Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Recommended Posts

Skrevet

Hva er et kristent levesett?

Mye av det vi gjør, finner vi jo fra kristendommen.. Bare se på de 10 bud.. Feks du skal ikke slå.. I mange andre samfunn er det jo helt vanlig at man slår, både koner og barn. Det gjorde de også i vikingtiden her til lands.. Så slike ting må jo komme fra et sted ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Skrevet (endret)

Kirken er noe mer enn det religiøse. Det har vært et kulturelt samlingspunkt gjennom historien i alle livsoverganger siden kristendommen slo rot i Norge.

Jeg forstår og har ikke noe problem med at noen ønsker å ha den biten av bryllupet, tradisjonen og ritualet som er så kjent, kjært og verdiladet uten at de har noe forhold til troen.

Nettopp, jeg har ikke rare trua på Gud, men jeg elsker kirkerom og stemningen. Så jul og påskegudstjenester kan jeg fint dukke opp på. Ikke for å høre om gud, men for å lytte til presten og kjenne på stemningen. Bare det å gå inn i gamle kirker og sitte ned litt er helt vidunderlig. Takk til mor som har dratt meg med i alle Europas eldre kirker, det var ikke så moro som 13 åringen, men kjenner at nå setter jeg pris på det.

Jeg giftet meg borgerlig og hjelpes som jeg angrer på det! Skulle ønske jeg hadde gått ned kirkegangen med nydelig brudekjole og far som ga meg videre på tradisjonelt vis. Jeg vil være prinsesse for en dag ...

Mine barn fikk velge selv til konfirmasjon, den ene valgte borgerlig og den andre valgte helt bort alt (han angret på det når han så hva søsteren fikk i gaver :P Men det er en annen diskusjon). Mine barn vet også hvor mye jeg angret på borgerlig seremoni når vi giftet oss, men de står helt fritt til å velge selv hva de ønsker. De er forøvrig også døpt i Kriken, den ene i "skikkelig" kirke, den andre i moderne kirke. Det var ikke like fint i moderne kirkebygg.

Endret av Margrete
Skrevet

Jeg har selv meldt meg ut av kirken og har ikke noe ønske om å bli verken gift eller begravet i kirken. Jeg er enige med dem som synes at kirkebryllup er flott og staselig, men det kommer sikkert helt an på hva presten formidler om jeg ville vært komfertabel med det selv. Dersom mannen hadde insistert på kirkebryllup hadde vi nok gått for en vielse i stavkirken på Bygdøy eller i stavkirken på Maihaugen på Lillehammer eller noe. En vielse i en moderne "kontorkirke" kan like godt byttes med en vielse i oslo rådhus. Der hadde vi navnefest for datteren vår og det var en fin markering.

Den fineste og mest rørende begravelsen jeg har vært i har vært en borgelig en. Da var all fokuset på personen som gikk bort.

  • Like 1
Skrevet

Ingen av oss er kristne, men mannen vil gifte seg i Vålerenga kirke (fotballidiot) eller la vær. Da lar vi vær, haha.

Skrevet

Mye av det vi gjør, finner vi jo fra kristendommen.. Bare se på de 10 bud.. Feks du skal ikke slå.. I mange andre samfunn er det jo helt vanlig at man slår, både koner og barn. Det gjorde de også i vikingtiden her til lands.. Så slike ting må jo komme fra et sted ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og make, "den man elsker tukter man" er hentet rett fra Bibelen osv.) Etikk og moral hadde vi lenge før kristendommen. Disse verdiene er noe menneskelig, noe som kommer innenfra, ikke utenfra via en gud.

Vår overlevelse er avhengig av at vi oppfører oss mot hverandre. At noen bruker Gud og religion som veiledning er en annen sak, det gjør hverken Gud eller religionen til opphavet for moral og nestekjærlig verdisyn.

Jeg er også nysgjerrig på hva som er "kristne verdier" og hva som gjør dem unikt kristne. Det som gjør kristendommen unik er troen på Jesus og at han var guds sønn. Det er det som definerer kristendommen. Utenfor den troen er det så stor variasjon at jeg ser for meg det er vanskelig å generalisere noe særlig om hverken troen, menneskene som følger den eller kulturen rundt den.

  • Like 10
Skrevet

Jeg er vel så langt unna kristen og religøs man kan komme uten å ha noen tilhøring til annen religion eller kulturer som er knyttet sammen med en annen religion. Jeg har fjernet alt av kristlig innslag i jula (jul er en norrøn feiring opprinnelig her i landet), for meg ville det være totalt uaktuelt å gifte seg i en kirke med en prest som vigsler (så det skal jeg selvsagt heller ikke, jeg gifter meg på hytta med en vigsler fra humanistforbundet neste sommer). Heldigvis er kjærestemannen enig meg meg når det kommer til punkter ang. enhver form for gudetro eller annen religion.

Det er også totalt uaktuelt at jeg skal ned i noe vigsla jord når jeg dør, det ville vært et hån mot meg og gjøre noe slikt. Selv om min døde kropp selvsagt bare er kjøtt og bein og litt andre småting og det sånn sett ikke har noe si.

Alt dette sagt, jeg synes andre folk må gjøre hva de vil. Om de ønsker å gifte seg i den norske kirke eller hvor som helst ellers, så må de bare gjøre det for min del. At jeg ikke forstår at de ønsker det dersom de ikke føler tilknytning til religionen stedet representerer får så være. Men for min del er det ikke noe problem at de gjør det. Respektlølst ovenfor den religonen som blir representert? kanskje. Hyklersk ovenfor ordene de blir vigslet med? ja, det blir det jo. Et problem for meg at de gjør dette? nei, overhodet ikke.

Kjærestemannen er forøvrig av den oppfatning at kirkebygg tilhørende den norske kirke burde vært tilgjengelig for ikke kristne sermonier siden man tross alt betaler for de gjennom statsbudsjettet. Slik at man f.eks. kunne giftet seg i en kirke med vigsler som ikke var prest. Helt fint for meg om den ordningen kom på plass, men kirke ville fortsatt vært helt uaktelt for meg personlig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg renner ikke akkurat ned kirkedørene, men om jeg noen gang skulle gifte meg, så blir det i kirka. Jeg liker hele settingen med at min far fører meg opp kirkegulvet og sermonien som er i kirken. Det er ikke noe problem for meg å gjøre det som gjøres i kirka under en vielse. For meg blir bryllup et annet sted feil for min del :)

Hvordan kjæresten stiller seg til dette, vet jeg ikke, da vi ikke akkurat har diskutert denne biten. Ikke sikkert vi blir gift engang.... :P

Skrevet

Jeg håper dere misforstår meg riktig nå, siden jeg linker inn noe som er helt imot det som jeg egentlig sier; http://www.fagerhus.no/filosofi/grunnverdier.html

Men, mitt poeng er at vi har kommet hit vi er i dag, på grunn av kristendommen. Vi har hatt en helt annet samfunn om det var islam eller jødedommen som ble innført. Og da handler det ikke om at ikke alle kan vise nestekjærlighet eller samarbeide..

Mye av normer er likt uavhengig av hvor vi er hen, men det er heller ikke å stikke under en stol at kristendommen har formet oss og samfunnet på en måte, på lik linje andre religioner har formet andre samfunn.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Den fineste og mest rørende begravelsen jeg har vært i har vært en borgelig en. Da var all fokuset på personen som gikk bort.

Akkurat det kommer veldig ann på presten og hvor flink man er til å formidle sine ønsker og fortelle om personen.

Problemet er at veldig mange "kjenner" ikke prestene i distriktet lengre. Var selv nylig med å arrangerte en begravelse, og familien pratet med presten i 3-4 timer for å få mest mulig info og se bilder. Fortelle og forklare, skaffet også en prest fra ett annet distrikt pga han var mer "tro" til den måten personen var på. Mye spøk og latter. Så det ble en begravelse med, om det går ann, like mye latter som tårer.

Fortsatt noen kristene innslag med bønn o.l. men til tider nesten litt "ukristelig" sett i mange sine øyner. (Presten har også blitt kastet ut av ett embete pga sin "ukristelighet" så det fins ;) )

(Personen var troende katolikk, men ikke "troende" i alt som har med skam, skyld osv osv å gjøre)

Skrevet

Jeg er ikke kristen i det hele tatt, heller ikke noe spesielt fan av hvordan kristendommen kom til Norge eller hva den har ført til andre steder i verden. Mange ble jo rett og slett tvunget til å bli kristene. For ikke å snakke om heksebrenning... :| Så for meg ville det blitt veldig unaturlig og feil å gifte meg i kirken. Og Gud og Jesus har veldig lite å gjøre med mitt eventuelle giftemål. Kirken er jo et symbol på kristendommen, et kristent sted.

At andre som heller ikke er kristene gjør det, det får være deres valg. Det bryr jeg meg egentlig lite om. :)

  • Like 1
Skrevet

Skal jeg gifte meg så skal jeg gifte meg i kirka, og ikke hvilken som helst kirke men for meg norges vakreste kirke :) Jeg konfirmerte meg borgelig, men det var nok bare et lite "opprør" og jeg er medlem i kirken idag. Jeg er ikke hva man kan kalle kristen, men jeg er veldig glad i de fleste av kirkens verdier og tradisjoner :)

Skrevet

Mye av det vi gjør, finner vi jo fra kristendommen.. Bare se på de 10 bud.. Feks du skal ikke slå.. I mange andre samfunn er det jo helt vanlig at man slår, både koner og barn. Det gjorde de også i vikingtiden her til lands.. Så slike ting må jo komme fra et sted ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i deres skapelsesmyte ble Ask og Embla skapt samtidig og likeverdige, mens Eva ble laget av ribbenet til Adam for å alltid være en del av ham. I bibelen blir det eksplisitt sagt at koner er menns eiendom, og det er rimelig å anta at reglene for å straffe undersåtter og slaver også gjaldt kvinner - altså at det var helt lov å slå dem. Blant annet Paulus' første brev til Korinterne står det om hvorfor kvinner skal dekke til håret sitt og menn ikke trenger, fordi menn er guds ære, mens kvinner er menns ære. I Lokasenna forteller Njord Loke at han ikke har noe å gjøre med hvem en kvinne selv velger å ha seg med eller å kritisere henne for dette. Vikingkvinner (og muslimske kvinner, men ikke kristne kvinner) hadde rett til av, skilsmisse og eiendom, og for vikingkvinner var vold mot kvinner var straffbart, også i ekteskapet, mot gifte kvinner. (Jochens, C. (1998). Women in Old Norse Society. New York: Cornell University Press). "Du skal ikke slå" er forresten ikke et av de ti bud. "Du skal ikke slå ihjel" er, og drap har vært ulovlig og straffbart i ALLE kulturer så lenge vi vet. Mvh. Historiestudent.
  • Like 7
Skrevet

Men hvordan foregår en begravelse som ikke er i kirken? Man blir vel fortsatt begravd på kirkegården?

Jepp. Men det finnes livssynsnøytrale seremonirom mange steder. Selve kistenedsettelsen er vel ikke så ofte en del av seremonien lenger, men det skjer selvsagt på en kirkegård.

Skrevet

Jeg håper dere misforstår meg riktig nå, siden jeg linker inn noe som er helt imot det som jeg egentlig sier; http://www.fagerhus.no/filosofi/grunnverdier.html

Men, mitt poeng er at vi har kommet hit vi er i dag, på grunn av kristendommen. Vi har hatt en helt annet samfunn om det var islam eller jødedommen som ble innført. Og da handler det ikke om at ikke alle kan vise nestekjærlighet eller samarbeide..

Mye av normer er likt uavhengig av hvor vi er hen, men det er heller ikke å stikke under en stol at kristendommen har formet oss og samfunnet på en måte, på lik linje andre religioner har formet andre samfunn.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den største religionen i Ethiopia er kristendom, samtidig som det er et av de mest brutale regimer i verden. Og for the record: Ethiopia har vært kristent 1000 år lenger enn Norge. Og hva med alle landene i Søramerika? Chile? Colombia? Norge i middelalderen?

Det er humanismen som er grunnlaget for den demokratiske samfunnsformen vi har, absolutt ikke kristendommen.

  • Like 3
Skrevet

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i deres skapelsesmyte ble Ask og Embla skapt samtidig og likeverdige, mens Eva ble laget av ribbenet til Adam for å alltid være en del av ham. I bibelen blir det eksplisitt sagt at koner er menns eiendom, og det er rimelig å anta at reglene for å straffe undersåtter og slaver også gjaldt kvinner - altså at det var helt lov å slå dem. Blant annet Paulus' første brev til Korinterne står det om hvorfor kvinner skal dekke til håret sitt og menn ikke trenger, fordi menn er guds ære, mens kvinner er menns ære. I Lokasenna forteller Njord Loke at han ikke har noe å gjøre med hvem en kvinne selv velger å ha seg med eller å kritisere henne for dette. Vikingkvinner (og muslimske kvinner, men ikke kristne kvinner) hadde rett til av, skilsmisse og eiendom, og for vikingkvinner var vold mot kvinner var straffbart, også i ekteskapet, mot gifte kvinner. (Jochens, C. (1998). Women in Old Norse Society. New York: Cornell University Press). "Du skal ikke slå" er forresten ikke et av de ti bud. "Du skal ikke slå ihjel" er, og drap har vært ulovlig og straffbart i ALLE kulturer så lenge vi vet. Mvh. Historiestudent.

Jeg har ikke sagt noe om kvinner var underlegne noe som helst jeg?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvordan kirken stiller seg til det er meg mindre interessant, min personlige mening er at alle som driver med kirkelige feiringer (kirkelig bryllup, dåp og konfirmasjon) burde ha en tilknytning til kristendommen. Er man ikke-troende som har meldt seg ut av den norske kirke og som spenderer dagene på å trash-talke kristendommen på internett eller rund kaffebordet så er det utrolig hyklersk å skulle høste "fruktene" uten å være troende. Men det er bare jeg som er 100% bitter og ærlig om saken :P

Kjenner jeg er veldig uenig i akkurat det der. Kirken, av alle, burde vel være de som i så fall tar en sak som dette "tyngst". Men kirken utvikler seg og tilpasser seg et samfunn som ikke er kristne på samme måte i dag som tidligere. Og hvis kirken gjør det så burde vel det absolutt være relevant i forhold til våre tanker og meninger også. Det er jo litt snålt om vi skal være mer opptatt av hvor kristne de som gifter seg/døper seg o.l. er enn kirken selv er..

Skrevet

Når det er helt vanlig å slå "både kvinner og barn" men ikke at de slår tilbake så handler det om underlegenhet. På samfunnsnivå når det ikke er straffbart.

Edit: å slå barn i Norge ble ulovlig i 1972 (barnemishandling), men innskjerpingen som gjaldt fysisk avstraffelse kom ikke før 1987. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2007-2008/dok8-200708-031/

Retten til å slå sin kone ble i Norge innskrenket (men ikke opphevet) i 1845. Det er nok opplysningstiden, reformasjonen og slikt som står for moderne verdier. Kirken har ikke trademark på nestekjærlighet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er merkelig at folk som ikke er kristne vil gifte seg i kirken. Det er en religion som er bygget på et forferdelig menneskesyn, spesielt når det gjelder kvinner og homofile. Det er veldig lett i Norge å rakke ned på andre religioner, men kristendommen er ikke noe bedre. Greit nok at vi i Norge kjører "plukk og miks" når det gjelder hvilke deler av det som står skrevet i Bibelen en skal velge å følge, men det er likefullt verdier religionen bygger på.

Det er så mye grusommheter og skremmende menneskesyn i bibelen at jeg faktisk syns det er uforståelig at personer ønsker å være en del av det. Spesielt om de da ikke en gang er kristne.

Ef 5,22 De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme. 24 Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.

Kol 3,18 Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne.

5Mos 22,23 Når en mann treffer en ung pike i byen, en som er jomfru og forlovet med en annen mann, og han har samleie med henne, 24 skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel, piken fordi hun ikke ropte om hjelp enda hun var i en by, og mannen fordi han krenket en annen manns kvinne. Slik skal du rydde ut det onde hos deg.

3Mos 20,13 Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

  • Like 5
Skrevet

Uansett hvor stor den personlige tro er, så lever vi i et samfunn der det er kristen levesett...

På hvilken måte? Jeg vil si at jeg lever så langt vekke fra et kristent levesett jeg kan komme (og det gjelder de fleste andre jeg kjenner også). Likestilling er her stikkordet. De fleste kristne i Norge lever ikke et kristent levesett.
  • Like 1
Skrevet

 

Den største religionen i Ethiopia er kristendom, samtidig som det er et av de mest brutale regimer i verden. Og for the record: Ethiopia har vært kristent 1000 år lenger enn Norge. Og hva med alle landene i Søramerika? Chile? Colombia? Norge i middelalderen?

 

Det er humanismen som er grunnlaget for den demokratiske samfunnsformen vi har, absolutt ikke kristendommen.

Og kristendommen har hatt noe påvirkning på humanismereformen her i Norge ut fra det jeg har blitt fortalt..

Jeg forsvarer ikke kristendommen på noen måte jeg, men man kan heller ikke påstå noe annet enn at kristendommen har hatt påvirkning for hvordan vårt samfunn har blitt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Og kristendommen har hatt noe påvirkning på humanismereformen her i Norge ut fra det jeg har blitt fortalt..

Jeg forsvarer ikke kristendommen på noen måte jeg, men man kan heller ikke påstå noe annet enn at kristendommen har hatt påvirkning for hvordan vårt samfunn har blitt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den har tvert imot jobbet mot all humanistisk utvikling i følge mine historiebøker og aviser, nevner homofili som et eksempel. Men forøvrig tror jeg ikke det fører noe sted å fortsette denne diskusjonen, jeg tror jeg har uttrykt hva jeg mener klart nok. :)

  • Like 6
Skrevet

Jeg er ateist, kommer fra en ateistfamilie, er ikke døpt, så har aldri vært medlem av kirken. For min del ville det vært helt unaturlig å ha en religiøs vielse, på samme måte som jeg ikke vil ha en religiøs begravelse, eller ville døpt barnene mine om jeg skulle fått det. Jeg ville nok hatt en humanistisk vielse om det noen gang skulle bli aktuelt :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg er utmeldt av statskirken,men kunne likevel giftet meg i kirken hvis det var et ønske min kommende mann hadde.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg døpte sønnen i kirken fordi det var tradisjon som jeg gjerne ville føre videre. Det er en dåpskjole som har vært brudekjole Den var brudekjole til min oldemor og etter det brukt til alle barna i ubrutt rekke oppover. Ingen bok som det skrives i.

Selv er jeg utmeldt av statskirken og skulle jeg komme så langt som til at han kjekke kom og ville gifte seg med meg så måtte det bli på en plass som betydde mye for oss begge.

Ved begravelse, håper jeg kan ha en egen sermoni når den tiden kommer og ja vi må vel i bykslet jord. Men er det fortsatt lov å søke om å få spre asken sin et bestemt sted som det var før?

Skrevet

For meg er kirken et sted for kristne, et hellig sted som de kan dyrke sin gud og sin tro. Alt som foregår i kriken er religiøst, så jeg mener at er man ikke religiøs så skal man ikke i kirken og drive med aktiviteter.

Eneste er å dra dit hvis det er andre som skal gifte seg /døpe osv og man er gjest.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...