Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom over denne på facebook nå.

http://www.boredpanda.com/puppy-born-2-legs-half-bulldog-twice-heart-bonsai/

Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Hvorfor skal man på liv og død holde i live alt og alle?

Jeg kan bare se for meg fremtiden til den der, og jeg synes det er egoistiskt å la den leve med slik hemmelser. Greit nok at det finnes hjelpemidler som kan gjøre livet enklere, men jeg synes ikke det livet den får nå vil være rettferdig. Tenk bare på belastningene? Et liv med hemninger og store veterinærutgifter og muligens komplikasjoner i fremtiden?

Hvor mener du går grensa? Man se jo ofte saker om slike misdannelser og skader, slik som hunder uten forbein som går på bakbeina, hunder med halv snute osv.

"Alle fortjener en sjanse"

Joda...

Er det retteferdig? Nødvendig?

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes dette med utgifter etc er overflødig å diskutere, for det er da opp til eieren hvor mye penger på vet de vil bruke på hunden. Når det er sagt er en av de lykkeligste hundene jeg har møtt i mitt liv en sheltie med bare bakover. Hvis hunden er lykkelig og eieren takler utfordringen med å ha en funksjonshemmet hund så ser jeg ingen grunn til at de IKKE skal få leve. Om det er nødvendig? Nei, men de færreste har hund fordi de trenger det.

  • Like 1
Skrevet

Helt enig med alle andre over her. Jeg har som en regel her at hundene mine skal få slippe den dagen jeg ser at de ikke lenger kan ha ett godt hundeliv, og det der kan jeg aldri se for meg kan bli det..

Skrevet

Nei, den valpen hadde fått slippe om den ble født hos meg. Stakkars liten :hmm:

Men hvor grensa går er vanskelig å si da. Med en nyfødt valp som det der er det jo "greit", men med en voksen hund som plutselig blir funksjonshemmet pga skader, så blir det litt annerledes. Da kommer det helt an på hvor smertefull skaden er, hvor smertefull behandling og rekonvalensen er og hvordan prognosene vil være for et smertefritt liv etter behandling. En usikker hund som Nora vil f.eks sannsynligvis få en stor reaksjon på syn- og/eller hørsel-tap, mens en mer selvsikker og trygg hund kan tåle en sånn forandring uten at det påvirker de noe større.

Skrevet

Jeg får så vondt av å se på. Synes ikke det er greit i det hele tatt, og det verste er alle som synes det er så fantastisk og skryter eieren opp i skyene. Den hunden vil aldri kunne løpe, plaske ut i en gjørmedam, hilse normalt på andre hunder, danse når eier kommer hjem. Den vil slite når den skal på do, til og med.

At en gammel hund plutselig får en skade den kan leve med er noe helt annet, men nå ville jeg garantert latt en voksen hund slippe dersom den fikk en så stor skade som dette. Jeg prøver alltid å tenke hva som er best for hunden, og hvis jeg ikke klarer å tenke selv fordi det er for mange følelser involvert, så spør jeg veterinær rett ut.

  • Like 1
Skrevet

"He has a short, crooked spine and dysfunctional pelvis"

Fy søren, tenk om valpen lever med store ryggsmerter i tillegg til å ha bekkensmerter og mangle bakbein....! Det VET de jo ikke, hvor mye smerter den vesle tassen har med alle sine fødselsdefekter.

Jeg ville valgt å la en så handikappet hund få slippe. Mye fordi den sannsynligvis lever med smerter, og at den mangler begge bakbein. Synes mange amerikanere går over grensen når de velger hva som "må reddes". Det finnes nok av friske hunder, som har forutsetninger for et godt og smertefritt liv, som man kan redde istedet. USA oversvømmes av herreløse hunder som blir friske med litt TLC og medisin.

Den vesle tassen i linken blir ikke frisk av noe.... :(

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Angående utgifter, så synes ikke jeg at det har noe med saken å gjøre, det får være helt opp til hver enkelt eier.

Jeg hadde avlivet hunden du linker til, ellers er det vanskelig å gi noe svar på generelt grunnlag.

Her hjemme så nærmer grensa seg. Han lever enda fordi jeg ser at han fortsatt har livskvalitet, han er fortsatt en glad og leken hund. Når vi fikk ordnet opp i visse atferdsproblemer, og kommet til bunns i dem, så ble han plutselig mye blidere også.

Den dagen gnisten hans slukner, og jeg og mine omgivelser ser at han forandrer seg til å ikke virke som en hund som har glede av livet, eller den dagen det er nødvendig med flere operasjoner, da er tiden inne for å la han slippe.

Det eneste inngrepet jeg skal vurdere å la han gå gjennom, det er hvis tråden til de fastsydde tårekjertlene etter cherry-eye operasjonene løsner. Ellers, så tåler ikke psyken hans mer nå, og en dag så må nok faktisk være nok. Uansett hvor trist det blir for meg.

Han skal ikke leve bare fordi at det er best for meg. Han skal leve fordi han har glede av det selv.

Skrevet

Det virker som om det er en trend i usa om dagen å skulle hjelpe deformerte valper, uten å egentlig tenke på hvilken livskvalitet de får etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...