Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Posted

Lurt på dette en stund. Hva er grensa for hva som er ekstremt nok til å være uetisk å støtte avlen på? Vi har jo disse ekstrem american bullyene (ikke amerikansk bulldog - bully, men american bully). Der er det vel forholdsvis enkelt å se at man har gått over grensa for hva som er greit og ikke. Men hvor setter vi grensa? Hva definerer ekstremraser? Hvilke raser burde bare få "dø ut"?

Hypotetisk diskusjon, håper vi klarer å holde den saklig selv om den er lagt i debattkjellern.

  • Replies 250
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Posted

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

  • Like 6
Posted

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverre så ekstreme trekk at det går utover hundens funksjon på en eller flere måter.

For meg er det visse minimumskrav for en hund:

- Frie luftveier

- Lett for hunden å bevege seg

- Ingen overflødig hud eller hudfolder som gir grobunn for soppinfeksjoner og andre infeksjoner

- Hunden skal kunne vaske og stelle seg som den ønsker uten problemer

- Hunden skal ikke ha så lange ører at den snubler i dem

- Hunden skal ikke ha så korte bein at den skraper seg opp på bryst/mage ved å gå i naturen.

Minimumskravene jeg kommer på i farta. Det er spesielt luftveier, bevegelse og overflødig hud/hudfolder jeg mener er et stort konstruksjonsmessig problem på flere raser.

  • Like 26
Posted

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Guest lijenta
Posted

Første tanken min er hva er ekstremt? og når en har funnet ut av det så ja da er det uetisk å støtte den avelen som gjør den rasen ekstrem. er allergi ekstremt?

Posted

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Enig i at det er en utfordring å finne ut hvor grensene burde settes. Det høres vel greit ut å sette grenser ved funksjonalitet og sunnhet, men det er mye som ikke er direkte funksjonelt uten å nødvendigvis være et stort dyrevelferdsmessig problem, for eksempel pelsen til beardiser, briarder etc. Raser med mye og pleietrengende pels hadde vel fått problemer om de ikke hadde eiere som tok jobben, enten det gjelder moderne pelsstell eller som sauebønder i gamle dager som klippet ned hundene samtidig som de tok sauene. Dyrevelferd bør jo være stikkordet, men som sagt, ikke enkelt med grenseoppgang.

  • Like 2
Posted

Men hvor setter vi grensa?
Raser hvor du nærmest er garantert å få et eller annet rasetypisk problem om du skaffer deg en. Raser hvor nærmere ingen klarer å pare/føde normalt.

Hva definerer ekstremraser?
Raser med et eller annet eksteriørt som har blitt overdrevet til det ekstreme på mer enn bare et par tilfeldige individer, for eksempel når "kort nese" blir "ingen nese" eller "korte ben" blir til "tissen dasker i bakken mens den går".

Hvilke raser burde bare få "dø ut"?
Dette synes jeg er vanskelig. Jeg tenker at det er litt forskjell på raser som er så ekstreme at de burde dø ut og de som ikke enda er så langt ute at man ikke kan rette på det med avl.. uten at jeg selv har noen klar formening over hvilke raser som havner i den ene eller den andre gruppen og sliter med å se det for meg i hodet mitt.

  • Like 1
Posted

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

  • Like 2
Posted

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

  • Like 2
Posted

Jeg tenker at hvis en rase ikke klarer å formere seg naturlig heller ikke bør opprettholdes. Og da snakker jeg ikke enkeltindivider som blir inseminert eller tas keisersnitt på, men når det er regelen heller enn unntaket.

  • Like 2
Guest Bølla
Posted

For meg er det ekstremt når livskvaliteten til dyr forringes av resultater av ekstrem avl. Det inkluderer stort sett alt det @Elisabeth00 nevnte, men også raser som sliter med lav levealder, mye sykdom og sviktende mentalitet faller inn under min paraply. Det er rett og slett for dumt å avle dyr for å se spesielle ut i noe så intetsigende som en utstillingsring.

Edit; For å svare på startinnlegget; Ja, jeg synes det er etisk forkastelig. Jeg synes veldig lite om mennesker som kjøper seg fraller, mopser, ekstreme dachser, engelsk bulldog og for eksempel shar pei med den kunnskapen vi sitter med i dag

Posted

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.
  • Like 2
Posted

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.

Jeg tror de fleste hundevenner er enige i at det ikke kan fortsette som nå. Spørsmålet er om man bør forby avl på noen raser eller satse på å avle vekk uønskete egenskaper.

Posted

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Posted

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Ok, la oss gå med det da. At vi starter med det synlige. Hvor setter vi streken der da? Ekstreme vinkler (begge veier) ser man, korte neser ser man, rynker, lange ører, lange rygger, korte bein, ol. ser man. Men hvilke grenser skal man ha der da? Er det utetisk å kjøpe en dachs? Eller er den grei fordi den i følge jaktfolk faktisk sliter veldig lite med sine lange rygger og korte bein. Men cavalier antar jeg det ikke er greit å kjøpe, selv omproblemene dens er hovedsaklig genetisk og ikke kun pga konstruksjon? Hvor ekstreme vinkler er greit? hvor mange rynker? Er det kun huskyhoder som er greit?

Regner ikke med du heller har alle svarene altså, fortsetter bare spinningen min :)

Posted

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.
Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.
De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.
11731723_10152871462546761_4568657331162

Posted

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.

Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.

De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.

11731723_10152871462546761_4568657331162

her på berget så...

irish-set-290x235-tig-128.gif

  • Like 1
Posted

her på berget så...

irish-set-290x235-tig-128.gif

Dessverre. Horribelt. Men heldigvis er der mange som aktivt jobber MOT denne trenden hos denne rasen.

Posted

Jupp, ting skal virke! Det er første bud! Så får de heller SE litt feil ut ;) Hovedsaken er at kroppen er funksjonell, frisk - og forholder seg slik til bikkja er gammel og grå... Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Posted

Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Posted

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

Posted

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

  • Like 3
Posted

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

For min del joggetur i 20+ uten sol går, men helst ikke noe særlig over 15+, derimot er ikke -30C noe problem ;)

Posted

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

For mange raser vil det holde å ta ut de ekstreme individene fra avlen. Så vil mye rette seg på kort tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...