Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

Guest Jonna
Skrevet

Snakker vi hvit hund med lyse/ingen pigment, eller hvit hund med mørke pigment. En hvit hund er jo ikke "bare" en hvit hund.

Skrevet

Jeg snakker om hvite hunder med sort nese og mørke øyne tror jeg. De fleste hvite bullterriere, boxere og west highland white terriere har iallefall godt med pigment.

Skrevet

Jeg har ihvertfall hørt fra Cairn-miljøet at westiene er mer plaget med allergi og hudplager.

(westiene er jo hvite cairn, men ble skilt ut for lenge siden og hadde derfor svært mye mindre genpool i utgangspunktet noe jeg lurer på om kan være bakgrunnen for plagene de opplever...)

Skrevet

Mitt inntrykk er at hvite Staffer ikke er mer plaget med allergi enn de fargede. Når det går på raser så behøver det jo ikke være pga fargen, men mye dårlig avl?

Skrevet

Hvordan er det på helhvite hunder som dogo argentino? Og am.bull?

På haldenstøver er hudproblemer ikke-eksisterende, men de er heller ikke helhvite, bare nesten.

Umiddelbart tenker jeg som Stine, at det er et rase/linjeproblem, og ikke fargeproblem.

Guest Jonna
Skrevet

På WK har vi jo cream fargen som kan være fra gul-Orange til hvit, med og uten svart pigment. Teorien har vært at de fortere ble solbrendt, men de som virkelig bruker hundene til d.d. mener det ikke er noen problem. Heller ikke hørt om hud eller pels problemer, det har vært dilute hunder som har en økt forekomst av hud/pels probelmer.

Skrevet

Det er kjent at dyr med upigmentert hud/områder med upigmentert hud er mer utsatt for enkelte symptomer, men om de er mer utsatt for en sykdom har jeg ikke hørt veldig mye om. Jeg vil tro at de med hvite pigmenter lettere viser symptomer på en del sykdommer, men at også de med pigmentert hud kan ha sykdommen (for eksempel bakterielle infeksjoner i huden) uten at det slår like sterkt ut eller at det slår ut i helt andre symptomer.

For eksempel viser ofte hester som er forgiftet symptomer som fotosensiblitet. Det danner seg da ofte store åpne væskende sår på de upigmenterte områdene, mens de pigmenterte områdene er like fine.

Skrevet

Har i alle fall hørt det fra myndefolk, men min rase er jo mørk, så har ingen personlig erfaring.

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Skrevet

På boxer tror jeg myten om at de hvite er mer syke og har mer hudproblemer brukes som et argument av de som fortsatt ynder å ikke la de hvite leve og som kjemper hardt for at hvit skal fortsette å være en feil på rasen.
Er jo en kynolog som åpent sier på sine kurs at det er en kjent sak at hvite dyr er mer syk enn andre og at det er derfor det er så få hvite dyr generelt sett.

Skrevet

Hmm...nå ble jeg litt nysgjerrig siden jeg aldri har hørt om det. Kan du si noe mer om det, sånn uten at vi henger ut noen spesifikt?

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg tror ikke salukien min har tynnere hud enn boxeren. Men f.eks oppå poten der knoklene er har hun ikke et gram fett slik at huden blir liggende helt inntil bein. Jeg ser hun har lett for å få sår der, særlig om vinteren.

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Skrevet

Stor forskjell på huden til basenjien og huden til salukiene her, og ingen av dem har overvekt av hvitt. Basenjien har så seigt skinn at det vet. må ta fart for å sette chip mens det går mye lettere på salukiene.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke noen videre dyp kunnskap om dette, men synes å huske at det var noe om at de lettere fikk sår (altså "svakere" hud). Jeg har som sagt ikke mynder, så har null personlig erfaring.

Jeg har hørt dette angående helblå whippet. Men har ingen grunn til å mene noe om det selv. Syns det høres rart ut da. Samtidig er det jo ikke uvanlig at dilute varianter av enkelte raser er mer disponerte for hudproblemer og sykdommer (dobermann, dvergpinscher for å ta noen eksempler).

Jeg har selv en dilute whippet, blue fawn, hun har flott pels og normal hud. Blue fawn og blåbrindlet er jo veldig vanlig på whippet, og jeg har ikke inntrykk av at disse er noe utsatt for hudproblemer/sykdommer eller svak hud.

Racinglinjene av whippet vet jeg kan ha dårlig pels, men det gjelder alle fargene. Forøvrig en oppdretter av racingwhippets som fortalte og avlshuden hennes har selv dårlig pels (naken på hals, bryst, mage og lår).

Skrevet

På myndene er det nok mer som @KristinR sier at det er mangelen på underhudsfett som gjør at en del oppleves å få lettere sår, ikke fargen. Men dette sier jeg fullstendig ukvalifisert, altså. :P For meg som er vant med hunder med struttepels ser det feks helt grotesk ut med myndehaser i motlys, for en kan jo se tvers gjennom skinnet! :blink:

Skrevet

Evt så kan det komme fra borzoi folk for vår standard krever sort piment øyne / nese/ lepper. Vi vil gjerne ha sorte klør på de lyse hundene også.

Skrevet

Jeg har også hørt at særlig italiensk mynde har lett for å få sår. Men jeg tenker ikke på det som hudproblemer/allergi.

Nei, ikke sant, det kan jo ha like mye å gjøre med hvordan hundene faktisk beveger seg.

Min mest aktive whippet får mest sår, men det er jo ikke så rart. Hun durer gjennom busker og kratt i 40-50 km/h, ingen hemninger i det hele tatt. :P

Nå er det ikke ofte de får sår uansett, men jeg kan ikke huske å noen gang ha fått slike sår på andre raser jeg har hatt. Klart, det er jo ingen av dem som har løpt på samme måten heller.

Skrevet

Har hørt det samme, og har også hørt at de hvite partiene på f.eks. en brindle boxer også er mer utsatt.

Ut i fra egen erfaring så synes jeg det er helt umulig å si. Ja, de hvite områdene har fått mer sår, og vært mer plaget med sopp og insektbitt, men det er på bryst og labber, og disse områdene er mer utsatt uansett farge på hunden. Det hadde vært veldig interessant å få noen fakta på bordet med forskning bak.

Skrevet

Takkåtakk for alle mynde-svarene :)

Tenker litt som Sandy jeg også, - underhusdfett = lettere for å få sår/revner. Husker da Hottie kom til Norge, hun hadde så tynn hud/pels at hun faktisk blødde gjennom den ved ørene sine den første vinteren (ikke lett å komme fra + 35 til - 20 nei). Tilsatte mer fett i maten hennes og neste vinter var hun "normal", dvs seff mer utsatt enn de med pels, men mye bedre :)

Skrevet

Westien som rase er proppfull av hudproblemer, men jeg tenker at det er et raseproblem, ikke et fargeproblem.

Én ting kan jeg i alle fall si, og det er at det var først da jeg fikk hund med hvite partier at jeg opplevde solbrent hund. Det har dog kun skjedd én gang, og det var en uforglemmelig fin påske da vi var ti dager på fjellet uten å se én eneste sky på himmelen, og hunden var ute fra morgen til kveld. Da ble han solbrent på neseryggen og fikk som følger av dette en skikkelig hudinfeksjon kun i området hvor huden har lite pigment. Bortsett fra det, så har jeg ikke merket noe negativt med den hvite fargen. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Har dere hørt eller erfart at hunder som er helhvite har større problemer med huden enn de med andre farger?

Jeg har alltid fått høre at hvite bullterriere har mer allergi enn de fargede. Mange sier det samme om helhvite boxere, men helsekartleggingen vi hadde viser ikke dette.

Er det en myte? Kanskje vises eksem og slikt bedre på de hvite?

De Hvite gjeterne har ikke mer problemer med huden enn andre raser. har de problemer med huden skyldes det ikke pelsfargen, men allergier eller andre arvelige hudsykdommer.

Skrevet

På hest vet jeg at dårlig pigment/rosa hud rundt øyne/munnen i lysken/rompa og steder de har lite pels øker faren for èn type hudkreft. Vet ikke hvordan det er på hund, de lever jo bare halve tiden en hest lever også ..... Derfor har jeg tenkt at ønsket om sort pigment på borzoiene er helt naturlig. Pigment kan vel påvirke hørsel og syn også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...