Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom over denne på facebook nå.

http://www.boredpanda.com/puppy-born-2-legs-half-bulldog-twice-heart-bonsai/

Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Hvorfor skal man på liv og død holde i live alt og alle?

Jeg kan bare se for meg fremtiden til den der, og jeg synes det er egoistiskt å la den leve med slik hemmelser. Greit nok at det finnes hjelpemidler som kan gjøre livet enklere, men jeg synes ikke det livet den får nå vil være rettferdig. Tenk bare på belastningene? Et liv med hemninger og store veterinærutgifter og muligens komplikasjoner i fremtiden?

Hvor mener du går grensa? Man se jo ofte saker om slike misdannelser og skader, slik som hunder uten forbein som går på bakbeina, hunder med halv snute osv.

"Alle fortjener en sjanse"

Joda...

Er det retteferdig? Nødvendig?

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes dette med utgifter etc er overflødig å diskutere, for det er da opp til eieren hvor mye penger på vet de vil bruke på hunden. Når det er sagt er en av de lykkeligste hundene jeg har møtt i mitt liv en sheltie med bare bakover. Hvis hunden er lykkelig og eieren takler utfordringen med å ha en funksjonshemmet hund så ser jeg ingen grunn til at de IKKE skal få leve. Om det er nødvendig? Nei, men de færreste har hund fordi de trenger det.

  • Like 1
Skrevet

Helt enig med alle andre over her. Jeg har som en regel her at hundene mine skal få slippe den dagen jeg ser at de ikke lenger kan ha ett godt hundeliv, og det der kan jeg aldri se for meg kan bli det..

Skrevet

Nei, den valpen hadde fått slippe om den ble født hos meg. Stakkars liten :hmm:

Men hvor grensa går er vanskelig å si da. Med en nyfødt valp som det der er det jo "greit", men med en voksen hund som plutselig blir funksjonshemmet pga skader, så blir det litt annerledes. Da kommer det helt an på hvor smertefull skaden er, hvor smertefull behandling og rekonvalensen er og hvordan prognosene vil være for et smertefritt liv etter behandling. En usikker hund som Nora vil f.eks sannsynligvis få en stor reaksjon på syn- og/eller hørsel-tap, mens en mer selvsikker og trygg hund kan tåle en sånn forandring uten at det påvirker de noe større.

Skrevet

Jeg får så vondt av å se på. Synes ikke det er greit i det hele tatt, og det verste er alle som synes det er så fantastisk og skryter eieren opp i skyene. Den hunden vil aldri kunne løpe, plaske ut i en gjørmedam, hilse normalt på andre hunder, danse når eier kommer hjem. Den vil slite når den skal på do, til og med.

At en gammel hund plutselig får en skade den kan leve med er noe helt annet, men nå ville jeg garantert latt en voksen hund slippe dersom den fikk en så stor skade som dette. Jeg prøver alltid å tenke hva som er best for hunden, og hvis jeg ikke klarer å tenke selv fordi det er for mange følelser involvert, så spør jeg veterinær rett ut.

  • Like 1
Skrevet

"He has a short, crooked spine and dysfunctional pelvis"

Fy søren, tenk om valpen lever med store ryggsmerter i tillegg til å ha bekkensmerter og mangle bakbein....! Det VET de jo ikke, hvor mye smerter den vesle tassen har med alle sine fødselsdefekter.

Jeg ville valgt å la en så handikappet hund få slippe. Mye fordi den sannsynligvis lever med smerter, og at den mangler begge bakbein. Synes mange amerikanere går over grensen når de velger hva som "må reddes". Det finnes nok av friske hunder, som har forutsetninger for et godt og smertefritt liv, som man kan redde istedet. USA oversvømmes av herreløse hunder som blir friske med litt TLC og medisin.

Den vesle tassen i linken blir ikke frisk av noe.... :(

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Angående utgifter, så synes ikke jeg at det har noe med saken å gjøre, det får være helt opp til hver enkelt eier.

Jeg hadde avlivet hunden du linker til, ellers er det vanskelig å gi noe svar på generelt grunnlag.

Her hjemme så nærmer grensa seg. Han lever enda fordi jeg ser at han fortsatt har livskvalitet, han er fortsatt en glad og leken hund. Når vi fikk ordnet opp i visse atferdsproblemer, og kommet til bunns i dem, så ble han plutselig mye blidere også.

Den dagen gnisten hans slukner, og jeg og mine omgivelser ser at han forandrer seg til å ikke virke som en hund som har glede av livet, eller den dagen det er nødvendig med flere operasjoner, da er tiden inne for å la han slippe.

Det eneste inngrepet jeg skal vurdere å la han gå gjennom, det er hvis tråden til de fastsydde tårekjertlene etter cherry-eye operasjonene løsner. Ellers, så tåler ikke psyken hans mer nå, og en dag så må nok faktisk være nok. Uansett hvor trist det blir for meg.

Han skal ikke leve bare fordi at det er best for meg. Han skal leve fordi han har glede av det selv.

Skrevet

Det virker som om det er en trend i usa om dagen å skulle hjelpe deformerte valper, uten å egentlig tenke på hvilken livskvalitet de får etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...