Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Ja, det er det dessverre. Noen barnevennlige aktiviteter hvis du og gutta kjenner dere klare for nye eventyr etter skole og barnehage da! :)

Vi får se hva vi gjør :) Hadde jo vært greit å bli kjent med noen. Det er ikke akkurat noe jeg er flink til, for å si det slik. Gikk seks uker på sommerskole uten å snakke en eneste gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha vært på blindern hele sommeren, og vendt meg til hvor stille og rolig det kan være, er dette jo som rene maurtuen! Folk overalt jo :shock:

Ellers håper jeg virkerlig jeg kommer inn på det siste faget jeg trenger. Står fremdeles at opptaket pågår. Det faget går i september, og i følge veilederen min skal nok det være ganske enkelt for meg, fordi jeg har drevet med mye relevant på oppgaven allerede. Jeg håper hun har rett. Skal jo levere oppgaven i desember, og trenger igrunn alt jeg kan ha av tid tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tilfeldigvis noen som vet hvor mange poeng man kan ha på vitnemålet sitt? Jeg tar en femårig master, dvs 300 poeng. Etter dette året og når jeg får godkjent det jeg tok på utveksling, vil jeg ha 355 poeng. Om jeg tar bort det jeg har fått godkjent fra før som ikke er superrelevant, har jeg 340 poeng. Kan jeg ha det stående eller må jeg skrelle bort enda mer på vitnemålet?

Det er forresten kjempedeilig at studentene begynner å komme tilbake til Ås! Mye mer liv her nå. Selv har jeg nå FERIE i tre uker! Helt fantastisk. Men gleder meg til å komme i gang med fagene mine i september. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tilfeldigvis noen som vet hvor mange poeng man kan ha på vitnemålet sitt? Jeg tar en femårig master, dvs 300 poeng. Etter dette året og når jeg får godkjent det jeg tok på utveksling, vil jeg ha 355 poeng. Om jeg tar bort det jeg har fått godkjent fra før som ikke er superrelevant, har jeg 340 poeng. Kan jeg ha det stående eller må jeg skrelle bort enda mer på vitnemålet?

Det er forresten kjempedeilig at studentene begynner å komme tilbake til Ås! Mye mer liv her nå. Selv har jeg nå FERIE i tre uker! Helt fantastisk. Men gleder meg til å komme i gang med fagene mine i september. :)

Spiller ingen rolle hvor mange stp. som står der så vidt jeg vet. Med mindre du vil slette noe fordi du har dårlig karakter eller slikt er det bare å la det stå. Lånekassen bryr seg kanskje, men ikke de andre som skal se vitnemålet ditt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller ingen rolle hvor mange stp. som står der så vidt jeg vet. Med mindre du vil slette noe fordi du har dårlig karakter eller slikt er det bare å la det stå. Lånekassen bryr seg kanskje, men ikke de andre som skal se vitnemålet ditt ;)

Ok. Jeg fant ikke noe om det verken i NMBUs forskrift eller forsikrift om mastergrader, så da er det vel greit, ja. Har C som laveste karakter, så syns egentlig ikke det er noen vits i å fjerne fag pga karakter. Alle fagene jeg har tatt på Ås er jo relevante på sitt vis og viser en del av den kompetansen jeg sitter med. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal ikke da prøve noe nytt i år og si hei til et par som sitt ved siden av deg? ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er faktisk et veldig lurt tips! Det er mange som er "desperate" etter å finne noen å holde sammen med i og med at alt er nytt og fremmed. Den første tiden er da det er lettest å få kontakt med folk, fordi man ikke har funnet "gjengen sin" ennå. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk et veldig lurt tips! Det er mange som er "desperate" etter å finne noen å holde sammen med i og med at alt er nytt og fremmed. Den første tiden er da det er lettest å få kontakt med folk, fordi man ikke har funnet "gjengen sin" ennå. :)

Det er det! Første ukene er definitivt det letteste å bli kjent med noen. Og tør man å snakke litt til de, så har man garantert noen å henge med, særlig hvis man snakker til de som står alene i utgangspunktet.. De kjenner høyst sannsynligvis ingen de heller, og muligens sjenert..

Ikkeno problem å si hei. Resten er det verre med.

Spør om de er klar for skole, hvor de kommer fra, om de har gjort noe kult i sommer osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, også stopper det ;) Jeg er sånn, har godtatt det :P Klarer ikke snakke med folk. Blir bare rar og awkward.

:P da må du bare øve ;) det trenger jo ikke å være noe supersosiale antenner som trengs.. I en slik setting vil mye gå av seg selv..

Jeg har begynt i 4-5 forskjellige klasser etter Vgs.. Det blir bare lettere og lettere ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P da må du bare øve ;) det trenger jo ikke å være noe supersosiale antenner som trengs.. I en slik setting vil mye gå av seg selv..

Jeg har begynt i 4-5 forskjellige klasser etter Vgs.. Det blir bare lettere og lettere ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har også begynt i flere nye klasser og arbeidsplasser, men det går på ingen måte av seg selv :P Hvis du ikke forstår meg, har du åpenbart ikke samme problem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også begynt i flere nye klasser og arbeidsplasser, men det går på ingen måte av seg selv :P Hvis du ikke forstår meg, har du åpenbart ikke samme problem :P

Jeg forstår, jeg har vært der selv.. Men etter å ha gått i flere Mnd på ei linje uten å snakke og kjenne noen, så fant jeg ut at sånt holder man ikke ut i 3 år, og måtte gjøre noe..

Man trenger jo ikke å lete etter noen nye bestevenner, men å ha noen man kan spørre om ting, jobbe sammen med osv, hjelper mye i hverdagen for å holde ut :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også begynt i flere nye klasser og arbeidsplasser, men det går på ingen måte av seg selv :P Hvis du ikke forstår meg, har du åpenbart ikke samme problem :P

Jeg skjønner godt hva du mener, og er redd det blir likt i år igjen. Håper det hjelper å være med på fadderuken! Men skjønner jo at det er vanskelig å få til når man har barn..

Jeg var sååå glad hver gang noen snakket til meg forrige gang jeg gikk på skolen. Dessverre snakket folk somregel kun til meg når de ville jeg skulle flytte meg, så de kunne sitte sammen med vennene sine. Bygde ikke akkurat opp selvtilliten det.. håper jeg klarer å bli kjent ned noen i år.

Det er liksom ikke det at man ikke prøver som er problemet. For meg går det ikke, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg vet ikke hva jeg skal si, ingenting kommer naturlig. Men krysser fingrene for fadderuka, så får vi se..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår, jeg har vært der selv.. Men etter å ha gått i flere Mnd på ei linje uten å snakke og kjenne noen, så fant jeg ut at sånt holder man ikke ut i 3 år, og måtte gjøre noe..

Man trenger jo ikke å lete etter noen nye bestevenner, men å ha noen man kan spørre om ting, jobbe sammen med osv, hjelper mye i hverdagen for å holde ut :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, det er kjipt i lengden å ikke ha noen å snakke med, derfor er det synd at jeg ikke får vært på faddergreiene. Da er det jo kanskje ofte alkohol involvert :P Kanskje jeg kan komme på forelesning en dag med ørlitegrann promille? Neida :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er liksom ikke det at man ikke prøver som er problemet. For meg går det ikke, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg vet ikke hva jeg skal si, ingenting kommer naturlig. Men krysser fingrene for fadderuka, så får vi se..

Nemlig. Kan kanskje få til å snakke med en person en dag, men snakker da gjerne aldri med denne personen igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sjekk fadder programmet ordentlig for her har dem ting på dagtid også på kveldstid i den første uka. Du kan bli med på alt på dagtid og forhåpentligvis har dem noe på kvelden du kan ta med gutta på. Og om det skjer ting og skolen er åpen på kvelden så kan du ta med gutta til skolen og is dem hvor mamma er de nærmeste årene. Mange som tar lettere kontakt når det er unger der.

Ellers skjønner jeg dere godt, jeg er flink på første biten for å få kontakt men resten dødt bælæ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tilfeldigvis noen som vet hvor mange poeng man kan ha på vitnemålet sitt? Jeg tar en femårig master, dvs 300 poeng. Etter dette året og når jeg får godkjent det jeg tok på utveksling, vil jeg ha 355 poeng. Om jeg tar bort det jeg har fått godkjent fra før som ikke er superrelevant, har jeg 340 poeng. Kan jeg ha det stående eller må jeg skrelle bort enda mer på vitnemålet?

Normalt består jo en grad av en viss sammensetning. Dvs de obligatoriske og de valgfrie emnene, samt masteroppgave. En bachelorgrad kan feks ikke bestå av færre enn 180 studiepoeng, men den kan ofte være på litt mer, dersom en student feks har tatt et emne på utveksling og fått dette innpassa. På mitt BA-vitnemål har jeg feks 187,5 studiepoeng med korrekt emnekombinasjon. På en integrert master som du tar, skal du jo i utgangspunktet ha 180 + 120 studiepoeng, men dersom graden du tar ikke har et rigid emnevalgssystem, slik at du kan sette sammen ting sjøl i større grad, vil du nok ha litt mer slingringsmonn. Likevel er det jo ikke meninga at en gjennom et utdanningsløp skal bruke masse tid på emner en ikke får "brukt" til noe, dvs passa det inn i en grad. Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...