Gå til innhold
Hundesonen.no

Uetisk å kjøpe ekstreme raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ikke kaste ut og forby, men stille krav om at de tar problemet på alvor før de får komme inn i varmen igjen. Det må da være brudd på dyrevernslovene å avle på hunder som med svært høy sannsynlighet har chiari malformation, og med stor sannsynlighet vil produsere opptil flere valper som utvikler syringomyeli?

Det kan ikke være valpekjøpernes ansvar at cavalieroppdretterne bagatelliserer og snakker det bort for å få solgt valper. Klubben må kreve av oppdretterne at de scanner for å få registrert valpene i NKK. Et kjapt og enkelt vedtak på et årsmøte. Verre er det ikke. Problemet er at majoriteten av aktive medlemmer er oppdrettere og utstillere med oppdrettsambisjoner. Derfor må NKK (alle vi andre, som ikke lider av raseblindhet pga dollartegn i øynene) stille kravet.

Cavalierklubben sier forøvrig selv at problemet stammer fra avl på utstillingsvinnerne. Derfor har NKK også en del av ansvaret. Rasestandarden de dømmer etter etterspør hunder med deformert kranium, og sånn kan det ikke fortsette.

La en ting være helt klart - ansvaret hviler IKKE på NKK eller de andre raseklubbene. Ansvaret ligger hos oppdretterne av rasen, og at valpekjøperne ikke leser seg opp og stiller krav gjør det mulig for oppdretterne å fortsette som før.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Ikke kaste ut og forby, men stille krav om at de tar problemet på alvor før de får komme inn i varmen igjen. Det må da være brudd på dyrevernslovene å avle på hunder som med svært høy sannsynlighet har chiari malformation, og med stor sannsynlighet vil produsere opptil flere valper som utvikler syringomyeli?

Det kan ikke være valpekjøpernes ansvar at cavalieroppdretterne bagatelliserer og snakker det bort for å få solgt valper. Klubben må kreve av oppdretterne at de scanner for å få registrert valpene i NKK. Et kjapt og enkelt vedtak på et årsmøte. Verre er det ikke. Problemet er at majoriteten av aktive medlemmer er oppdrettere og utstillere med oppdrettsambisjoner. Derfor må NKK (alle vi andre, som ikke lider av raseblindhet pga dollartegn i øynene) stille kravet.

Cavalierklubben sier forøvrig selv at problemet stammer fra avl på utstillingsvinnerne. Derfor har NKK også en del av ansvaret. Rasestandarden de dømmer etter etterspør hunder med deformert kranium, og sånn kan det ikke fortsette.

NKK har da ikke ansvaret for hvilke hunder som vinner på utstilling? Hvis det å være en perfekt cavalier medfører at man har deformert skalle som medfører at man utvikler SM, så må det jo gjøres noe med rasestandard i første omgang (ikke med utstilling i seg selv). Og det er ikke NKK som er ansvarlig for rasestandarden til cavalier, lite like som de er ansvarlig for rasestandard hos schäfer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har da ikke ansvaret for hvilke hunder som vinner på utstilling? Hvis det å være en perfekt cavalier medfører at man har deformert skalle som medfører at man utvikler SM, så må det jo gjøres noe med rasestandard i første omgang (ikke med utstilling i seg selv). Og det er ikke NKK som er ansvarlig for rasestandarden til cavalier, lite like som de er ansvarlig for rasestandard hos schäfer.

NKK burde nekte å bedømme hunder etter en rasestandard som etterspør et deformert kranium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man ikke kan se på en cavalier om den har eller ikke har cm/sm så er det lite poeng i å skylde på at syke hunder vinner. Cm/sm har svært sammensatte årsaker og spesielt en dose gener, det er ikke utseende i seg selv som er hovedproblemet. Hovedproblemet er genetisk. Hadde det vært så enkelt at man kunne sett det utenpå, så er jeg 110% enig i at utstilling ville vært et fint virkemiddel for å få has på det. Men slik er det ikke.

Nkk/raseklubb kan komme med krav for å få registrert valper, får man ikke registrert valper, får man heller ikke stilt valper og heller ikke kunnet reklamere med utstillingsresultater. Fåfengt å håpe på, men det hadde jo vært drømmen, at man måtte ha kjent (nylig) scan for å få registrert valper. Noen kan selge sand i Sahara og ville ikke hatt problemer med å selge uregistrerte cavalierer, men da kunne i det minste folk valgt selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg sitere 3 rasestandarder, gjett hvem av dem som har et problem med SM..

  1. Flat, velskåret og middels bred, avsmalnende mot snuten. Siden smalner gradvis mot munnen og gir et stramt utseende.
  2. Flat og bred. Bredden må ikke overdrives da det påvirker kileformen. Nakkeknøl og øyehuler ikke synlige. Øyebrynsbuene går over i skallen i en flytende linje.
  3. Nesten flat mellom ørene.

Alle 3 er om skallen, 1 er fra gruppe 5, 1 er fra gruppe 1, og den siste er cavalier.

EDIT: Rettet opp gruppefordeling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjøre det enda enklere jeg, nr 1 er en basenji, nr 2 er sarloos ulvehund og nr 3 er cavalier. 3 raser som skal ha flatt hode, bare en av de sliter med SM. En urhund, en rase som skal se ut som en ulv, og selskapshunden cavalier, de skal alle ha flate hoder. Kanskje, bare kanskje, problemet ikke sitter i rasestandarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

Da kommer vi vel tilbake til den evige diskusjonen om hvorvidt en klinisk frisk hund er en syk hund eller ikke, da. En hund med C-hofter er jo ikke klinisk syk før den viser symptomer på at den er syk, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

Men hunder som høres når de puster mens de sitter helt stille og venter utenfor ringen burde da vært utelukket. De vinner jo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mer tro på denne enden. Dessverre så er mange oppdrettere kunnskapsløse og mangler informasjon og kilder som ikke samtidig prøver slå de i hel (slike angrep pleier sette de fleste på bakbeina uansett hva det gjelder)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man ikke kan se på en cavalier om den har eller ikke har cm/sm så er det lite poeng i å skylde på at syke hunder vinner. Cm/sm har svært sammensatte årsaker og spesielt en dose gener, det er ikke utseende i seg selv som er hovedproblemet. Hovedproblemet er genetisk. Hadde det vært så enkelt at man kunne sett det utenpå, så er jeg 110% enig i at utstilling ville vært et fint virkemiddel for å få has på det. ... *snip*

I følge http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examinationer hodefasongen avgjørende. en kan faktisk se det og måle det, i en eksteriørbedømning i NKKs regi.

In a 2014 study of 133 cavaliers, researchers (Thomas J. Mitchell, Susan P. Knowler, and Clare Rusbridge, and consultants in the Netherlands and Canada, Henny van den Berg and Jane Sykes) examined their skulls to determine if skull measurements could predict the presence or development of syringomyelia (SM), They found that as the dog's cranium is shortened and broadened, the risk of developing SM increases. They stated:

"The study found two aspects of conformation to be associated with the development of SM in the CKCS: the cephalic index and the distribution of cranium across the length of the head. It was found that a higher cephalic index and, separately, a lower percentage of the cranium distributed caudally were significantly associated with disease development."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge dopingreglementet så er jo en klinisk frisk hund en frisk hund - ellers hadde det ikke vært mulig å søke dispensasjon for å konkurrere om hunden går på noen form for medisiner.

Jeg har også større tro på insentiver og opplysning enn tvang. Skal det innføres noen form for tvang må det komme fra mattilsynet - med klarere regler iforhold til hva som regnes som å avle på syk hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examinationer hodefasongen avgjørende. en kan faktisk se det og måle det, i en eksteriørbedømning i NKKs regi.

In a 2014 study of 133 cavaliers, researchers (Thomas J. Mitchell, Susan P. Knowler, and Clare Rusbridge, and consultants in the Netherlands and Canada, Henny van den Berg and Jane Sykes) examined their skulls to determine if skull measurements could predict the presence or development of syringomyelia (SM), They found that as the dog's cranium is shortened and broadened, the risk of developing SM increases. They stated:

"The study found two aspects of conformation to be associated with the development of SM in the CKCS: the cephalic index and the distribution of cranium across the length of the head. It was found that a higher cephalic index and, separately, a lower percentage of the cranium distributed caudally were significantly associated with disease development."

Samme side sier at mri er eneste sikre måten å diagnostisere. De ser en sammenheng med bredde/lenge osv. Det betyr ikke at man kan si med sikkerhet bare ved å se på skallen. Og står det noe om bredde /lengderatio i rasestandard? Eller kun flat skalle?

Misforstå meg riktig her, jeg vil også endre cavalieren til det bedre, men et registreingskrav med scanning ville vært mye mer effektivt og "riktig " enn krav for utstilling.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Etter å ha sett den "Pedigree dogs tre år etter" idag (vet den er "gammel" nå), så er jeg egentlig bare mer enig med meg selv om at helsa ER. SÅ. VIKTIG. og at jeg ikke kan forstå de som kjøper ødelagte hunder - både utenpå og inni.. men det bør jo ringe en bjelle når hunden ikke kan løpe eller puste normalt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha sett den "Pedigree dogs tre år etter" idag (vet den er "gammel" nå), så er jeg egentlig bare mer enig med meg selv om at helsa ER. SÅ. VIKTIG. og at jeg ikke kan forstå de som kjøper ødelagte hunder - både utenpå og inni.. men det bør jo ringe en bjelle når hunden ikke kan løpe eller puste normalt. 

Jeg blir så sint og lei meg når jeg ser hvordan de stakkars dyrene sliter og lider, bare fordi noen av oss mennesker syntes det er pent... Får vondt i magen bare jeg treffer noen av disse rasene på gata.

Flatnesehunder kan vi ikke hilse på engang, for alle de syke gryntelydene deres oppfatter Koda som knurring. Han klarer rett og slett ikke å kommunisere med dem, det blir bare bråk. Og han er en hund som går overens med de aller, aller fleste. Jeg tenker at det sier sitt, bare det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden var ikke særlig oppløftende lesning for en blivende Chow Chow-eier. Det er mannen i huset som vil ha den rasen siden han har vokst opp med den, min erfaring er begrenset til noen få individer. At de ikke trives i solsteika midt på sommeren er vel naturlig med all den pelsen, jeg ville ikke tatt på meg termodress i juli jeg heller. At noen får problemer med beina visste jeg, at de snorker litt og peser litt har jeg jo lagt merke til. Men jeg visste ikke at de som rase ble regnet som så syke, at de ville bli trukket frem i en tråd om ekstremraser. Men så er min erfaring med dem som sagt begrenset til noen individer som er lekne og ivrige på tur selv om de er godt oppi åra, litt stivbeint er det lov å være når man er 10 år. Selvsagt må man velge oppdretter med omhu, men noen ganger høres det ut som at om man velger Chow Chow kommer man aldri til å få en velfungerende hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie Du kan velge den sykeste kombinasjonen innen den sykeste rasen og fortsatt få en vellfungerende hund. Men denne tråden handler egentlig ikke om en hundeeiers sannsynlighet for å få en frisk hund, men om hundenes vellferd. Om 30-40-50% av individene i en rase er syke eller har plager pga dårlig avl så er det et stort problem. Og veldig uetisk, selv om man kan få en frisk hund fra denne rasen. Om 50% er syke (noe som er ganske ille) så vil jo fortsatt 50% være friske, men lidelsen blir ikke noe mindre for de som lider under fysiske, mentale eller genetiske skavanker.

Dette er på ingen måte en uttalelse om deres rasevalg, bare en kommentar til innlegget ditt :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen god tanke at vi er på god vei til å bli eiere av en rase andre hundefolk anser det som uetisk å kjøpe.

Jeg er enig i den, men for å snu litt på det: disse rasene TRENGER flinke, engasjerte folk, både oppdrettere og valpekjøpere. Det er de avhengige av for å få endring. Hvis en rase bare har valpekjøpere som ikke stiller krav til helse og gemytt, så blir det ikke endring, og dere har muligheten til å velge selv hvilket oppdrett dere ønsker å støtte.

Jeg har boxer, og jeg går tur med et par franske bulldoger. Disse har jo virkelig fått fokus på seg i media, men dersom noen ser oss og dømmer meg, så sier det mer om dem enn meg. De vet ingenting om meg, de vet ingenting om hundene, og dersom de dømmer uten i det hele tatt snakke med meg så er det en type folk som ikke er verdt en tanke fra meg uansett.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden var ikke særlig oppløftende lesning for en blivende Chow Chow-eier. Det er mannen i huset som vil ha den rasen siden han har vokst opp med den, min erfaring er begrenset til noen få individer. At de ikke trives i solsteika midt på sommeren er vel naturlig med all den pelsen, jeg ville ikke tatt på meg termodress i juli jeg heller. At noen får problemer med beina visste jeg, at de snorker litt og peser litt har jeg jo lagt merke til. Men jeg visste ikke at de som rase ble regnet som så syke, at de ville bli trukket frem i en tråd om ekstremraser. Men så er min erfaring med dem som sagt begrenset til noen individer som er lekne og ivrige på tur selv om de er godt oppi åra, litt stivbeint er det lov å være når man er 10 år. Selvsagt må man velge oppdretter med omhu, men noen ganger høres det ut som at om man velger Chow Chow kommer man aldri til å få en velfungerende hund.

Det er ikke nødvendigvis utseendet til rasen som er problemet, dog blir det avlet litt for ekstremt i forhold til hvordan rasen originalt så ut. Vil man ha en Chow som fungerer i all slags vær og som turhund, så kjøper man ikke etter foreldre som har overdrevent mye pels, overdrevent store hoder, overdrevent steile bakben, altfor flat i ansiktet etc. Man bruker sunn fornuft og finner moderate hunder, hvor helsen blir lagt vekt på.

Det er ikke til å feie under et teppe at de fleste Chows har en grad av AD, og at det er fullt tillatt å avle på dette. Du kan jo også tenke deg hvor belastende det er å ha AD grad D for en så pass fremtung rase.

Ut ifra RAS så var 35% av rasen AD fri. Det sier egentlig ganske mye syns jeg.

Avhengig av land så har 66-70% av rasen en grad av AD.

Så har man HD, hvor 20-30% av rasen har en grad av HD, og 24% av rasen har hatt korsbåndsskader.

"Även försäkringsstatistik visar på att knä- och korsbandsproblem är utbrett i rasen"

49% har entropion.

"Andningsproblem hos Chow chow förekommer, och kan till stor del bero på att rasen har vissa exemplar som har för trång luftstrupe eller förstorat gomsegel."

49% av rasen har hatt en form for hudproblemer (inkl gjentagende våteksem)

Så kan du selv bedømme om dette kan regnes som en frisk rase? Syns du fortsatt rasen ikke hører til i denne tråden?

Nå skal det sies at jeg syns det er SUPERT at raseklubben i Sverige har laget en RAS, og at de er klar over problemene på rasen og tydeligvis har et mål med avlen.

Rasen er mitt hjerte nær, og jeg syns rasen er fantastisk, jeg savner virkelig å ha en Chow. Men sånn som helsen står til i dag, så tørr jeg ikke få meg en Chow. :hmm:

Dog vet jeg om oppdrettere som vektlegger helse, og det er der jeg hadde gått for å få meg en Chow isåfall.

Så mitt tips til deg!

Sjekk at begge foreldre er HD fri, AD fri (eller bare har en svak grad), patella sjekket fri, ikke er korsbåndsoperert, ikke har hudproblemer og ikke har entropion.

Rasen trenger flere helsebevisste eiere! :flowers:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...