Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder oppi senga om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjør dere det dere som har flere hunder når hundene skal sove oppi senga di om natta? Har du alle hundene med i senga eller kun en hver natt og bytter på? Sånn at alle får ligge der alene?

Jeg har fire små hunder og hvis alle skal ligge i senga så får eldstemann førsteplassen i senga. De andre får da ligge lengre unna meg. I tillegg så bytter hundene på hvor de skal sove i løpet av natta så da vekker de meg. Jeg er alene og evig singel så er bare hundene mine og jeg.

Tror dere det er bra for hundene å sove alene sammen med meg? Få litt alenetid? Eller er det best med alle hundene oppi senga samtidig? Nå tenker jeg på hunden og hundene sitt beste og ikke mitt beste? Hvordan gjør dere dette hos dere?

Skrevet

Tror ikke hundene tenker så mye over dette. Jeg har begge mine i senga hvis de ønsker det og de bytter litt på hvor de ligger.

Hadde bekymret meg så mye over dette hvis de ikke krangler. :)

Skrevet

Her har begge to tilgang på sengen om de ønsker. Lykke sover stort sett under dynen, Harly veksler mellom å ligge ved siden av/på puten og på madrass på gulvet :)

Guest lijenta
Skrevet

I en seng på 180 x 75 cm og to hunder på hver 30 kg så ble hundene pælma ut. Den ene skulle ligge langsmed ryggen min det vil si h nesen hans lå høyere enn hodet mitt og halen hans lå på nedsiden av rompa mi. Den andre krølla seg godt inn i knehasene og jeg fikk ikke lea på meg.

Så lenge hundene ikke forstyrrer søvnen så hadde jeg latt hele gjengen være oppi. Forstyrrer dem søvnen din så ville jeg enten kuttet ut å ha hundene oppi elelr laget en ruleringsliste

Skrevet

Her er det forskjellsbehandling, Tuva er den som sover oftest i senga, Trym gjør det når han og jeg er hjemme aleine, og noen ganger sover alle 3 der (på hytta sover alle i senga) jeg har hatt på det meste 4 hunder i senga + samboer, da ble det dårlig søvnkvalitet :P Tuva er den som "oppfører" seg i senga, hun ligger rolig i armkroken min, Trym snorker, slafser og sparker og Vigdis liker å ligge oppå hodet ditt og hun er fæl til å ta spenntak med beina i ryggen din :P Men det er først det siste året vi har hivd ut noen av senga, og man merker det utrolig godt på søvnkvaliteten!

  • Like 2
Skrevet

Holder på med operasjon kaste bikkja ut av senga. Lille whippeten på 11 kg sparker meg og typen ut av sengen, han legger seg på hodeputen, kryper under dynen og legger seg på tvers med alle fire beina strekt rett ut. Det blir det lite søvn ut av.

De gangene bc'en på 30 kg la seg i sengen så merket jeg han ikke. rart med det :P

Skrevet

Siden vi økte høyden på senga så kommer såvidt den ene hunden som får lov å ligge der seg opp. Har måttet sette en fotskammel ved sengekanten som hun kan hoppe opp på og videre oppi senga.. :P Nå veier hun 2,5kg og de andre to veier 18 og 30kg, så da ble valget egentlig ganske enkelt. :P Hadde det vært opp til sambo hadde det nok ikke vært noen hunder der, men man må stå på kravene av og til! :lol:

Skrevet

Jeg har 200 seng hos pappa, der breier BC bassen seg midt i senga eller på alle måter som gjør at jeg må ligge som en tinnsoldat eller som en halv måne.

Hjemme har jeg 120 seng og han koser seg i fotenden og er i grunn ikke merkbar, merkelig altså.

Skrevet

Hjelpe meg at dere får plass :o

Har 150-seng og ÉN hund på 25kg, likevel trangt :lol:

90-seng med tre hunder(på 34, 31 og 22 kg) går helt fint. :lol:
  • Like 3
Skrevet

Jeg har alle mine tre i sengen innimellom, kaster de ut med jevne mellomrom fordi de gangene jeg sover uten hund sover jeg mye bedre og trenger færre timer.

Hundene vil sove i sengen. Jeg bare orker det ikke. :lol:

Skrevet

Hos meg skulle egentlig ingen hund sove i sengen, så fikk Blondie lov, men Tidi skulle aldri sove i sengen. Nå sover de begge der :lol: Men hos meg er det min seng, jeg som bestemmer og de får innrette seg etter meg. De har andre senger og andre steder de kan ligge om de vil. Så jeg breier meg og gjør det jeg vil, så får de flytte seg deretter.

  • Like 2
Skrevet

Jeg skulle ikke ha hund i senga, så Turbo fikk ikke lov når han var liten. Når han ble stor nok til å hoppe opp i senga selv våknet jeg hver morgen med hund i senga, og jeg hadde ikke merket at han hadde hoppet opp. Sniken var ninjahopper og helt umulig å oppdage.

Morsomme var at søster trodde ikke på meg, hun mente at jeg bare lot ham gjøre det. Så sov hun og jeg i dobbeltseng en natt, hvem var det som våknet opp med Turbo liggende klemt inntil magen uten å ha merket noe? Jo det var søster... Ninjahund...
Men etter at han ble syk tørr han ikke hoppe opp i senga mer, den er for høy - egentlig like greit (ikke sykdommen, men hund ut av senga). Pigg sover i valpegrind ved siden av senga. Skulle ta ham opp i senga for å kose idag morges og endte opp med å forsvare meg mot valpetenner som skulle "fikse" håret mitt... blir leeeeenge til han ev får sove i senga

Skrevet

Her ligger alle 3 i senga, også evt besøkshund, alle får plass :P men har en sånn 160 bred seng da, og dobbeldyne (bare sånn for å få plass til alle innunder dyna å, og ikke krangle om den :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...