Jump to content
Hundesonen.no

Uetisk å kjøpe ekstreme raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Lurt på dette en stund. Hva er grensa for hva som er ekstremt nok til å være uetisk å støtte avlen på? Vi har jo disse ekstrem american bullyene (ikke amerikansk bulldog - bully, men american bully). Der er det vel forholdsvis enkelt å se at man har gått over grensa for hva som er greit og ikke. Men hvor setter vi grensa? Hva definerer ekstremraser? Hvilke raser burde bare få "dø ut"?

Hypotetisk diskusjon, håper vi klarer å holde den saklig selv om den er lagt i debattkjellern.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 250
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverre så ekstreme trekk at det går utover hundens funksjon på en eller flere måter.

For meg er det visse minimumskrav for en hund:

- Frie luftveier

- Lett for hunden å bevege seg

- Ingen overflødig hud eller hudfolder som gir grobunn for soppinfeksjoner og andre infeksjoner

- Hunden skal kunne vaske og stelle seg som den ønsker uten problemer

- Hunden skal ikke ha så lange ører at den snubler i dem

- Hunden skal ikke ha så korte bein at den skraper seg opp på bryst/mage ved å gå i naturen.

Minimumskravene jeg kommer på i farta. Det er spesielt luftveier, bevegelse og overflødig hud/hudfolder jeg mener er et stort konstruksjonsmessig problem på flere raser.

  • Like 26
Link to comment
Share on other sites

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Første tanken min er hva er ekstremt? og når en har funnet ut av det så ja da er det uetisk å støtte den avelen som gjør den rasen ekstrem. er allergi ekstremt?

Link to comment
Share on other sites

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Enig i at det er en utfordring å finne ut hvor grensene burde settes. Det høres vel greit ut å sette grenser ved funksjonalitet og sunnhet, men det er mye som ikke er direkte funksjonelt uten å nødvendigvis være et stort dyrevelferdsmessig problem, for eksempel pelsen til beardiser, briarder etc. Raser med mye og pleietrengende pels hadde vel fått problemer om de ikke hadde eiere som tok jobben, enten det gjelder moderne pelsstell eller som sauebønder i gamle dager som klippet ned hundene samtidig som de tok sauene. Dyrevelferd bør jo være stikkordet, men som sagt, ikke enkelt med grenseoppgang.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Men hvor setter vi grensa?
Raser hvor du nærmest er garantert å få et eller annet rasetypisk problem om du skaffer deg en. Raser hvor nærmere ingen klarer å pare/føde normalt.

Hva definerer ekstremraser?
Raser med et eller annet eksteriørt som har blitt overdrevet til det ekstreme på mer enn bare et par tilfeldige individer, for eksempel når "kort nese" blir "ingen nese" eller "korte ben" blir til "tissen dasker i bakken mens den går".

Hvilke raser burde bare få "dø ut"?
Dette synes jeg er vanskelig. Jeg tenker at det er litt forskjell på raser som er så ekstreme at de burde dø ut og de som ikke enda er så langt ute at man ikke kan rette på det med avl.. uten at jeg selv har noen klar formening over hvilke raser som havner i den ene eller den andre gruppen og sliter med å se det for meg i hodet mitt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

For meg er det ekstremt når livskvaliteten til dyr forringes av resultater av ekstrem avl. Det inkluderer stort sett alt det @Elisabeth00 nevnte, men også raser som sliter med lav levealder, mye sykdom og sviktende mentalitet faller inn under min paraply. Det er rett og slett for dumt å avle dyr for å se spesielle ut i noe så intetsigende som en utstillingsring.

Edit; For å svare på startinnlegget; Ja, jeg synes det er etisk forkastelig. Jeg synes veldig lite om mennesker som kjøper seg fraller, mopser, ekstreme dachser, engelsk bulldog og for eksempel shar pei med den kunnskapen vi sitter med i dag

Link to comment
Share on other sites

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.

Jeg tror de fleste hundevenner er enige i at det ikke kan fortsette som nå. Spørsmålet er om man bør forby avl på noen raser eller satse på å avle vekk uønskete egenskaper.

Link to comment
Share on other sites

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Link to comment
Share on other sites

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Ok, la oss gå med det da. At vi starter med det synlige. Hvor setter vi streken der da? Ekstreme vinkler (begge veier) ser man, korte neser ser man, rynker, lange ører, lange rygger, korte bein, ol. ser man. Men hvilke grenser skal man ha der da? Er det utetisk å kjøpe en dachs? Eller er den grei fordi den i følge jaktfolk faktisk sliter veldig lite med sine lange rygger og korte bein. Men cavalier antar jeg det ikke er greit å kjøpe, selv omproblemene dens er hovedsaklig genetisk og ikke kun pga konstruksjon? Hvor ekstreme vinkler er greit? hvor mange rynker? Er det kun huskyhoder som er greit?

Regner ikke med du heller har alle svarene altså, fortsetter bare spinningen min :)

Link to comment
Share on other sites

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.
Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.
De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.
11731723_10152871462546761_4568657331162

Link to comment
Share on other sites

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.

Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.

De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.

11731723_10152871462546761_4568657331162

her på berget så...

irish-set-290x235-tig-128.gif

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jupp, ting skal virke! Det er første bud! Så får de heller SE litt feil ut ;) Hovedsaken er at kroppen er funksjonell, frisk - og forholder seg slik til bikkja er gammel og grå... Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Link to comment
Share on other sites

Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Link to comment
Share on other sites

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

Link to comment
Share on other sites

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

For min del joggetur i 20+ uten sol går, men helst ikke noe særlig over 15+, derimot er ikke -30C noe problem ;)

Link to comment
Share on other sites

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

For mange raser vil det holde å ta ut de ekstreme individene fra avlen. Så vil mye rette seg på kort tid.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...