Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemper for at Bamse skal få leve


MiO
 Share

Recommended Posts

Rekk opp hånda den som aldri har mistet kontroll over bikkjedyret et sekund. Aldri har hatt en hund som har hoppet på folk i glede eller lek. Aldri har opplevd at bikkja har kommet med litt uønsket lyd. Ikke det, nei?

I sin skriftlige redegjørelse til politiet under etterforskningen har hun imidlertid skrevet at Bamse ble skremt av Schwabes oppførsel og begynte å bjeffe og ville forsvare både henne og seg selv. Redegjørelsen er et tidsnært bevis som lagmannsretten finner grunn til å legge vesentlig vekt på. Forklaringen er dessuten ikke uforenlig med Schwabes forklaringer til politiet og i lagmannsretten om at

Bamse hoppet opp, og at han oppfattet at hunden angrep ham. Lagmannsretten finner det

følgelig mest sannsynlig at Bamse ble skremt og hoppet opp på Schwabe for å forsvare

seg, og at det fra Schwabes ståsted framstod som et angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 met

Nei da så.... Om du feiler en innkalling, og bikkja di slumper til å hoppe på en livredd, hysterisk person, så er det rett og rimelig å avlive. Selvsagt. Personen kunne jo skade seg, der den kavet ru

Jeg leser det du skriver og forstår ikke hvordan du kan mene dette jeg heller. Jeg trenger et eksempel på hva slags nyanser du snakker om her, som ikke dukker opp i saksdokumentene. For det er rimelig

Ja tenk å ha en hund som bjeffer, synlig fra veien...

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Selvsagt får man ta hensyn. Men det får jo også være grenser for hysteri. At bikkjer står ute og bråker er en uting. Det går ann å si fra, så får hundeeier gjøre tiltak for å få det stille. Men å rotte seg sammen fordi man er påstått redde (fordi man SER en bundet hund) hører ingen steds hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt får man ta hensyn. Men det får jo også være grenser for hysteri. At bikkjer står ute og bråker er en uting. Det går ann å si fra, så får hundeeier gjøre tiltak for å få det stille. Men å rotte seg sammen fordi man er påstått redde (fordi man SER en bundet hund) hører ingen steds hjemme.

Det at en bygd har rottet seg sammen er det eierne som har sagt. Slik jeg leser dommen så har ikke eierne vist noe hensyn ved at andre er redde. Jeg synes også episoden med turisten var stygg og de skulle tatt tak i dette i etterkant og det er det tydelig at de ikke gjorde. Kanskje naboene ikke følte at de hadde noe annet valg enn å anmelde? Eierne er flinke til å få sympati på sosiale medier, men alt dette kunne vært unngått om de hadde tatt ansvar for hunden. Fult mulig at de ikke hadde blitt anmeldt om de hadde tatt hensyn og vært litt ydmyke. De kunne heller investert pengene på hundekurs og gjerde enn sakskyndige.

I nabolaget mitt var det en ufordragelig mann på 80 år med en Rottweiler som fløy på andre hunder. Det var umulig å snakke med eier og til slutt så følte jeg at ikke hadde noe annet valg enn å anmelde. Det var mange i nabolaget som takket meg da jeg anmeldte. Eier mente at det var verdens snilleste hund, han sa også det etter at hunden hadde slitt seg fra båndet og angrepet både hunden min og meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en bygd har rottet seg sammen er det eierne som har sagt. Slik jeg leser dommen så har ikke eierne vist noe hensyn ved at andre er redde. Jeg synes også episoden med turisten var stygg og de skulle tatt tak i dette i etterkant og det er det tydelig at de ikke gjorde. Kanskje naboene ikke følte at de hadde noe annet valg enn å anmelde? Eierne er flinke til å få sympati på sosiale medier, men alt dette kunne vært unngått om de hadde tatt ansvar for hunden. Fult mulig at de ikke hadde blitt anmeldt om de hadde tatt hensyn og vært litt ydmyke. De kunne heller investert pengene på hundekurs og gjerde enn sakskyndige.

I nabolaget mitt var det en ufordragelig mann på 80 år med en Rottweiler som fløy på andre hunder. Det var umulig å snakke med eier og til slutt så følte jeg at ikke hadde noe annet valg enn å anmelde. Det var mange i nabolaget som takket meg da jeg anmeldte. Eier mente at det var verdens snilleste hund, han sa også det etter at hunden hadde slitt seg fra båndet og angrepet både hunden min og meg.

Med tanke på hvordan det kan være i små bygder, så bør man vel ikke se bort i fra at eier kanskje har rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_ST ja, uflaks eller er det kanskje heller flaks at man slipper unna med ting noen gang? Loven er klar, man skal ha kontroll på hunden, og ikke alle er rasistiske eller rassh*l, en god del er faktisk livredd for hund og det er vell ikke deres feil eller ansvar når hundens eier ikke har kontroll? Og, ja, de fleste av oss har uhell fra tid til annen, med hund og med andre ting. Noen ganger får det negative konsekvenser, andre ganger ikke. De fleste rassh*lene jeg møter på tur er hundeeiere som gir ****. Noen med hunder som bare er snille, men alikevell plagsomme eller uønsket og ute av kontroll og en god del med mindre hyggelige bikkjer også ute av kontroll. Og en stor andel av disse bryr seg heller ikke med å hverken løse situasjonen eller beklage etter at drittbikkja deres har angrepet andre sine hunder, skremt folk eller hoppet på barn.. Jeg kan selvsagt ikke vite hva som har skjedd i akkurat dette tilfellet, men det forundrer meg over hodet ikke om noen nabolag har skrekken etter folk som bare slipper ut bikkja alene, eller lar den gå løs uten kontroll etc etc. Bikkja er frikjent for å ha bitt, den er ikke frikjent for å ha vært en plage i nabolaget, og det er derfor den nå må flytte. Med mindre de anker igjen da, da kan det jo endre seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan det kan være i små bygder, så bør man vel ikke se bort i fra at eier kanskje har rett?

Med tanke på hvordan hundeeiere kan være, så bør man vel ikke se bort fra at småbygda har rett?

--

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan hundeeiere kan være, så bør man vel ikke se bort fra at småbygda har rett?

--

For meg som har gått fra en skummel hund, til en mindre skummel hund, til en hund som ikke hadde blitt tatt alvorlig om den var skummel engang, så er det helt åpenbart at jo mer "skummel" hund du har, jo større ansvar har du, og jo bedre kontroll du ha. Om det er rettferdig? Nei. Dagens hundelov er i det store og hele ganske urettferdig. Desto større ansvar har vi hundeeiere - ikke for folk sin skyld, men for hundene våre sin skyld.

At Bamse blir omplassert fremfor å bli avlivet, er en seier, syns jeg.

Og det er jeg selvsagt enig i. Alt sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Men du må allikevel ta ansvar og det har ikke eierne gjort. Det er faktisk ikke greit at shit happens. Man skal gjøre alt man kan for å unngå at det går galt og så gjøre alt man kan for at det ikke skjer igjen. Eierne har grått på Facebook i ettertid og fått masse sympati, men de hadde spart hunden for mye om de bare hadde tatt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alle enige i.

Men til ditt første avsnitt, er faktisk poenget bare at vi kan alle være uheldige. Jeg har krasjet inn i noen andre. Kjørte bilen min i 50km/t rett i ræva på noen som stod helt stille. Skulle vi dømt meg på grunnlaget at jeg var "uaktsom og uansvarlig" så skulle jeg vel ikke kjørt bil i dag, selv om jeg allerede har kjørt en kvart runde rundt ekvator siden den gang med bil uten noen uhell. Det er nemlig slik at shait happens. Skal man aldri kunne ha uhell så ender vi opp med et samfunn jeg ikke vil leve i.

Jeg er litt usikker på hva jeg har skrevet som tilsier noe ala det du svarer?

Om vi skal dra en sammenligning til bilkjøring, sånn som du gjør, så mister man retten til å kjøre bil om man opptrer uaktsomt, og det er vel det retten syns at eierne til Bamse har gjort? Noen ganger mister du lappen for en periode, er du uaktsom nok mister du den for all tid. Selv om "shit happens", så har man et ansvar, og selv om man kan være uheldig, så kan man straffes for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du må allikevel ta ansvar og det har ikke eierne gjort. Det er faktisk ikke greit at shit happens. Man skal gjøre alt man kan for å unngå at det går galt og så gjøre alt man kan for at det ikke skjer igjen. Eierne har grått på Facebook i ettertid og fått masse sympati, men de hadde spart hunden for mye om de bare hadde tatt ansvar.

Jøss, det er imponerende hvor mye ansvar du tror jeg tok? Jeg stod og grein som en liten unge etter jeg hadde kjørt i ræva på de folka. Jeg har brukt timesvis på å pratet om det, fått symapti og omtanke fra mine nærmeste. Nå er det heldigvis bare meg det går utover - meg, bilen min og førerkortet mitt hvis det hadde blitt funnet noe uaktsomt. Men det skjedde inget annet enn at jeg mistet bonusen jeg har på forsikringen. Nothing, nada annet. Fordi man har lov å være uheldig som bilist. Hadde bilen min vært levende og blitt tatt fra meg fordi jeg var uheldig, hadde jeg også brukt tid på å prate om den, om å få folk til å hjelpe meg få bilen fra en grusom tilværelse på et verksted... Det er lov å ha litt medfølelse, og empati for noen i en kjip situasjon. Bamse fortjener den sympatien han får, uansett om det er eierene som framskynder den sympatien eller om det er noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er umulig å vurdere hvorvidt eierne pleier å ha kontroll i hverdagen eller ei ut i fra den informasjonen jeg har lest.

Det kan godt være slik at de sjeldent har kontroll, at han skremmer mange og at eierne selv ikke ser problemet.

Det kan like gjerne være slik at de har hatt én uheldig episode (som så mange, mange andre med hund har hatt...), har naboer som er overfølsomme og tolker inn ting som ikke eksisterer kun fordi bikkja er stor - det er det vel flere her på sonen som har opplevd også, å ha stor hund/hund med skummelt utseende som møter mange fordommer til tross for grei oppførsel? Jeg ser for meg at det er lett å henge seg på og si ''jeg føler også at bikkja er skummel og det gjør meg utrygg (fordi den er stor)'' om det er et aktuelt tema. Hvis ryktet går er det nok lett å være redd eller skeptisk til hunden uten å ha opplevd noe negativt selv også.

Uansett, så gjelder vel egentlig ''uskyldig inntil det motsatte er bevist''. At hunden er stor eller at den har bjeffet i løpestreng er, i mine øyne, ikke nok til å dømme dem som uansvarlige eiere. Det må litt mer til enn som så. Jeg føler at dersom noen hadde anmeldt disse folka for det saken faktisk er - hunden hoppet på et menneske, bjeffet i en løpestreng og er stor - så hadde det ikke skjedd noe som helst. Men nå som saken har fått så mye oppmerksomhet føler de et større press for å gjøre noe, i dette tilfellet omplassering? Kan hende det er feil, men jeg kan bare ikke se for meg samme utfall om det ikke hadde vært anklager om angrep først. Da hadde nok mange, mange hunder i Norge blitt tvunget omplassert...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdrag:

Lagmannsretten bemerker at Sissel-Karin Kleiven og Lars-Anton Kleiven ikke synes å ha

tatt innover seg verken alvoret i hendelsen eller den utryggheten som den har skapt. De

bagatelliserte hendelsen i sine forklaringer i lagmannsretten og viste liten innsikt i at

hendelsen med Schwabe var egnet til å skape utrygghet. Lagmannsretten bemerker også at

det i forarbeidene til hundeloven i Ot pry ff 48 på side 46 fremgår at hundeeiere ikke kan

forvente at andre mennesker har gode hundekunnskaper og derfor må ta høyde for at de

kan opptre irrasjonelt slik at hunden reagerer uheldig.

Hendelsen den 18. august 2013 viser at Kleiven ikke har tatt nødvendige forholdsregler i så måte og de har heller ikke i etterhånd vist tilstrekkelig innsikt i alvoret i hendelsen. Lagmannsretten viser til at Lars-Anton Kleiven i lagmannsretten forklarte at han noen uker før hendelsen traff Schwabe og at hunden reagerte på at Schwabe veivet med armene og ba ham fjerne hunden' Det kom også frem at ekteparet Kleiven jevnlig har latt Bamse stå i løpestreng synlig fra veien. Dette til tross for at han har bjeffet og hatt en adferd som har virket aggressiv, i alle fall på personer uten særlige kunnskaper om hund.

Jeg har en hund som hopper. De gangene hun har klart å hoppe opp på folk som ikke liker den slags tar jeg det meget alvorlig. Vanligvis er jeg flink til å holde henne unna, men jeg sto f.eks. å leste på en liten post på en skogssti hvor jeg og hunden var helt alene, og jeg hadde lav musikk på ørene. Mens jeg leser strammer hunden båndet, og jeg snur meg for å se til min store skrekk at hun har hoppet på et menneske som gikk forbi så stille at jeg ikke hørte dem. Boxere er store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete, så skammen min ble gjengitt med en fin rødfarge i kinnene mens jeg dro hunden unna og beklagde, bukket og skrapet. Paret so gikk forbi bare lo av hele opptrinnet mens dama tørket sikkelflekken fra jakken sin. Hadde de derimot skreket opp om at hunden min prøvde å drepe dem, så ville jeg så klart bagatellisert det hele, fordi det som egentlig skjedde var en bagatell i forhold til historien deres.

Kort fortalt, når noen overdriver en hendelse, så vil motparten bagatellisere. Det betyr ikke at de ikke tar det på alvor, men når de forsvarer seg så høres det selvfølgelig ikke sånn ut.

Og til del to du uthevet: Man skal selvfølgelig komme ut med en gang og hente inn hunden når den begynner å bjeffe, men ellers så mener jeg ikke at en hundeeier skal ta hensyn til at mennesker blir redde for hunder som er i bånd. Jeg hadde ikke sluttet å ha hunden min i løpestreng fordi naboen min er redd. Hvis naboen sitt problem er så stort at de er redde for hunder som er forsvarlig sikret, så har de ansvar for å selv skaffe hjelp til å mestre frykten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som hopper. De gangene hun har klart å hoppe opp på folk som ikke liker den slags tar jeg det meget alvorlig. Vanligvis er jeg flink til å holde henne unna, men jeg sto f.eks. å leste på en liten post på en skogssti hvor jeg og hunden var helt alene, og jeg hadde lav musikk på ørene. Mens jeg leser strammer hunden båndet, og jeg snur meg for å se til min store skrekk at hun har hoppet på et menneske som gikk forbi så stille at jeg ikke hørte dem. Boxere er store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete, så skammen min ble gjengitt med en fin rødfarge i kinnene mens jeg dro hunden unna og beklagde, bukket og skrapet. Paret so gikk forbi bare lo av hele opptrinnet mens dama tørket sikkelflekken fra jakken sin. Hadde de derimot skreket opp om at hunden min prøvde å drepe dem, så ville jeg så klart bagatellisert det hele, fordi det som egentlig skjedde var en bagatell i forhold til historien deres.

Sånt er grunn nok til å ikke ha musikk på øret, særlig når man har "store, skumle, voldsomme og ikke minst siklete" hunder. Man kan, om man er vrang, kalle det å være uaktsom, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til del to du uthevet: Man skal selvfølgelig komme ut med en gang og hente inn hunden når den begynner å bjeffe, men ellers så mener jeg ikke at en hundeeier skal ta hensyn til at mennesker blir redde for hunder som er i bånd. Jeg hadde ikke sluttet å ha hunden min i løpestreng fordi naboen min er redd. Hvis naboen sitt problem er så stort at de er redde for hunder som er forsvarlig sikret, så har de ansvar for å selv skaffe hjelp til å mestre frykten.

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du? Jeg er så totalt uenig med deg her - og det er slike holdninger som fort skaper konflikter i et nabolag. Det er faktisk VÅRT ansvar at våre hunder ikke skremmer vettet av folk i nærområdet. DE har ikke bedt oss om å få hund, sant? Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Et cetera...

Det er satt på spissen, men om man faktisk heller kan møtes på midten, og møtes om at .. ok, jeg skal ta noe ansvar, du tar noe ansvar.... Vi har alle et ansvar om å skape et greit samfunn å leve i, polarisering... Nei, ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på avstand og sånt her da. Om en hund står 0,5 meter fra fortauet og ser ut som den har tenkt til å drepe forbipasserende, så er det en uting. Står hunden bundet på trappa 25 meter unna fortauet/veien, og bjeffer litt når noen passerer, så tenker jeg at det må man tåle. Hundeeiere kan ikke ta ansvar for ekstreme og unormale redsler - så lenge hunden er under kontroll på hundeeiers egen eiendom, og man kan passere uhindret, så må det være bra nok.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte den kom til å komme (ditt svar) når jeg leste det Eloise skreiv.

Spørsmålet er da; hvorfor har ikke katteeiere ansvar for å katter som skremmer vettet av folk i nærområdet? Som skraper opp billakken til folk? Som graver opp dyre blomsterbedd? Som driter ned sandkassene til barna til folk? Som tisser ned utearealene til folk og skaper uro, uvelhet og genrell utrivsel?

Hvorfor har ikke barneforeldre ansvar for barn som kaster stein på biler? (Jeg har opplevd det flere gang, sist her i Sverige bråstoppa jeg bilen, satt på nødblink, røska opp døra, VRÆLTE til de små drittungene og ringte på døra og spurte på god svensk-nordnorsk "VAFAN". Foreldrene stod bare og trakk på skuldrene og skjønte ikke problemet).

Siri har jo helt rett i det hun skriver. Og, det er holdninger lik Eloise sin som gjør at så mange misliker hundeeiere. Hundeeiere er pliktig ihht loven til å vise hensyn til andre, rent bortsett fra det så har man noe som heter å vise respekt for andre også.

Ang katter og ansvar: LINK

Hvordan det er i Sverige ang barn og foreldres ansvar vet jeg ikke, her i Norge er loven klar på dette feltet (det er også ganske klare lover og regler på ansvar ved hold av hund og hva man plikter til med tanke på hensyn til andre. Det gir kanskje ikke svaret på ditt "hvorfor", men, tror du henvender deg på feil sted for å få svar på slikt, du må nok litt høyere enn Hundesonen):

Lov om skadeerstatning

§ 1-1. (Barns ansvar)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (Foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5000 kroner for hver enkelt skadevolding.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri har jo helt rett i det hun skriver. Og, det er holdninger lik Eloise sin som gjør at så mange misliker hundeeiere. Hundeeiere er pliktig ihht loven til å vise hensyn til andre, rent bortsett fra det så har man noe som heter å vise respekt for andre også.

Ang katter og ansvar: LINK

Hvordan det er i Sverige ang barn og foreldres ansvar vet jeg ikke, her i Norge er loven klar på dette feltet (det er også ganske klare lover og regler på ansvar ved hold av hund og hva man plikter til med tanke på hensyn til andre. Det gir kanskje ikke svaret på ditt "hvorfor", men, tror du henvender deg på feil sted for å få svar på slikt, du må nok litt høyere enn Hundesonen):

Lov om skadeerstatning

§ 1-1. (Barns ansvar)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (Foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Jeg på min side klarte å skvære opp med foreldrene helt uten at vi må blande inn lover og regler og høyere innstanser. Jeg er ikke noe dramaqueen.

Anser ikke klikk.no som relevant svar for hva som gjelder ved katter og ansvar.

Skjønner ikke hvorfor alt må formaliseres. Hva med å bruke sunn fornuft alle veger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal det vel finnes en dom på dette et sted, og jeg klarer ikke å finne den - så om noen har tid.

Jeg tror ikke dommer fra alle mulige rettsinstanser finnes på nett. Jeg er dessuten usikker på om denne saken faktisk kom til noen rett. Jeg vet at eieren anken avgjørelsen om avliving, som jo ikke tas i noen rett, og slike anker tar jo som kjent sin tid.

Synd at et ellers bra innlegg blir ødelagt av sånn feil bruk og ordvalg.

I Bamsesaken så var det en del klager, sikkert tildels ubegrunnet frykt. Det var riktignok bare saken med mr dramaqueen som var en reell fysisk hendelse ( utover ett møte med en annen hund ) men det kom jo frem at bygda fryktet hunden. Det er jo også sånn at eieren ikke hadde kontroll på hunden når det skjedde så dommen er litt som forventet. Kom nok ikke som noen overraskelse på eierne av Bamse eller, de hadde nye eiere klare og har gått offentlig på vg.no med at de er klare for omplassering i forkant av dommen. Men sånn er det jo med lovverket vi har som du benekter i en annen tråd med hunden som ble kvelt. Samme greia dette, en hel haug med ullne paragrafer som kan og vil bli brukt mot deg om hunden din sier boff (eller dytter borti en kid) på feil sted til feil tid.

Hvor i all verden har jeg benektet at det finnes lovverk? Det var da aldeles ikke det jeg sa, jeg sa at det ikke finnes bestemmelser i hundeloven for metode av avliving, og det står jeg ved. Det har heller ikke du klart å finne ;)

Det er sånne holdninger som ødelegger for andre. Om andre er redde, begrunnet eller ikke, så må man vise hensyn til dette. Jeg har hatt mange store hunder selv og det kostet meg fint lite å vise hensyn og ta noen forhåndsregler. Jeg var glad i hundene mine og det er de det går utover om det går galt.

Nå får du gi deg. Selvfølgelig skal man ta hensyn og ha respekt for folks frykter, men det er ikke det samme som å legge opp verden etter dem. Jeg bor tilfeldigvis sammen med en med hundefobi (ja, jeg ser ironien :P), og hun klarte det kunststykket å krabbe baklengs opp på en fryser da en hund kom uventet på henne hos en kompis. Hun har også flere ganer svimt av av redsel ved møte med hunder. Hun har blitt bedre nå, men selv på sitt verste ville hun aldri drømt om å lage ståhei av at noen hadde bikkja si i løpestreng på egen tomt. Hvis det hadde plaget henne så mye, så hadde hun gått en annen vei.

Og hva med å gå forbi huset til noen som er redde for hund? Det blir jo samme sak, med de ulike aktører i motsatte roller. Det bor ei jente her i Hølen som er livredd for hunder, selv Ayla, og jeg respekterer det fullt ut. Men verken jenta eller familien hennes har forsøkt seg på noe så dumt som å si at folk ikke skal gå forbi huset deres med hund.

Det er sånn her i verden at det er de med ekstraordinære issues som stort sett selv må sørge for å ikke havne i situasjoner de er ukomfortable med. Akkurat som allergikere ikke kan kreve at alle med hund rett og slett holder seg hjemme til enhver tid for å ikke utløse allergi, så kan ikke fobikere kreve mer enn alminnelig respekt og hensyn. Man holder bikkjekreket unna alle man vet er redde, slipper løs bikkjer kun når man er tilnærmet sikker på at kunne kalle den inn, og kommer ikke med flåsete bemerkninger som at "men bikkja er bare snill". Utover det kan man ikke kreve tilpasning, og alle jeg kjenner med fobier tenker det samme som meg her. Men så har de også såpass selvinnsikt at de vet at fobien deres er nettopp det, en fobi, altså irrasjonell.

@Lene_ST ja, uflaks eller er det kanskje heller flaks at man slipper unna med ting noen gang? Loven er klar, man skal ha kontroll på hunden, og ikke alle er rasistiske eller rassh*l, en god del er faktisk livredd for hund og det er vell ikke deres feil eller ansvar når hundens eier ikke har kontroll? Og, ja, de fleste av oss har uhell fra tid til annen, med hund og med andre ting. Noen ganger får det negative konsekvenser, andre ganger ikke. De fleste rassh*lene jeg møter på tur er hundeeiere som gir ****. Noen med hunder som bare er snille, men alikevell plagsomme eller uønsket og ute av kontroll og en god del med mindre hyggelige bikkjer også ute av kontroll. Og en stor andel av disse bryr seg heller ikke med å hverken løse situasjonen eller beklage etter at drittbikkja deres har angrepet andre sine hunder, skremt folk eller hoppet på barn.. Jeg kan selvsagt ikke vite hva som har skjedd i akkurat dette tilfellet, men det forundrer meg over hodet ikke om noen nabolag har skrekken etter folk som bare slipper ut bikkja alene, eller lar den gå løs uten kontroll etc etc. Bikkja er frikjent for å ha bitt, den er ikke frikjent for å ha vært en plage i nabolaget, og det er derfor den nå må flytte. Med mindre de anker igjen da, da kan det jo endre seg.

Joda, selvfølgelig, og de aller fleste av oss har vel strengt tatt brutt denne hundeloven. Det jeg mener at de aller fleste mennesker, selv mange som selv ikke liker hunder, har forståelse for at hunder er dyr, og ikke 100% forutsigbare. Man skal ikke kimse av at folk er redd for hunder, men jeg synes ikke noe om at folks fobier skal være avgjørende i slike saker som dette. Det finnes jo plenty med folk som har hundefobi som selv ser at det er irrasjonelt, og som ikke skriker opp om avliving så fort bikkja hilser litt på en unge. Så finnes det de som har så til de grader uflaks, at de møter på noen med hundefobi uten selvsinnsikt og med en hevngjerrig natur, som lager et gedigent drama ut av en situasjon andre med like stor hundefobi ikke hadde gjort annet enn å leve videre. Det er jo helt åpenbart at i denne saken, og sikkert flere andre også, så er det fobien som har styrt showet, at bikkja ikke er farlig er jo opplest og vedtatt nå. Og da synes jeg det er skummelt at en rettsinstans faktisk avgjør en sak til fordel for irrasjonell frykt.

Jeg er forøvrig helt enig i at det finnes plenty med nedsnødde tullinger blant hundeeiere, og at de må ta en stor del av skylda for at saker som denne oppstår. Man SKAL respektere at noen er redde, og ikke påtvinge bikkja gud og hvermann. Og skjer det uhell, som det jo kan gjøre for alle, så er man fordømt ydmyk, ikke flåser det bort. Som da kona mi besvimte av redsel for en hund som kom springen mot henne, og våknet opp med bikkja siklende over fjeset, mens kjerringa som eide den som sto to meter unna og dinglet med båndet mens hun sa "den er ikke farlig altså". *grrr*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om noen er vettaskremt når de passerer en hund som står i bånd ute, så synes jeg faktisk det er vårt ansvar at hunden ikke skremmer folk.

Så i ytterste konsekvens skal man ikke ha hunder utendørs. For noen kan jo bli redde. Hva med andre dyr? Hester, kuer osv. Sikkert mange som blir redde av å se dem også...

Ærlig talt... Hva slags samfunn lever man i om man ikke skal kunne ha et dyr forsvarlig sikret med bånd eller gjerde på egen tomt?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig, og de aller fleste av oss har vel strengt tatt brutt denne hundeloven. Det jeg mener at de aller fleste mennesker, selv mange som selv ikke liker hunder, har forståelse for at hunder er dyr, og ikke 100% forutsigbare. Man skal ikke kimse av at folk er redd for hunder, men jeg synes ikke noe om at folks fobier skal være avgjørende i slike saker som dette. Det finnes jo plenty med folk som har hundefobi som selv ser at det er irrasjonelt, og som ikke skriker opp om avliving så fort bikkja hilser litt på en unge. Så finnes det de som har så til de grader uflaks, at de møter på noen med hundefobi uten selvsinnsikt og med en hevngjerrig natur, som lager et gedigent drama ut av en situasjon andre med like stor hundefobi ikke hadde gjort annet enn å leve videre. Det er jo helt åpenbart at i denne saken, og sikkert flere andre også, så er det fobien som har styrt showet, at bikkja ikke er farlig er jo opplest og vedtatt nå. Og da synes jeg det er skummelt at en rettsinstans faktisk avgjør en sak til fordel for irrasjonell frykt.

Jeg er forøvrig helt enig i at det finnes plenty med nedsnødde tullinger blant hundeeiere, og at de må ta en stor del av skylda for at saker som denne oppstår. Man SKAL respektere at noen er redde, og ikke påtvinge bikkja gud og hvermann. Og skjer det uhell, som det jo kan gjøre for alle, så er man fordømt ydmyk, ikke flåser det bort. Som da kona mi besvimte av redsel for en hund som kom springen mot henne, og våknet opp med bikkja siklende over fjeset, mens kjerringa som eide den som sto to meter unna og dinglet med båndet mens hun sa "den er ikke farlig altså". *grrr*

Det er vedtatt at hunden ikke er farlig, ja. Og det er derfor den ikke avlives. Farlige hunder blir ikke omplassert. Hunden blir omplassert fordi den er en plage for nabolaget og fordi nåværende eiere tydeligvis ikke greier å passe på hunden tilstrekkelig.. Det er ihvertfall dommen frem til nå, hva som faktisk er sant, om det er hunden(eierne som ikke passer på) som er problemet eller om det er noen som har klart å lage en sak (og vunnet) uten at det egentlig har skjedd noe er umulig for oss andre her inne å vite ettersom vi ikke har vært til stede ved noen av hendelsene som har eller ikke har skjedd. Det eneste vi vet sikkert er jo at bikkja er voldsom, noe som kan bety at det har vært hendelser hvor hunden har skremt folk i hilsesituasjoner ved å hoppe feks, selv om hunden bare har gode intensjoner. Nå er det jo også slik at de i denne saken greide å ikke ha kontroll på hunden selv om den var i bånd, og om det er noe som har skjedd før, eller vært i nærheten av å skje så forstår jeg egentlig at folk kan synes at det er ekkelt/skremmende med ei svær bikkje som eierne ikke kan kontrollere. Ikke en gang i bånd.. Om de er uenige i dommen så kan de vell anke igjen, og saken kan endre seg. Personlig så synes jeg ikke det er et problem at sløve hundeeiere med bikkjer som er til sjenanse for andre møter konsekvenser, og som i dette tilfellet så er det et ganske ille utfall av et "uhell", det er ikke rart at det får konsekvenser når det da skjer med "rett" person. Om hunden aldri har vært et problem i nabolaget så er det jo selvsagt feil at den må flytte, men det blir bare spekulasjoner å anta noe man ikke kan vite.

Edit: Og det finnes forskjellige grader av frykt og det er helt individuelt hvordan man reagerer når man opllever det. Ikke tro at du har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt. Noen lever kanskje livet videre etter noe alikt, andre tørr kanskje ikke å gå ut på en mnd, noe som får ganske stor innvirkning på deres liv og nerver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dommer fra alle mulige rettsinstanser finnes på nett. Jeg er dessuten usikker på om denne saken faktisk kom til noen rett. Jeg vet at eieren anken avgjørelsen om avliving, som jo ikke tas i noen rett, og slike anker tar jo som kjent sin tid.

Alle domsavsigelser som er yngre enn 5år ligger på nettet, eldre saker må man be om innsyn i, og det skal mye til for at man IKKE får det. Vi har nemlig en lov om offentlig innsikt i Norge. Lovdata.no krever at man logger seg inn for å lese endel saker, spes fra Tingretten, men alle og enhver kan lage seg bruker.

Om hunden ikke ble avlivet ved domsigelse, betyr det at hundeeieren samtykket til avliving en. (Feks fordi kennelregningen ble for høy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...