Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder født med "plager"


pippin
 Share

Recommended Posts

Kom over denne på facebook nå.

http://www.boredpanda.com/puppy-born-2-legs-half-bulldog-twice-heart-bonsai/

Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Hvorfor skal man på liv og død holde i live alt og alle?

Jeg kan bare se for meg fremtiden til den der, og jeg synes det er egoistiskt å la den leve med slik hemmelser. Greit nok at det finnes hjelpemidler som kan gjøre livet enklere, men jeg synes ikke det livet den får nå vil være rettferdig. Tenk bare på belastningene? Et liv med hemninger og store veterinærutgifter og muligens komplikasjoner i fremtiden?

Hvor mener du går grensa? Man se jo ofte saker om slike misdannelser og skader, slik som hunder uten forbein som går på bakbeina, hunder med halv snute osv.

"Alle fortjener en sjanse"

Joda...

Er det retteferdig? Nødvendig?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette med utgifter etc er overflødig å diskutere, for det er da opp til eieren hvor mye penger på vet de vil bruke på hunden. Når det er sagt er en av de lykkeligste hundene jeg har møtt i mitt liv en sheltie med bare bakover. Hvis hunden er lykkelig og eieren takler utfordringen med å ha en funksjonshemmet hund så ser jeg ingen grunn til at de IKKE skal få leve. Om det er nødvendig? Nei, men de færreste har hund fordi de trenger det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den valpen hadde fått slippe om den ble født hos meg. Stakkars liten :hmm:

Men hvor grensa går er vanskelig å si da. Med en nyfødt valp som det der er det jo "greit", men med en voksen hund som plutselig blir funksjonshemmet pga skader, så blir det litt annerledes. Da kommer det helt an på hvor smertefull skaden er, hvor smertefull behandling og rekonvalensen er og hvordan prognosene vil være for et smertefritt liv etter behandling. En usikker hund som Nora vil f.eks sannsynligvis få en stor reaksjon på syn- og/eller hørsel-tap, mens en mer selvsikker og trygg hund kan tåle en sånn forandring uten at det påvirker de noe større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får så vondt av å se på. Synes ikke det er greit i det hele tatt, og det verste er alle som synes det er så fantastisk og skryter eieren opp i skyene. Den hunden vil aldri kunne løpe, plaske ut i en gjørmedam, hilse normalt på andre hunder, danse når eier kommer hjem. Den vil slite når den skal på do, til og med.

At en gammel hund plutselig får en skade den kan leve med er noe helt annet, men nå ville jeg garantert latt en voksen hund slippe dersom den fikk en så stor skade som dette. Jeg prøver alltid å tenke hva som er best for hunden, og hvis jeg ikke klarer å tenke selv fordi det er for mange følelser involvert, så spør jeg veterinær rett ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"He has a short, crooked spine and dysfunctional pelvis"

Fy søren, tenk om valpen lever med store ryggsmerter i tillegg til å ha bekkensmerter og mangle bakbein....! Det VET de jo ikke, hvor mye smerter den vesle tassen har med alle sine fødselsdefekter.

Jeg ville valgt å la en så handikappet hund få slippe. Mye fordi den sannsynligvis lever med smerter, og at den mangler begge bakbein. Synes mange amerikanere går over grensen når de velger hva som "må reddes". Det finnes nok av friske hunder, som har forutsetninger for et godt og smertefritt liv, som man kan redde istedet. USA oversvømmes av herreløse hunder som blir friske med litt TLC og medisin.

Den vesle tassen i linken blir ikke frisk av noe.... :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Angående utgifter, så synes ikke jeg at det har noe med saken å gjøre, det får være helt opp til hver enkelt eier.

Jeg hadde avlivet hunden du linker til, ellers er det vanskelig å gi noe svar på generelt grunnlag.

Her hjemme så nærmer grensa seg. Han lever enda fordi jeg ser at han fortsatt har livskvalitet, han er fortsatt en glad og leken hund. Når vi fikk ordnet opp i visse atferdsproblemer, og kommet til bunns i dem, så ble han plutselig mye blidere også.

Den dagen gnisten hans slukner, og jeg og mine omgivelser ser at han forandrer seg til å ikke virke som en hund som har glede av livet, eller den dagen det er nødvendig med flere operasjoner, da er tiden inne for å la han slippe.

Det eneste inngrepet jeg skal vurdere å la han gå gjennom, det er hvis tråden til de fastsydde tårekjertlene etter cherry-eye operasjonene løsner. Ellers, så tåler ikke psyken hans mer nå, og en dag så må nok faktisk være nok. Uansett hvor trist det blir for meg.

Han skal ikke leve bare fordi at det er best for meg. Han skal leve fordi han har glede av det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...