Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I feel you, og jeg har et ferdig feltarbeid og ca 30% skrevet ferdig. Men tungt å komme i gang igjen når en har vært ute av fagfeltet i 5.5 år, altså...

Det skjønner jeg godt...! Kunne ikke disse oppgavene skrevet seg litt av seg selv? I alle fall et stykke på veien, til man kommer inn i det, vet hva som skal gjøres og får lyst til å holde på med det selv... 

  • Like 1
  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Skrevet
10 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Skrevet
20 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Skrevet

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

  • Like 11
Skrevet
23 minutter siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

  • Like 1
Skrevet
På 13. januar 2016 09:37:20, Aslan skrev:

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

13 timer siden, Dicte skrev:

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Blir det ikke bedre når du begynner å jobbe med det? På engasjement-fronten, altså. Vi har kanskje litt ulike fagområder, men i mitt fag er det i alle fall veldig typisk at man kan "lære seg" å brenne for det meste når man bare kommer  dypt nok inn i fagområdet. Så for min del er jeg ikke redd for ikke å føle nok engasjement og vilje når jeg først kommer i gang, jeg må bare bestemme meg for hva jeg skal komme i gang med... 

Skrevet
12 minutter siden, Ingvild skrev:

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Skrevet

Husker vi hadde ei på et kurs en gang som jobbet på McDonalds og ventet på at foreleseren skulle gå av med pensjon, eventuelt at skolen fikk andre potensielle veiledere, for hun orket ikke han som veileder, og fikk ikke skrevet ferdig oppgaven sin,

Skrevet
1 time siden, Aslan skrev:

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Det er forsåvidt mulig å bytte (må levere kontrakt innen 1. februar, så da må alt være på plass). Men de potensielle veilederne som har ledig kapasitet er ikke veiledere som jeg vil få så veldig mye ut av å bytte til (enten har de annet faglig kompetanseområde, eller så er det engelskspråklige og det orker jeg ikke for jeg vil skrive oppgaven min på norsk og få tilbakemelding på tekst, eller så er det noen jeg vet at jeg ikke vil komme særlig godt overens med). Det er ei jeg veldig gjerne kunne tenke meg å ha som veileder, men hun er allerede "overbooket"... 

Jeg ser fram til å bli ferdig med dagens veiledning (jeg vet at jeg kommer til å bryte sammen i gråt i dag, så gleder meg til å bli ferdig med det...) og jeg ser fram til øl&kollokvie i morgen.

Skrevet
18 timer siden, Orca skrev:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Skrevet
19 timer siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

Jippiiii, da kommer jeg på besøk :D!! Meg og D begynner å se etter flybilletter asap!!!

  • Like 1
Skrevet

Faglig selvtillit og glad Ingvild er tilbake! Lagde en grovdisposisjon for den oppgaven som jeg nå har bestemt meg for å gå for. Sendte den først til en kompis som kommenterte "men dette er jo kjempebra! Du har kommet mye lenger enn meg!" Så dro jeg på veiledning og viste fram det samme der. Fikk kommentarer på at jeg er godt i gang, jeg har en del bra tanker om hvordan jeg skal gå fram og jeg tenker logisk og riktig angående hvordan denne oppgaven skal bli til, hvordan jeg begrunner osv. Så nå har jeg tema, problemstilling, framgangsmåte, framdriftsplan og grovdisposisjon på plass, og kan i grunnen begynne å skrive i morgen. Jeg må begynne å ha mer trua på meg sjøl ass. 

  • Like 13
Skrevet

Hvis det er noen her inne som må lage arbeidsplan (Gannt diagram) for studiene så vil jeg anbefale "Smartsheet" på det varmeste :wub:, fikk én måneds prøveperiode og det var superlett å bruke. Så ble ferdig mye kjappere enn jeg trodde, innlevering er neste søndag og jeg begynte på den i dag, så dette gikk unna!

I morgen må jeg begynne på alvor med ressursinnhenting i henhold til problemstillingen, må stålsette meg litt kjenner jeg for dette skjer så fort!!! Snart sitter jeg vel og drar av meg alle hårene mine...

  • Like 4
Skrevet
6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Gold Coast er en liten time unna Brisbane hvis det er i selve Gold Coast du skal studere? Vet at Griffith har et universitet i Brisbane by i allefall. :) Åh du har masse å glede deg til! Pass på om du har mulighet til å få sett Brisbane, Byron Bay <3 , Stradbroke Island, Fraser Island, Lamington National Park og mye mer.... Hvis du har mulighet til å dra til Great Barrier Reef bør du det og. Sist men ikke minst, om du har råd, DYKK!! Det er helt fantastisk mye spennende å se under vann i Australia!! Og du kommer til å se masse knølhval, de passerer kysten på vei til ekvator i vinterhalvåret <3 Delfiner er det masse av i Byron Bay. Byron Bay er en idyllisk liten plass!! Fantastisk herlig atmosfære. Veldig fint... Surfe-og dykkemulighetene er supre her :)

 

Kult ja er kjempegøy om du får besøkt henne så du får sett Sydney og!! :)

  • Like 1
Skrevet

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Skrevet
4 timer siden, Mirai skrev:

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Så spennende! Tenkte med én gang at jeg fikk lyst til å lese oppgaven din ;)

Skrevet

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

  • Like 4
Skrevet
4 minutter siden, puddellover skrev:

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Skrevet
5 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Skrevet
3 timer siden, puddellover skrev:

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

Å, så spennende :) Vi hadde heller ikke allverden atferdsanalyse, dumt siden jeg synes det er kjempespennende! Mye av det vi lærte kunne jeg allerede fra før pga hundetreningen, hehe :) Ja, send PM, det høres så gøy ut :) Det er en viktig jobb du gjør der, det er viktig å komme inn tidlig!

Ja, det er jo sant, jeg har trivdes overraskende godt! Enda jeg virkelig misliker og ikke er komfortabel med stell, så blir den delen litt borte i all miljøarbeidet en kan gjøre og som en får så mye tilbake fra. Og jeg har hatt trivelige "kollegaer" og veileder :)

2 timer siden, HeleneFS skrev:

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Ja, det er kjempetrist. Nede på avdelingen vår var det en dag fem av seks stk som var innleide, for det er så mye sykemeldinger. Noe jeg skjønner godt, man rekker bare det man *må* gjøre, og alt annet er en bonus. Man løper beina av seg for å rekke alt. Slik burde det ikke være. De som bor der har det bra, men ikke bra nok. De kunne feks blitt aktivisert mer. Det skal jeg skrive eksamen om nå etter praksisen er ferdig.

Skrevet

Så mange spennende oppgaver dere skal skrive :D

Jeg er igang med første arbeidskrav, og sliter allerede. Vi må levere i gruppe, og får bare kommunisert på nett siden vi bor spredd rundt i landet. Vi skal svare på 4 spørsmål i forhold til 2 pasientcaser, og mitt spørsmål baserer seg på svaret fra forrige spørsmål. Fikk utkastet idag, og det er jo bare ren plagiat :no: Null sitering og kildehenvisning. Hvordan skal jeg si det på en pen måte? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...