Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder oppi senga om natta?


Aea
 Share

Recommended Posts

Hvordan gjør dere det dere som har flere hunder når hundene skal sove oppi senga di om natta? Har du alle hundene med i senga eller kun en hver natt og bytter på? Sånn at alle får ligge der alene?

Jeg har fire små hunder og hvis alle skal ligge i senga så får eldstemann førsteplassen i senga. De andre får da ligge lengre unna meg. I tillegg så bytter hundene på hvor de skal sove i løpet av natta så da vekker de meg. Jeg er alene og evig singel så er bare hundene mine og jeg.

Tror dere det er bra for hundene å sove alene sammen med meg? Få litt alenetid? Eller er det best med alle hundene oppi senga samtidig? Nå tenker jeg på hunden og hundene sitt beste og ikke mitt beste? Hvordan gjør dere dette hos dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I en seng på 180 x 75 cm og to hunder på hver 30 kg så ble hundene pælma ut. Den ene skulle ligge langsmed ryggen min det vil si h nesen hans lå høyere enn hodet mitt og halen hans lå på nedsiden av rompa mi. Den andre krølla seg godt inn i knehasene og jeg fikk ikke lea på meg.

Så lenge hundene ikke forstyrrer søvnen så hadde jeg latt hele gjengen være oppi. Forstyrrer dem søvnen din så ville jeg enten kuttet ut å ha hundene oppi elelr laget en ruleringsliste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det forskjellsbehandling, Tuva er den som sover oftest i senga, Trym gjør det når han og jeg er hjemme aleine, og noen ganger sover alle 3 der (på hytta sover alle i senga) jeg har hatt på det meste 4 hunder i senga + samboer, da ble det dårlig søvnkvalitet :P Tuva er den som "oppfører" seg i senga, hun ligger rolig i armkroken min, Trym snorker, slafser og sparker og Vigdis liker å ligge oppå hodet ditt og hun er fæl til å ta spenntak med beina i ryggen din :P Men det er først det siste året vi har hivd ut noen av senga, og man merker det utrolig godt på søvnkvaliteten!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder på med operasjon kaste bikkja ut av senga. Lille whippeten på 11 kg sparker meg og typen ut av sengen, han legger seg på hodeputen, kryper under dynen og legger seg på tvers med alle fire beina strekt rett ut. Det blir det lite søvn ut av.

De gangene bc'en på 30 kg la seg i sengen så merket jeg han ikke. rart med det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi økte høyden på senga så kommer såvidt den ene hunden som får lov å ligge der seg opp. Har måttet sette en fotskammel ved sengekanten som hun kan hoppe opp på og videre oppi senga.. :P Nå veier hun 2,5kg og de andre to veier 18 og 30kg, så da ble valget egentlig ganske enkelt. :P Hadde det vært opp til sambo hadde det nok ikke vært noen hunder der, men man må stå på kravene av og til! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 200 seng hos pappa, der breier BC bassen seg midt i senga eller på alle måter som gjør at jeg må ligge som en tinnsoldat eller som en halv måne.

Hjemme har jeg 120 seng og han koser seg i fotenden og er i grunn ikke merkbar, merkelig altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg skulle egentlig ingen hund sove i sengen, så fikk Blondie lov, men Tidi skulle aldri sove i sengen. Nå sover de begge der :lol: Men hos meg er det min seng, jeg som bestemmer og de får innrette seg etter meg. De har andre senger og andre steder de kan ligge om de vil. Så jeg breier meg og gjør det jeg vil, så får de flytte seg deretter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ikke ha hund i senga, så Turbo fikk ikke lov når han var liten. Når han ble stor nok til å hoppe opp i senga selv våknet jeg hver morgen med hund i senga, og jeg hadde ikke merket at han hadde hoppet opp. Sniken var ninjahopper og helt umulig å oppdage.

Morsomme var at søster trodde ikke på meg, hun mente at jeg bare lot ham gjøre det. Så sov hun og jeg i dobbeltseng en natt, hvem var det som våknet opp med Turbo liggende klemt inntil magen uten å ha merket noe? Jo det var søster... Ninjahund...
Men etter at han ble syk tørr han ikke hoppe opp i senga mer, den er for høy - egentlig like greit (ikke sykdommen, men hund ut av senga). Pigg sover i valpegrind ved siden av senga. Skulle ta ham opp i senga for å kose idag morges og endte opp med å forsvare meg mot valpetenner som skulle "fikse" håret mitt... blir leeeeenge til han ev får sove i senga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...