Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I feel you, og jeg har et ferdig feltarbeid og ca 30% skrevet ferdig. Men tungt å komme i gang igjen når en har vært ute av fagfeltet i 5.5 år, altså...

Det skjønner jeg godt...! Kunne ikke disse oppgavene skrevet seg litt av seg selv? I alle fall et stykke på veien, til man kommer inn i det, vet hva som skal gjøres og får lyst til å holde på med det selv... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

10 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13. januar 2016 09:37:20, Aslan skrev:

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

13 timer siden, Dicte skrev:

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Blir det ikke bedre når du begynner å jobbe med det? På engasjement-fronten, altså. Vi har kanskje litt ulike fagområder, men i mitt fag er det i alle fall veldig typisk at man kan "lære seg" å brenne for det meste når man bare kommer  dypt nok inn i fagområdet. Så for min del er jeg ikke redd for ikke å føle nok engasjement og vilje når jeg først kommer i gang, jeg må bare bestemme meg for hva jeg skal komme i gang med... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Ingvild skrev:

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker vi hadde ei på et kurs en gang som jobbet på McDonalds og ventet på at foreleseren skulle gå av med pensjon, eventuelt at skolen fikk andre potensielle veiledere, for hun orket ikke han som veileder, og fikk ikke skrevet ferdig oppgaven sin,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Det er forsåvidt mulig å bytte (må levere kontrakt innen 1. februar, så da må alt være på plass). Men de potensielle veilederne som har ledig kapasitet er ikke veiledere som jeg vil få så veldig mye ut av å bytte til (enten har de annet faglig kompetanseområde, eller så er det engelskspråklige og det orker jeg ikke for jeg vil skrive oppgaven min på norsk og få tilbakemelding på tekst, eller så er det noen jeg vet at jeg ikke vil komme særlig godt overens med). Det er ei jeg veldig gjerne kunne tenke meg å ha som veileder, men hun er allerede "overbooket"... 

Jeg ser fram til å bli ferdig med dagens veiledning (jeg vet at jeg kommer til å bryte sammen i gråt i dag, så gleder meg til å bli ferdig med det...) og jeg ser fram til øl&kollokvie i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Orca skrev:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

Jippiiii, da kommer jeg på besøk :D!! Meg og D begynner å se etter flybilletter asap!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faglig selvtillit og glad Ingvild er tilbake! Lagde en grovdisposisjon for den oppgaven som jeg nå har bestemt meg for å gå for. Sendte den først til en kompis som kommenterte "men dette er jo kjempebra! Du har kommet mye lenger enn meg!" Så dro jeg på veiledning og viste fram det samme der. Fikk kommentarer på at jeg er godt i gang, jeg har en del bra tanker om hvordan jeg skal gå fram og jeg tenker logisk og riktig angående hvordan denne oppgaven skal bli til, hvordan jeg begrunner osv. Så nå har jeg tema, problemstilling, framgangsmåte, framdriftsplan og grovdisposisjon på plass, og kan i grunnen begynne å skrive i morgen. Jeg må begynne å ha mer trua på meg sjøl ass. 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er noen her inne som må lage arbeidsplan (Gannt diagram) for studiene så vil jeg anbefale "Smartsheet" på det varmeste :wub:, fikk én måneds prøveperiode og det var superlett å bruke. Så ble ferdig mye kjappere enn jeg trodde, innlevering er neste søndag og jeg begynte på den i dag, så dette gikk unna!

I morgen må jeg begynne på alvor med ressursinnhenting i henhold til problemstillingen, må stålsette meg litt kjenner jeg for dette skjer så fort!!! Snart sitter jeg vel og drar av meg alle hårene mine...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Gold Coast er en liten time unna Brisbane hvis det er i selve Gold Coast du skal studere? Vet at Griffith har et universitet i Brisbane by i allefall. :) Åh du har masse å glede deg til! Pass på om du har mulighet til å få sett Brisbane, Byron Bay <3 , Stradbroke Island, Fraser Island, Lamington National Park og mye mer.... Hvis du har mulighet til å dra til Great Barrier Reef bør du det og. Sist men ikke minst, om du har råd, DYKK!! Det er helt fantastisk mye spennende å se under vann i Australia!! Og du kommer til å se masse knølhval, de passerer kysten på vei til ekvator i vinterhalvåret <3 Delfiner er det masse av i Byron Bay. Byron Bay er en idyllisk liten plass!! Fantastisk herlig atmosfære. Veldig fint... Surfe-og dykkemulighetene er supre her :)

 

Kult ja er kjempegøy om du får besøkt henne så du får sett Sydney og!! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mirai skrev:

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Så spennende! Tenkte med én gang at jeg fikk lyst til å lese oppgaven din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, puddellover skrev:

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, puddellover skrev:

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

Å, så spennende :) Vi hadde heller ikke allverden atferdsanalyse, dumt siden jeg synes det er kjempespennende! Mye av det vi lærte kunne jeg allerede fra før pga hundetreningen, hehe :) Ja, send PM, det høres så gøy ut :) Det er en viktig jobb du gjør der, det er viktig å komme inn tidlig!

Ja, det er jo sant, jeg har trivdes overraskende godt! Enda jeg virkelig misliker og ikke er komfortabel med stell, så blir den delen litt borte i all miljøarbeidet en kan gjøre og som en får så mye tilbake fra. Og jeg har hatt trivelige "kollegaer" og veileder :)

2 timer siden, HeleneFS skrev:

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Ja, det er kjempetrist. Nede på avdelingen vår var det en dag fem av seks stk som var innleide, for det er så mye sykemeldinger. Noe jeg skjønner godt, man rekker bare det man *må* gjøre, og alt annet er en bonus. Man løper beina av seg for å rekke alt. Slik burde det ikke være. De som bor der har det bra, men ikke bra nok. De kunne feks blitt aktivisert mer. Det skal jeg skrive eksamen om nå etter praksisen er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange spennende oppgaver dere skal skrive :D

Jeg er igang med første arbeidskrav, og sliter allerede. Vi må levere i gruppe, og får bare kommunisert på nett siden vi bor spredd rundt i landet. Vi skal svare på 4 spørsmål i forhold til 2 pasientcaser, og mitt spørsmål baserer seg på svaret fra forrige spørsmål. Fikk utkastet idag, og det er jo bare ren plagiat :no: Null sitering og kildehenvisning. Hvordan skal jeg si det på en pen måte? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...