Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I feel you, og jeg har et ferdig feltarbeid og ca 30% skrevet ferdig. Men tungt å komme i gang igjen når en har vært ute av fagfeltet i 5.5 år, altså...

Det skjønner jeg godt...! Kunne ikke disse oppgavene skrevet seg litt av seg selv? I alle fall et stykke på veien, til man kommer inn i det, vet hva som skal gjøres og får lyst til å holde på med det selv... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

10 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13. januar 2016 09:37:20, Aslan skrev:

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

13 timer siden, Dicte skrev:

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Blir det ikke bedre når du begynner å jobbe med det? På engasjement-fronten, altså. Vi har kanskje litt ulike fagområder, men i mitt fag er det i alle fall veldig typisk at man kan "lære seg" å brenne for det meste når man bare kommer  dypt nok inn i fagområdet. Så for min del er jeg ikke redd for ikke å føle nok engasjement og vilje når jeg først kommer i gang, jeg må bare bestemme meg for hva jeg skal komme i gang med... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Ingvild skrev:

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker vi hadde ei på et kurs en gang som jobbet på McDonalds og ventet på at foreleseren skulle gå av med pensjon, eventuelt at skolen fikk andre potensielle veiledere, for hun orket ikke han som veileder, og fikk ikke skrevet ferdig oppgaven sin,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Det er forsåvidt mulig å bytte (må levere kontrakt innen 1. februar, så da må alt være på plass). Men de potensielle veilederne som har ledig kapasitet er ikke veiledere som jeg vil få så veldig mye ut av å bytte til (enten har de annet faglig kompetanseområde, eller så er det engelskspråklige og det orker jeg ikke for jeg vil skrive oppgaven min på norsk og få tilbakemelding på tekst, eller så er det noen jeg vet at jeg ikke vil komme særlig godt overens med). Det er ei jeg veldig gjerne kunne tenke meg å ha som veileder, men hun er allerede "overbooket"... 

Jeg ser fram til å bli ferdig med dagens veiledning (jeg vet at jeg kommer til å bryte sammen i gråt i dag, så gleder meg til å bli ferdig med det...) og jeg ser fram til øl&kollokvie i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Orca skrev:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

Jippiiii, da kommer jeg på besøk :D!! Meg og D begynner å se etter flybilletter asap!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faglig selvtillit og glad Ingvild er tilbake! Lagde en grovdisposisjon for den oppgaven som jeg nå har bestemt meg for å gå for. Sendte den først til en kompis som kommenterte "men dette er jo kjempebra! Du har kommet mye lenger enn meg!" Så dro jeg på veiledning og viste fram det samme der. Fikk kommentarer på at jeg er godt i gang, jeg har en del bra tanker om hvordan jeg skal gå fram og jeg tenker logisk og riktig angående hvordan denne oppgaven skal bli til, hvordan jeg begrunner osv. Så nå har jeg tema, problemstilling, framgangsmåte, framdriftsplan og grovdisposisjon på plass, og kan i grunnen begynne å skrive i morgen. Jeg må begynne å ha mer trua på meg sjøl ass. 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen her inne som må lage arbeidsplan (Gannt diagram) for studiene så vil jeg anbefale "Smartsheet" på det varmeste :wub:, fikk én måneds prøveperiode og det var superlett å bruke. Så ble ferdig mye kjappere enn jeg trodde, innlevering er neste søndag og jeg begynte på den i dag, så dette gikk unna!

I morgen må jeg begynne på alvor med ressursinnhenting i henhold til problemstillingen, må stålsette meg litt kjenner jeg for dette skjer så fort!!! Snart sitter jeg vel og drar av meg alle hårene mine...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Gold Coast er en liten time unna Brisbane hvis det er i selve Gold Coast du skal studere? Vet at Griffith har et universitet i Brisbane by i allefall. :) Åh du har masse å glede deg til! Pass på om du har mulighet til å få sett Brisbane, Byron Bay <3 , Stradbroke Island, Fraser Island, Lamington National Park og mye mer.... Hvis du har mulighet til å dra til Great Barrier Reef bør du det og. Sist men ikke minst, om du har råd, DYKK!! Det er helt fantastisk mye spennende å se under vann i Australia!! Og du kommer til å se masse knølhval, de passerer kysten på vei til ekvator i vinterhalvåret <3 Delfiner er det masse av i Byron Bay. Byron Bay er en idyllisk liten plass!! Fantastisk herlig atmosfære. Veldig fint... Surfe-og dykkemulighetene er supre her :)

 

Kult ja er kjempegøy om du får besøkt henne så du får sett Sydney og!! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mirai skrev:

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Så spennende! Tenkte med én gang at jeg fikk lyst til å lese oppgaven din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, puddellover skrev:

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, puddellover skrev:

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

Å, så spennende :) Vi hadde heller ikke allverden atferdsanalyse, dumt siden jeg synes det er kjempespennende! Mye av det vi lærte kunne jeg allerede fra før pga hundetreningen, hehe :) Ja, send PM, det høres så gøy ut :) Det er en viktig jobb du gjør der, det er viktig å komme inn tidlig!

Ja, det er jo sant, jeg har trivdes overraskende godt! Enda jeg virkelig misliker og ikke er komfortabel med stell, så blir den delen litt borte i all miljøarbeidet en kan gjøre og som en får så mye tilbake fra. Og jeg har hatt trivelige "kollegaer" og veileder :)

2 timer siden, HeleneFS skrev:

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Ja, det er kjempetrist. Nede på avdelingen vår var det en dag fem av seks stk som var innleide, for det er så mye sykemeldinger. Noe jeg skjønner godt, man rekker bare det man *må* gjøre, og alt annet er en bonus. Man løper beina av seg for å rekke alt. Slik burde det ikke være. De som bor der har det bra, men ikke bra nok. De kunne feks blitt aktivisert mer. Det skal jeg skrive eksamen om nå etter praksisen er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange spennende oppgaver dere skal skrive :D

Jeg er igang med første arbeidskrav, og sliter allerede. Vi må levere i gruppe, og får bare kommunisert på nett siden vi bor spredd rundt i landet. Vi skal svare på 4 spørsmål i forhold til 2 pasientcaser, og mitt spørsmål baserer seg på svaret fra forrige spørsmål. Fikk utkastet idag, og det er jo bare ren plagiat :no: Null sitering og kildehenvisning. Hvordan skal jeg si det på en pen måte? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...