Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

"Når får du barn da?" "Hva gjør du med 3 hunder når det kommer en baby i hus?" :-P enkelte tror vist at man må omplassere da!

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mamma: hvorfor skal du ha en til hund? (Nr 2) Meg: hvorfor har du 4 unger? *stillhet*

Folkens, jeg synes det kan være greit å tenke litt gjennom HVORFOR folk rundt "bryr" seg med hvor mange hunder en har, jeg. Om det er fordi de bare ikke liker hunder og ikke skjønner hva en "skal" med

Og jeg tenker wtf?! Hvorfor skal foreldre legge seg borti hvor mange dyr man har? Med mindre jeg var dyresamler eller stadig dumpa hunden/hundene på dem må det vel være revnende likegyldig for foreld

Skrevet

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

  • Like 3
Skrevet

Hjemmefra er det bare støtte å få. De maser tvertimot om ikke jeg har bestemt navn til valpen enda, eller om ikke jeg har fått nye bilder, og her planlegges besøkene og feriene slik at familien kan besøke meg etter at jeg har fått valpen. :P De vet at det kommer flere i hus etter hvert også, og forventer ikke annet. Men det er kanskje litt annerledes ettersom vi alltid har hatt hund i familien, og siden foreldrene mine selv fikk hund før de fikk barn? De er jo vant til å ha to hunder selv også.

Hvis man ikke bor hjemme og hvis man er i stand til å betale for og ta vare på hundene sine på egenhånd, så har jo familien fint lite de skulle sagt...

Slik er det her også, heldigvis :ahappy:

Tror de var like spente som meg da jeg endelig hadde mulighet for hund nr to og var på valpeleting. Og ble like skuffet som meg da Inya gikk tom nå, siden jeg skulle beholde en derfra.

De er forøvrig like engasjert i kaninholdet mitt, like spent som meg på kullene som ventes og synes det er stor stas med bilder av både bikkjer, kaniner og barnebarn :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Mine syntes vi var gærne som skulle ha hund i utgangspunktet. Men de synes han er kjempesøt, selv om de omtaler ham som "et styr". Og de skal "iallefall ikke legge opp tida si etter hund", så de få gangene jeg har spurt om hjelp til pass har jeg fått nei. Kjempehyggelig. Det ble nesten krise ei helg her hvor samboern min ble lenger bortreist med jobb enn planlagt og jeg skulle reise bort selv. Da sa de at de skulle hjelpe til, men søstern min endte med å passe. Så jada. Jeg driter stort sett i det og vet at det ikke er noe å hente der i gården. De koser gjerne om vi er på besøk da. Når og hvis det blir en hund til kommer de sikkert til å synes vi er enda mer sprø, men det endrer jo ingenting for dem. Vårt liv ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Hund nr 1 (etter at jeg flyttet hjemmefra): "Henter en BC-valp om tre uker." "ÅH da kommer du hit med den samme kvelden sant?!" -pappa.

Hund nr 2: Sendte bilde av huskyen og skreiv "Det ligger noe rart i bilen min...". Noe uentusiastiske svar per sms, og neste gang man var på middag så min far på den i to minutter før han sa følgende: "Grei bygning. Rævva mentalt. Avliv den."


Hund nr 3: Kom hjem på sommerferie, fikk hjelp av pappa til å snekre ny hundekasse baki bilen. Dro for å se på hund, tok med hjem ei tispe, fortalte per tlf til en noe uentusiastisk far som kunne fortelle meg at jeg burde tenke etter og det var ikke bra og huff huff men "det er jo ditt liv."
Min bror kunne senere fortelle at pappa hadde brukt den neste timen på sporadiske utbrudd type "Tenk, hun har kjøpt seg en til hund! Hvorfor sa hun ikke noe?! Visste dere det?!" samt samle sammen samtlige av mine tantebarn for å fortelle dem gladnyheten og at NÅ ble det spennende og tenk så morro!


Jeg vet ikke jeg. Livet med en far som tidligere drev med hundekjøring er til tider litt spesielt. Spennende, men spesielt.

  • Like 1
Skrevet

Her var de veldig positive til rotta, og jeg tror faktisk de er like glad i han som det jeg er, og som de er i sine egne hunder :) Pappa kommer ofte innom når jeg er på jobb for å kose med og lufte han liksom. Ang nr to som kommer så er de positive en dag, og litt negativ den andre, men mest positiv da, heldigvis, er jo de som skal passe henne de første ukene/ månedene siden jeg ikke har ferie :P De er vel ikke direkte negativ, men spør om jeg virkelig har tenkt gjennom det og at de er redde det skal bli hektisk for meg. Og det er greit at de gjør synes jeg. Jeg er 25, fikk rotta da jeg var 21.

:)

Hva du skal si må du nesten kjenne på selv. Kanskje du har så mange hunder at de ikke legger merke til enda en ? :D:P

Skrevet

Her var det jo bare masse "confessions from the booth" som i grunnen var veldig egosentriske og lite interessante ( :P ) - jeg håper trådstarter kommer tilbake da jeg synes dette høres urovekkende ut. Hvor mange hunder har trådstarter? Hvilke raser er det? Hvordan bor de? Hvorfor er menneskene rundt trådstarter bekymret for antallet hunder vedkommende har?

Skrevet

Her er det motsatt, de maser om at nå MÅ jeg snart få meg en ny hund.

Chicka døde i slutten av januar og jeg har mildt sagt vært utrolig uheldig med hundene jeg skulle hatt etter hun, to har dødd før de kom til meg, en hadde mye dårligere gemytt enn det det ble forespeilet meg (så jeg tok ikke med meg hunden hjem) og en der eieren ikke klarte å omplassere hunden sin allikevel (noe som er helt fair).

Pga alt dette har jeg nesten mistet litt selvsikkerhet når det kommer til å skaffe meg ny hund, men jeg har noe på gang nå og håper virkelig at det går bra denne gangen.

Som sagt så maser foreldre og venner på at jeg snart må få meg ny hund, til og med de jeg leier hos gleder seg til "det kommer ny hund i huset" som de pleier å kalle det :)

Jeg syntes ikke foreldre har noe med hvor mange hunder man har så lenge man har helse, økonomi og bolig som gjør at man kan ta godt vare på hundene.

Har man feks helseproblemer eller dårlig økonomi, så kan det kanskje lønne seg og ikke ha så alt for mange hunder, og skaffer man seg nye hunder til tross for dette så kan jeg skjønne at foreldre blir skeptiske.

Skrevet

Jeg er sjeleglad for at min mor bryr seg om hvor mange hunder jeg har, jeg. For hadde hun ikke gjort det hadde jeg sikkert sittet med 3-4 bikkjer og angret meg. Jeg er veldig impulsiv at natur, og trenger hjelp til å si nei innimellom. Så i mitt tilfelle er det helt innafor med masete mor, selv om jeg blir irritert på henne. Jeg tror grunnen til at jeg blir så irritert er at jeg VET hun har mer rett enn jeg liker å innrømme :P

Men har man bestemt seg og er sikker i sin sak er det lite foreldre kan gjøre. Men da kan man heller ikke forvente hjelp og avlastning - hvis man kjøper hund uten å bry seg om hva andre synes om det. Så det kan jo slå begge veier. Alt avhenger av hva man er innstilt på selv, rett og slett. Jeg for min del har nok ikke hatt lyst NOK til å ta ansvaret for en krøllebølle til,selv om jeg har ønsket meg en til i 10 år. Papillonen var et impulskjøp mer enn noe annet, og selv om jeg ikke angrer så kan jeg nok se i ettertid at jeg burde hørt på mor... Men igjen - det blir litt annerledes i og med at jeg aldri var 100 % sikker på at jeg skulle ha hund og klare å ha den helt alene uten hjelp.

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du har kjøpt hund, og at du tar ansvaret for den uten å forvente hjelp eller støtte. Det man kan forvente er at foreldrene oppfører seg som folk og ikke legger seg opp i en beslutning som allerede er fattet. Du sier det til orientering, du stiller ikke et spørsmål.

  • Like 1
Skrevet

Her har det vært særdeles oppgitte foreldre som overhode ikke syns to hunder er noen god idé. Da jeg tok med meg hund nr 2 hjem på prøve, syns moren min at den hunden var så ålreit at jeg burde omplassere Ico og beholde den. Enkelte ting gjør man ikke. Så da jeg innså at to store aktive hunder ikke funka å kombinere med needy spedbarn, ble lånehunden levert tilbake. Far håper jeg har lært for evig og alltid, mor har gitt opp og innsett at det kommer til å bli to hunder om tid og stunder, men også innsett at jeg er fornuftig nok til å ta det når det passer og gjøre mine forhåndsregler. Faren min vil nok aldri bli helt fornøyd. Han mener ikke noe hundeliv er verdig nok, med mindre de enten bor på en gård, eller er ute på langturer fra tidlig morgen til sen kveld hver eneste dag. Men han er veldig glad i Ico, og han er ganske flink til å holde meningene sine for seg selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...