan bli lei seg for det, stakkars hund.

Spiller det noen rolle for bikkja hva jeg kaller den? Denne hunden fortjente det, uansett. Den beit en unge uten grunn, og det spiller ingen rolle hvilke unnskyldninger folk her måtte finne på for å forsvare hundens atferd. Den beit et forsvarsløst barn uten grunn. Punktum.

Nei, spiller ingen rolle for bikkja, spiller en rolle for meg.

Beit unge uten grunn? Basert på en artikkel fra en tabloid avis?

Jeg forsvarer ikke bikkja, jeg påpeker kun at det kan være grunner til at det som skjedde skjedde. I motsetning til å hevde at dette var "uten grunn".

Bikkja mi har kommet bort på min eldre mor, og laget et sår som kanskje burde ha blitt sydd. Det var ikke angrep, det var lek. Mor har tynn hud (pga alder og medisiner), noe som spilte inn. Samme sak fort med en baby. Poenget: uhell kan skape relativt store skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike uhell skal faktisk ikke skje (baby og bitt). Når de da så må det komme konsekvenser. Min terskel for å kalle en hund en drittbikkje er betraktelig lavere enn den saken der. Men mange drittbikkjer kan fint leve.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som har forårsaket skade på en baby som tilsvarer sting kunne eg aldri stolt på igjen..... Dermed ein hund eg ikkje kan ha i husholdninga. Andre får meine kva dei vil. Men berre eiger og barnefar veit det konkrete hendingsrekka, men basert på det som er framstilt i avisa kunne ikkje eg beholdt hunden for å ta forbehold resten av levetida til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som har forårsaket skade på en baby som tilsvarer sting kunne eg aldri stolt på igjen.... Dermed ein hund eg ikkje kan ha i husholdninga. Andre får meine kva dei vil. Men berre eiger og barnefar veit det konkrete hendingsrekka, men basert på det som er framstilt i avisa kunne ikkje eg beholdt hunden for å ta forbehold resten av levetida til hunden.

Så hvis hunden din uheldigvis hadde løpt ned en baby, slik at ungen fikk et sår og måtte sy, så hadde du avlivet hunden? Fordi du ikke kunne stole på at den aldri skulle forårsake skade igjen. Uhell kan skje, og det trenger ikke å ha vært bitt involvert.

Jeg ble løpt ned av en fuglehund da jeg var liten, som i sin iver etter å hilse veltet med og deretter gravde på ryggen min, slik at jeg fikk røde, betente sårstriper nedover hele ryggen... Var hunden aggressiv? Nei! Men den var helt ute av eiers kontroll, og har man en sånn hund må man ha hunden i bånd, sånn at man har kontroll på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane eg skriv at dette er basert på infoen som kjem fram i avisa.... Og ein sånn situasjon er ikkje forenelig med mitt hundehold, at ein glad hun kan velte eit barn er noko heilt anna enn det som er skissert. Om framstillinga stemmer er det berre hundeeiger og barnefar som veit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvor mange måter kan den saken framstilles på da? Baby blir løftet, hund hopper opp og biter.

Eneste forklaringen jeg kan se, som er formildende for hunden, er om den er vant til å få bite seg fast i "flyvende" leker. Type springpole, det er vel vanlig nok for bulledyr. Ikke sikkert den fikk med seg at det var noe levende den bet i i det hele tatt. Da snakker vi uansett om en eier med alt for dårlig kontroll, men denne tenkte sikkert ikke at bikkja ville reagere slik..

Derimot, om bikkja bet fordi den ble skremt- da snakker vi skikkelig skraphund :P

Det er ingen selvfølge at en hund forstår at en klesbylt som blir løftet, er en baby. Hvis ikke den er vant til den slags. Men man lar jo heller ikke bikkja si hoppe opp etter fremmede, om denne holdt mat, leke eller annet hunden vil ha tak i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er snakk om frykt, så Kan jeg ikke forstå hvordan man skal håndtere en barnestol, på innenfor en normal måte, som kan forsvare at en hund kan bite pga den ble redd.. Uansett så vil jeg ikke ha en hund som blir SÅ redd av en veldig vanlig hendelse at den går inn og biter.. Hunden hadde tross alt mange andre alternativer å gjøre istedenfor..

Hvis det er snakk om noe annet, så er det fortsatt ikke en rasjonell handling det hunden gjør.. Ikke engang hvis den trodde det var en leke.. For det utløser ikke noe jakt med å løfte ned en barnestol.. Eneste kan vel være hvis hunden er vant med å hoppe opp og bite andre ting, feks i sekker, bager osv, men da er det fortsatt ikke en hund jeg ville ha kommet hjem med en baby til sånn uten videre..

Så dette er en dritthund.. Uavhengig om det er genetisk eller eierskapt:..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dette er en dritthund.. Uavhengig om det er genetisk eller eierskapt:..Sent from my iPhone using Tapatalk

Det regner jeg også med :) Nok av dem rundt om...

Jeg bare tenker litt på det at en hund ikke nødvendigvis oppfatter en bylt som blir løftet, som et barn. Og behøver ikke være aggressiv, selv om den i så fall har lek ute av kontroll :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nix er en slik hund som kan finne på å bite små føtter som blir løftet opp. Hun har gjort det en gang da ett barn gråt. Nå vil jeg ikke påstå at hun er en understimulert møkkahund med dårlig oppdragelse, hun er en hund med mye jakt! Jobben med å passe på henne er ikke så himla stor, det handler om å følge med rundt seg. Hører man ett barn gråte, så tar man hunden inn under kontroll. Ser man en liten løpe, så gjør man det samme og små barn får ikke klappe. Så nei, det er ikke store jobben å passe på sin egen hund ;) Om man synes det, så bør man skaffe seg en IKEA-hund uten drifter.

Heldigvis var barnet i familien og de nektet å avlive henne, så lenge jeg satte henne bak lås og slå når det kom på barn på besøk. Det er jo en selvfølge nå!

(sorry, måtte dra inn egen hund, da jeg vet at det ikke er rare jobben å passe på sin egen hund og kan snakke av erfaring)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...