Gå til innhold
Hundesonen.no

Værsjuke hunder


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg har utrolig værsjuke hunder. Nå som det begynner å bli varmt, er det bare å glemme å opprettholde normalt aktivitetsnivå, og jeg får rett og slett litt dårlig samvittighet.

Om vi går på tur som ikke er i skyggefull skog, så går de begge (helt unormalt, det er ellers bare Aiko som insisterer på å gå i båndets lengde bak meg) bak meg og tempoet er svært så sneilete. Vi stopper ved alle elver og bekker så de kan vasse og tulle i vannet, men når vi går videre er det åpenbart helt døden. Jeg ser riktignok stor forskjell på entusiasmen når vi er i skogen kontra turer i åpent landskap, så jeg prøver å skåne dem for det som best jeg kan.

Vi har ikke lenger hage, bare en balkong (som heldigvis er så stor at de godt kan leke og tulle der ute), og de liker å ligge der, gjerne i sola (!).

Jeg føler veldig på at jeg ikke får gitt dem nok aktivitet nå, samtidig føles det helt feil å skulle slepe dem med meg når de helt åpenbart er fullstendig uinteresserte. Jeg går en runde med dem om morgenen, men da er de så trøtte og surrete at det å stå opp før for å gå en time-halvannen da er helt uaktuelt. Litt av greia er også det at jeg jo er på jobb hele dagen, så sjøl om de har en del selskap av mennesker hjemme mens jeg er borte, så får de ingen aktivitet da, så det å komme hjem og så skal de fortsette å ha det kjedelig uten å kunne utfolde seg ute, det føles ikke helt bra.

Hva gjør dere?

Illustrerer med et bilde av sjelden aktivitet utendørs i sola. :teehe:

DSC_5250.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger all fysisk aktivitet til morgen eller kveld, evt. så får hun svømme (bor rett ved fjorden). :) I solsteika midt på dagen trives hun best med å ligge i skyggen. Du får vurdere å flytte til trøndelag, for da trenger du ikke å forholde deg til den problemstillingen mer enn et par dager i løpet ac sommeren :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er det veldig flott vær og jeg ikke skal noe spesielt, så tilrettelegger jeg bare å være mye ute i hagen med hunden, behøver ikke tur den dagen om han får være flere timer ute, rusle, leke og kose seg bare. Men ellers så går jeg tur på kvelden etter middagstid når det ikke lenger er noe særlig varmt, eller bare går en tur ned til et vann som er i nærheten og slapper av der, mater endene etc på dagtid, og har med vann. :)

Nå krever ikke min mosjon egentlig, da, han er fornøyd bare det har skjedd noe iløpet av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det veldig flott vær og jeg ikke skal noe spesielt, så tilrettelegger jeg bare å være mye ute i hagen med hunden, behøver ikke tur den dagen om han får være flere timer ute, rusle, leke og kose seg bare. Men ellers så går jeg tur på kvelden etter middagstid når det ikke lenger er noe særlig varmt, eller bare går en tur ned til et vann som er i nærheten og slapper av der, mater endene etc på dagtid, og har med vann. :)

Nå krever ikke min mosjon egentlig, da, han er fornøyd bare det har skjedd noe iløpet av dagen.

Det er ganske ulikt fra mine, som er vant med og liker mye og variert fysisk mosjon. Jeg sliter litt med å svelge at de nå bare melder seg ut, men innser at jeg jo bare må lytte til det de viser meg. :P

Legger all fysisk aktivitet til morgen eller kveld, evt. så får hun svømme (bor rett ved fjorden). :) I solsteika midt på dagen trives hun best med å ligge i skyggen. Du får vurdere å flytte til trøndelag, for da trenger du ikke å forholde deg til den problemstillingen mer enn et par dager i løpet ac sommeren :P

Hahaha, godt tips! :D Mtp at min fine mann forlot Trondheim etter 12 år og aldri har sett seg tilbake, så er det ikke så veeeeldig trolig at vi flytter opp dit igjen av hensyn til bikkjene. :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jada, forstår at ikke alle hunder blir fornøyde uten særlig mosjonering og, men går jo som sagt turer også, på varme dager legges det bare til kvelden. Orker ikke selv å gå lang tur midt på en fin sommerdag, så forstår hunder som protesterer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det stort sett bading når været er så varmt at vi ikke gidder så mye annet, det og å bare være ute, grille, sole oss å sose rundt som de vil. Evt lang tur legges til morgen eller kveld om vi ikke går i nærheten av vann de kan kjøle seg ned i jevnlig ila turen eller jeg hiver bikkjene i dusjen og spyler dem godt med kaldt vann før vi går ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukjent problem her også, vi går som regel mer tur når det er varmt og sol. Men slår et slag for turer der det er tilgang på vann man kan bade i :) Vi var ute for noen dager siden i 20 grader, og ene whippeten var frossen til slutt etter all badingen. Så noe slikt må da være ypperlig for en shiba :D

Hjelper det å gjøre dem gjennomvåte før tur? Eller vil det bare virke mot sin hensikt ved at det blir sånn "tett lokk" oppå hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper det å gjøre dem gjennomvåte før tur? Eller vil det bare virke mot sin hensikt ved at det blir sånn "tett lokk" oppå hunden?

De vil jo uansett bli varme i sola, de har sånn struttepels som virkelig freser vekk vann.

Merker på min at han blir fortere varm nå på sommeren, men det hindrer ham ikke så mye likevel. Passer på å gi mye vann, la ham plaske i dammer, og dynker ham litt med hageslangen, så går det veldig bra. :-)

Har ikke hageslange, så det får jeg ikke gjort.

Det gikk ganske greit i går. Merker at dersom jeg legger meg på deres tempo heller enn vårt sedvanlige, så er det ikke så ille likevel. De liker jo ikke å bade i ordets rette forstand, de plasker og leker i vannet, men går ikke uti lengre enn til magen, og sjøl da føler de seg dristige. :D Ser også at de leker seg med å drikke fra mest mulige klønete posisjoner og steder, som feks å klatre ut på trestammer som henger over vannet og prøve å drikke derfra, eller å ligge på kanten av et basseng med bakparten på land med fronten nedi. Herregud, som jeg ler av de bikkjene. :wub: Tenker jeg legger meg på opplevelsesturer heller enn trim nå på de varme dagene, så får jeg bare svelge mosjonsstoltheten litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collien jeg hadde ble sinnsyk varm på sommeren. Han ville helst ikke ut på do en gang.

Løste det greit med at han ble tvingt ut på do noen ganger om dagen, og så gikk vi til sjøen der han fikk bade en times tid (det elsket han!) Og så gav jeg han fryst kjøtt hver dag.

Noen ganger svømte jeg sammen med han.

Han var kjempe fornøyd med den ordningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har merket på min at han er daffere de varmeste dagene. Ikke at det har vært så innmari varmt i år, da. Men da har vi heller tatt det litt med ro og brukt mer tid på å bare være ute i hagen hvor han kan kose seg med leker og søking i skyggen. Det funker ganske greit. :) Med mindre de blir uutholdelige å ha i hus tenker jeg at man like gjerne kan ta ting i deres tempo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går brukte vi en times tid på 4 km. :P De går som to gamle tanter, og så kommer det brått noen små lykkegaloppsteg, og så var det litt raptus på en plen, mye tulling i vann, og veldig mye kos og nærhetsønsker underveis. Imouto sklei ned fra en stein og tryna uti elva med hele fronten under vann, så hun fikk i alle fall kjølt seg ned. :D

Vi tutler i sneiletempo og satser på at de akklimatiseres snart. :P Gir dem også alt av kjøtt frossent, for de bruker jo en del energi på å fordøye kald mat også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er fornøyd med å ligge i skyggen ute i hagen og rusle noen mindre tisseturer, så går vi en større runde om kvelden. Nå har ikke varmen akkurat vært noe problem hittil i sommer da. Jeg hører at sommeren faller på førstkommende torsdag, da får vi gjøre som beskrevet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsessa er skikkelig værsjuk, men ikke bare i sola. Hu lider seg avgårde i sneglefart om det er sol (da vil hun ligge på plenen å bleke seg), om det regner og om det er snø..

Så vi er på en måte godt vandt. Jeg har etterhvert innfunnet meg med rollen som dyreplager og torturist, jeg tror faktisk hun ser på meg som en bøddel innimellom også..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko er vant med å bli mast på og dratt i, for å si det sånn. :P Men i går ville hun gå oppå en mur i stedet for på bakken, så da blei det mye skryting av det lille agility-initiativet hennes. :teehe:

Jeg ville nok ikke tenkt noe på det om det ikke hadde vært for at de begge er ganske sånn fyr-og-flamme-damer til vanlig, sjøl om nevnte Aiko liker å gå bak og bli dratt i. Når det er snø, overskya eller regn er det full fres og mye krutt som må brennes, så at tilogm knertis synes at livet er kjedelig, det er litt uvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpenbart ulikt hvordan ulike hunder tåler/ trives i varmen. Beklager ot altså, men jeg møtte (så/hørte) en som IKKE hadde det bra i varmen. På t-banen hjem fra jobb i går, hørte jeg noe som hørtes ut som voldsom høy pesing. Tenkte hund, men så tenkte jeg samtidig det kunne ikke være det for lyden var høy og "rar".. Vel, det var en Fransk Bulldog som satt med krøllet tunge og åpenbart hadde det fælt :icon_cry: Fikk helt vondt i hjerte :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utrolig værsjuke hunder. Nå som det begynner å bli varmt, er det bare å glemme å opprettholde normalt aktivitetsnivå, og jeg får rett og slett litt dårlig samvittighet.

Om vi går på tur som ikke er i skyggefull skog, så går de begge (helt unormalt, det er ellers bare Aiko som insisterer på å gå i båndets lengde bak meg) bak meg og tempoet er svært så sneilete. Vi stopper ved alle elver og bekker så de kan vasse og tulle i vannet, men når vi går videre er det åpenbart helt døden. Jeg ser riktignok stor forskjell på entusiasmen når vi er i skogen kontra turer i åpent landskap, så jeg prøver å skåne dem for det som best jeg kan.

Vi har ikke lenger hage, bare en balkong (som heldigvis er så stor at de godt kan leke og tulle der ute), og de liker å ligge der, gjerne i sola (!).

Jeg føler veldig på at jeg ikke får gitt dem nok aktivitet nå, samtidig føles det helt feil å skulle slepe dem med meg når de helt åpenbart er fullstendig uinteresserte. Jeg går en runde med dem om morgenen, men da er de så trøtte og surrete at det å stå opp før for å gå en time-halvannen da er helt uaktuelt. Litt av greia er også det at jeg jo er på jobb hele dagen, så sjøl om de har en del selskap av mennesker hjemme mens jeg er borte, så får de ingen aktivitet da, så det å komme hjem og så skal de fortsette å ha det kjedelig uten å kunne utfolde seg ute, det føles ikke helt bra.

Hva gjør dere?

Illustrerer med et bilde av sjelden aktivitet utendørs i sola. :teehe:

DSC_5250.jpg

Fine gode jentene :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er åpenbart ulikt hvordan ulike hunder tåler/ trives i varmen. Beklager ot altså, men jeg møtte (så/hørte) en som IKKE hadde det bra i varmen. På t-banen hjem fra jobb i går, hørte jeg noe som hørtes ut som voldsom høy pesing. Tenkte hund, men så tenkte jeg samtidig det kunne ikke være det for lyden var høy og "rar".. Vel, det var en Fransk Bulldog som satt med krøllet tunge og åpenbart hadde det fælt :icon_cry: Fikk helt vondt i hjerte :no:

Ja, for 1.5 måned siden møtte vi på en franskmann som lå langstrakt i skyggen med magen på kald sand og peste. "Det er så varmt", sa eieren. Jeg rista på hodet inni meg der jeg gikk med jakke og bukse med pigge hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...