Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypisk atferd som ikke står i standarden :)


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Å herregud, jeg hadde glemt alle gangene bikkjekreka strakk seg og kjørte klørne nedi tærne mine :o

Det var visst umulig å strekke seg skikkelig uten å klore seg skikkelig fast i føttene til eier :|

En av de tingene jeg ikke savner med belger :lol:

Ingen av de andre rasene jeg har hatt har gjort det der.

Også går jeg alene på do med puli.

Det gjorde jeg aldri med belger.

Og gjorde jeg det lå det gjerne en belger og pustet igjennom dørsprekken under døra.

Jeg kunne godt gå ut av huset, på kjøkkenet etc alene med belgere i hus, men IKKE på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Pudler har puddelfnatt, da løper de rundt uten noe annet mål enn å løpe, gjerne så fort som mulig i sirkel. Begge mine gjør sånt alene, det er ikke nødvendig at det er jaktlek med i bildet.

Tispene har lett for å være "langsinte". De sier i fra, så må de bare si litt til, og så gir de nok en beskjed bare for å understreke at de ble grinete. Det er det mest irriterende trekket hos de, tror jeg. Hannene er visst enklere der.

Belgere har det med å tråkke deg på foten. Særlig når de strekker seg, merkelig hvor ofte de "tilfeldigvis" treffer en tå eller to da. De har det også med å stå og lene seg på deg når man står rolig.

Av mine har bare en smilt ordentlig, sånn som dalmiser gjør (og ja, jeg vil si det er rasetypisk for dem), men alle har hatt et litt sånt skeivt glis, der tuppen av en eller begge hjørnetennene oppe syns. Syns det er ett av deres mest sjarmerende trekk :ahappy:

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndedøden er ikke å tulle med :) Når flyalarmen går og de kommer hoppende på tre bein klar for amputering. Skriker så infernalsk at det går gjennom marg og bein (kan også høres på dyrlegekontor - lyden bærer til neste fylke) for så bare å snu seg rundt og fortsette i 200km/t. Myndedøden kan også intreffe om man ligger vondt , om man blir bedt om ,evt tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Det fine med myndedøden er at den er glemt på et 100dels sekund . Men det er ganske pinlig å komme ut i venterommet hos veterinær eller å sitte på bussen for eksempel og hunden legger seg ned litt dumt :/

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinschere elsker også blod. Har du sår så er det garantert at det blir oppsøkt og undersøkt med stor glede. Første gang på blodspor så blir de helt maniske er min erfaring, BLOD!!! Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: er det myndedøden som intreffer med H innimellom da. Men hun kan hyle lenge!

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

:lol: stakkars Stina!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden (:D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle ambull-eiere (og venner av ambull-eiere) har en/fler historier om skader under hilsing, somoftest handler det om skader i ansiktet som blåmerker, brukne tenner eller kraniebrudd.

Og så har rasen en merkelig tiltrekning til trær. Kan være veldig mildt som et ønske om å klatre opp en stamme til det mer drøye som å felle større trær. Hadde en hanne på besøk som rydda en hel skråning på tomta for meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette er typisk whippet eller mynder, men jeg har oppdaget på minien at hun skal bestemme selv. Hun vil f.eks. ikke inn i bilburet som regel, så jeg bare løfter henne inn. Greit det, hun legger seg til å sove. Når vi er framme, så vil hun ikke ut heller. Jeg kan lokke med alskens godbiter, men det er ikke snakk om at hun skal komme ut når jeg ber henne om det.

Det samme gjelder om hun er i buret inne også. Hun piper og vil ut, jeg åpner døra og sier "kom daa" og så legger hun seg ned og bare stirrer på meg. Jeg går vekk, og så kommer hun stigende ut selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sprettballen, det der er helt normal atferd for de av oss som ikke har sånne der hunder som lever for å være lydige og bryr seg om hva eier mener. :D

I går skulle jeg ta et bilde av jentene mens vi var på tur. Jeg kasta kobbelet over på den andre siden av Aiko så det ikke skulle være med på bildet, og knipsa i vei. Jeg sa "kom, så går vi", og begynte å gå etter Imouto som alt var vei ned fjellet de sto på. Aiko sto igjen. Og sto og sto. Rikka seg ikke ei tomme, til tross for smisking, lokking og trusler (jeg klarte ikke klatre opp igjen for å hente henne). "Neivel, ha det da!" sa jeg, og begynte å løpe. Etter å ha løpt ca 100 m og mista hunden av syne, begynte jeg å liste meg tilbake. Da hørte jeg to raske bjeff, som hørtes ut som "vent da, jeg bare kødda!"-bjeffet hennes. Jeg sto forventningsfullt på stien, sikker på at hun skulle komme løpende i desperat lengsel etter oss. Neida, ingen trollbolle. Så hørte vi rasling i skråningen nedenfor oss. "Fanken, nå er hun på tur!" tenkte jeg idet Imouto og jeg styrta opp igjen. Da kom Aiko raslende opp av krattskogen, så ikke på meg, men spaserte nonsjalant ned stien, akkurat som jeg hadde bedt henne om, bare for 10 min siden. Jeg tutla etter og fikk plukka opp kobbelet som hang etter. Makan. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på deg at jeg er en av de få shibaeierne i Norge som har førstehåndserfaring med shibahylet... :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenkte faktisk på deg da jeg skreiv det, men tenkte du kunne få "komme ut" om det sjøl, @Tinkie. :aww:

:D

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Sist gang Kuro kom med den lyden, var for et par dager siden, da jeg badet på Sognsvann. :getlost: Vann i så store mengder er nemlig FÆLT, så det var helt HYSTERISK grusomt at jeg gikk uti. Ble ikke lange turen uti vannet på meg, kan du si. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo (Am Akita) var jo oppvokst sammen med Chicka og tok til seg mye av det hun gjorde.

Det beste var når hun skulle begynne å gjete sammen med Chicka på stallen, det var ikke noe jakt i det i det hele tatt, kun gjeting, skulle ønske vi tenkte på å ta video av hun.

Vi fikk oss en skikkelig latter og hundene ble sååå stolte over seg selv :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Nå er vel Albert eksepsjonelt snill, fine lille, men jeg tror dette var mer et typisk puddeltispe-trekk enn puddeltrekk. Måtte spørre Leahs oppdretter da vi var der i sommer, for mine er jo mor og datter, så det kunne ha vært et linje-trekk, men det er virkelig noe jeg ikke liker med de. Sånn som her om dagen, så løp Nora ned Ali (Nora er klumsete og ser seg ikke for, og Ali syns det er lurt å hoppe og sprette og gjerne bite i Nora når Nora løper, det er ingen god kombinasjon), hvilket selvsagt gjorde vondt, så Ali ble forbanna. På belgere så sier de BRØL og er ferdig med det, men pudlene sier "muggemuggemugg", så trekker de pusten før de tar en runde til med muggemuggemugg, så går de to skritt unna før de finner ut at de skal muggemuggemugge en siste gang bare for å være sikker på at stakkaren de mugger på får det med seg. Og for Nora, som knapt sier mugg en gang, så er det jo sjokkerende at pudlene blir så sure, så hun ser jo ut som at hele himmelen falt i hodet på henne hver gang.

Det går jo fort, men allikevel. De aller fleste hunder tar tegninga etter første runden med mugging, liksom. Jeg pleier å avbryte de på nr 2, men det forutsetter jo at jeg er i umiddelbar nærhet.

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Ja, det er sant! Og en kjempeovergang fra belgere, som er drit-tunge, samme hvor mye/lite de veier :lol:

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Ah, snutedyttinga hadde jeg glemt.. Jeg lurer på om de gjør det med vilje når du har tenkt til å drikke noe, for jeg syns mye av snutedyttinga kommer akkurat i det du har løfta på tekoppen eller brusglasset.. Tusen takk skal du ha, belgerkrapyl :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Er det normalt at Puddler elsker å møkke seg til?

Vi har en Puddel borti gata her og han elsker å møkke seg til, noen ganger ser han ikke ut og eieren gleder seg skikkelig til å komme hjem og gre den pelsen *ironi*

Han hadde også lagt seg ned i en vanndam en gang og der var det også gjørme, han hadde vist nok ikke sett ut i det hele tatt, hun viste meg bilde på mobilen og han var no inni granskauen møkkete.

Jeg har liksom gått rundt med troen på at Puddlene er litt mer "finere" på det og ikke akkurat bader i gjørme, så feil kan man kanskje ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Godt å høre :)

Ei venninne av meg pleide å si "Chicka ser ut som om hun har vært i barnehagen etter hver tur" :D

Chicka kunne nemlig være møkkete fra topp til tå, men hun hadde det i hvert fall gøy, og heldigvis kort pels så hun kunne bare settes i dusjen etterpå uten at jeg måtte tenke på børst jobben etterpå.

Leah og Ali høres så kule ut :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...