Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypisk atferd som ikke står i standarden :)


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Å herregud, jeg hadde glemt alle gangene bikkjekreka strakk seg og kjørte klørne nedi tærne mine :o

Det var visst umulig å strekke seg skikkelig uten å klore seg skikkelig fast i føttene til eier :|

En av de tingene jeg ikke savner med belger :lol:

Ingen av de andre rasene jeg har hatt har gjort det der.

Også går jeg alene på do med puli.

Det gjorde jeg aldri med belger.

Og gjorde jeg det lå det gjerne en belger og pustet igjennom dørsprekken under døra.

Jeg kunne godt gå ut av huset, på kjøkkenet etc alene med belgere i hus, men IKKE på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Pudler har puddelfnatt, da løper de rundt uten noe annet mål enn å løpe, gjerne så fort som mulig i sirkel. Begge mine gjør sånt alene, det er ikke nødvendig at det er jaktlek med i bildet.

Tispene har lett for å være "langsinte". De sier i fra, så må de bare si litt til, og så gir de nok en beskjed bare for å understreke at de ble grinete. Det er det mest irriterende trekket hos de, tror jeg. Hannene er visst enklere der.

Belgere har det med å tråkke deg på foten. Særlig når de strekker seg, merkelig hvor ofte de "tilfeldigvis" treffer en tå eller to da. De har det også med å stå og lene seg på deg når man står rolig.

Av mine har bare en smilt ordentlig, sånn som dalmiser gjør (og ja, jeg vil si det er rasetypisk for dem), men alle har hatt et litt sånt skeivt glis, der tuppen av en eller begge hjørnetennene oppe syns. Syns det er ett av deres mest sjarmerende trekk :ahappy:

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndedøden er ikke å tulle med :) Når flyalarmen går og de kommer hoppende på tre bein klar for amputering. Skriker så infernalsk at det går gjennom marg og bein (kan også høres på dyrlegekontor - lyden bærer til neste fylke) for så bare å snu seg rundt og fortsette i 200km/t. Myndedøden kan også intreffe om man ligger vondt , om man blir bedt om ,evt tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Det fine med myndedøden er at den er glemt på et 100dels sekund . Men det er ganske pinlig å komme ut i venterommet hos veterinær eller å sitte på bussen for eksempel og hunden legger seg ned litt dumt :/

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinschere elsker også blod. Har du sår så er det garantert at det blir oppsøkt og undersøkt med stor glede. Første gang på blodspor så blir de helt maniske er min erfaring, BLOD!!! Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: er det myndedøden som intreffer med H innimellom da. Men hun kan hyle lenge!

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

:lol: stakkars Stina!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden (:D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle ambull-eiere (og venner av ambull-eiere) har en/fler historier om skader under hilsing, somoftest handler det om skader i ansiktet som blåmerker, brukne tenner eller kraniebrudd.

Og så har rasen en merkelig tiltrekning til trær. Kan være veldig mildt som et ønske om å klatre opp en stamme til det mer drøye som å felle større trær. Hadde en hanne på besøk som rydda en hel skråning på tomta for meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette er typisk whippet eller mynder, men jeg har oppdaget på minien at hun skal bestemme selv. Hun vil f.eks. ikke inn i bilburet som regel, så jeg bare løfter henne inn. Greit det, hun legger seg til å sove. Når vi er framme, så vil hun ikke ut heller. Jeg kan lokke med alskens godbiter, men det er ikke snakk om at hun skal komme ut når jeg ber henne om det.

Det samme gjelder om hun er i buret inne også. Hun piper og vil ut, jeg åpner døra og sier "kom daa" og så legger hun seg ned og bare stirrer på meg. Jeg går vekk, og så kommer hun stigende ut selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sprettballen, det der er helt normal atferd for de av oss som ikke har sånne der hunder som lever for å være lydige og bryr seg om hva eier mener. :D

I går skulle jeg ta et bilde av jentene mens vi var på tur. Jeg kasta kobbelet over på den andre siden av Aiko så det ikke skulle være med på bildet, og knipsa i vei. Jeg sa "kom, så går vi", og begynte å gå etter Imouto som alt var vei ned fjellet de sto på. Aiko sto igjen. Og sto og sto. Rikka seg ikke ei tomme, til tross for smisking, lokking og trusler (jeg klarte ikke klatre opp igjen for å hente henne). "Neivel, ha det da!" sa jeg, og begynte å løpe. Etter å ha løpt ca 100 m og mista hunden av syne, begynte jeg å liste meg tilbake. Da hørte jeg to raske bjeff, som hørtes ut som "vent da, jeg bare kødda!"-bjeffet hennes. Jeg sto forventningsfullt på stien, sikker på at hun skulle komme løpende i desperat lengsel etter oss. Neida, ingen trollbolle. Så hørte vi rasling i skråningen nedenfor oss. "Fanken, nå er hun på tur!" tenkte jeg idet Imouto og jeg styrta opp igjen. Da kom Aiko raslende opp av krattskogen, så ikke på meg, men spaserte nonsjalant ned stien, akkurat som jeg hadde bedt henne om, bare for 10 min siden. Jeg tutla etter og fikk plukka opp kobbelet som hang etter. Makan. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på deg at jeg er en av de få shibaeierne i Norge som har førstehåndserfaring med shibahylet... :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenkte faktisk på deg da jeg skreiv det, men tenkte du kunne få "komme ut" om det sjøl, @Tinkie. :aww:

:D

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Sist gang Kuro kom med den lyden, var for et par dager siden, da jeg badet på Sognsvann. :getlost: Vann i så store mengder er nemlig FÆLT, så det var helt HYSTERISK grusomt at jeg gikk uti. Ble ikke lange turen uti vannet på meg, kan du si. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo (Am Akita) var jo oppvokst sammen med Chicka og tok til seg mye av det hun gjorde.

Det beste var når hun skulle begynne å gjete sammen med Chicka på stallen, det var ikke noe jakt i det i det hele tatt, kun gjeting, skulle ønske vi tenkte på å ta video av hun.

Vi fikk oss en skikkelig latter og hundene ble sååå stolte over seg selv :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Nå er vel Albert eksepsjonelt snill, fine lille, men jeg tror dette var mer et typisk puddeltispe-trekk enn puddeltrekk. Måtte spørre Leahs oppdretter da vi var der i sommer, for mine er jo mor og datter, så det kunne ha vært et linje-trekk, men det er virkelig noe jeg ikke liker med de. Sånn som her om dagen, så løp Nora ned Ali (Nora er klumsete og ser seg ikke for, og Ali syns det er lurt å hoppe og sprette og gjerne bite i Nora når Nora løper, det er ingen god kombinasjon), hvilket selvsagt gjorde vondt, så Ali ble forbanna. På belgere så sier de BRØL og er ferdig med det, men pudlene sier "muggemuggemugg", så trekker de pusten før de tar en runde til med muggemuggemugg, så går de to skritt unna før de finner ut at de skal muggemuggemugge en siste gang bare for å være sikker på at stakkaren de mugger på får det med seg. Og for Nora, som knapt sier mugg en gang, så er det jo sjokkerende at pudlene blir så sure, så hun ser jo ut som at hele himmelen falt i hodet på henne hver gang.

Det går jo fort, men allikevel. De aller fleste hunder tar tegninga etter første runden med mugging, liksom. Jeg pleier å avbryte de på nr 2, men det forutsetter jo at jeg er i umiddelbar nærhet.

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Ja, det er sant! Og en kjempeovergang fra belgere, som er drit-tunge, samme hvor mye/lite de veier :lol:

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Ah, snutedyttinga hadde jeg glemt.. Jeg lurer på om de gjør det med vilje når du har tenkt til å drikke noe, for jeg syns mye av snutedyttinga kommer akkurat i det du har løfta på tekoppen eller brusglasset.. Tusen takk skal du ha, belgerkrapyl :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Er det normalt at Puddler elsker å møkke seg til?

Vi har en Puddel borti gata her og han elsker å møkke seg til, noen ganger ser han ikke ut og eieren gleder seg skikkelig til å komme hjem og gre den pelsen *ironi*

Han hadde også lagt seg ned i en vanndam en gang og der var det også gjørme, han hadde vist nok ikke sett ut i det hele tatt, hun viste meg bilde på mobilen og han var no inni granskauen møkkete.

Jeg har liksom gått rundt med troen på at Puddlene er litt mer "finere" på det og ikke akkurat bader i gjørme, så feil kan man kanskje ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Godt å høre :)

Ei venninne av meg pleide å si "Chicka ser ut som om hun har vært i barnehagen etter hver tur" :D

Chicka kunne nemlig være møkkete fra topp til tå, men hun hadde det i hvert fall gøy, og heldigvis kort pels så hun kunne bare settes i dusjen etterpå uten at jeg måtte tenke på børst jobben etterpå.

Leah og Ali høres så kule ut :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...