Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Guest Jonna
Skrevet

Det spørs jo hvem som skal ha hunden og hvor godt du kjenner de. Personlig er det kun noen veldig få jeg hadde kjøpe en hund fra inntil den var 4 mnd. Dette er oppdrettere jeg vet har samme syn på sosialisering og håndtering av hund, som vil ha den som sin egen og omtrentlig samme hundehold som mitt eget. Men dette krever en del jobb.

Andre oppdrettere igjen sier ja til å beholde og setter de på kennel, ferdig snakka.

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Ikke erfaring direkte, men noen tips og tanker. For det første tenker jeg at hvilken rase det er faktisk har en del å si. Alle bør sosialiseres og miljøtrenes, selvsagt, men noen krever litt mer og evt annen trening enn andre, samt at det hos noen raser er mer som kan gå galt og mer problemer som på et eller annet vis ligger mer latent til. For det andre, absolutt viktig å finne en oppdretter som man vet har et hundehold man synes er bra, så man vet at valpen blir tatt godt vare på å får være med på det den bør være med på den første tiden, ikke bare stå i en hundegård e.l. Er en del som praktiseres annerledes nedover på kontinentet.

Jeg var skikkelig nervøs for mye under denne prosessen, man kan jo sjekke så mye man vil, men kjenner man ikke oppdretteren så vet man jo faktisk ikke hva som foregår, man må bare ta en sjanse til slutt. Og jeg personlig har store problemer med å slippe kontrollen, både mtp å faktisk vite sikkert så lite om oppdretter, å ikke få besøke valpene å se selv hva jeg synes om dem. Selv om oppdretter beskriver dem så er det jo noen ganger veldig forskjellige ting man legger i forskjellige ord og begreper. Så jeg måtte jo bare forsøke å uttrykke best mulig hva jeg ønsket meg å så stole på at han velger den beste valpen etter mine ønsker. Osv osv. Det sagt så har det alt i alt gått veldig bra alt i alt, utenom problemet med håndtering (som har løsnet veldig de siste ukene etter jeg bare fant ut hvordan jeg ville angripe det og begynte å jobbe skikkelig med det), det er en mye bedre hund enn jeg kunne ha drømt om, på alle områder. Jeg fikk en av de beste valpene og jeg er sikker på at den har blitt godt tatt vare på frem til jeg hentet henne. Og problemet rundt håndtering tror jeg ikke kommer av at oppdretter har gjort en dårlig jobb, men er et utslag av en litt myk hund som var veldig knyttet til oppdretter og tålte dårlig å bli revet vekk derfra. Eller hun har forsåvidt taklet det veldig bra bortsett fra denne lille rare klikken som har oppstått i hodet hennes på et eller annet vis, for dette blir bare mer å mer tydelig at egentlig ikke er et problem hunden har sånn i bunn å grunn.

Jeg kan importere igjen, og uten tvil om det er fra noen jeg kjenner, men med hollender e.l. raser så foretrekker jeg absolutt å få valpen 8 uker gammel å kommer nok alltid til å velge det om muligheten er der.

  • Like 1
Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Kommer valpen fra en typisk kennel eller fra ett familiehjem?

Min venninne hentet hund i Italia fra en typisk kennel med veldig mange hunder. Der bodde han i flokk. Han var kjempe nervøs for alt av trafikk og folk. Sliter fortsatt litt i en alder av 9mnd men han er på god vei til å bli ett helt normalt eksemplar av rasen sin. Han er en gjeter og det har nok veldig mye å si.

Ikke helt det samme men jeg hentet ny valp nå på fredag. Hun er 6 mnd og har vokst opp i ett familiehjem med flere andre hunder. Hun er ikke vant til mye trafikk, men godt sosialisert med andre hunder og folk. Hun er litt småskeptisk men veldig sosial så tror ikke jeg vil få store problemer med hun. Bare på to dager er det enorm forskjell.

Kommer nok veldig ann på rase og hvor mye den er sosialisert :)

  • Like 1
Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Med den typen raser hadde jeg vært mer i tvil. Men om valpen er bra mentalt, vil det jo helst gå bra :)

Skrevet

Vi fikk vår fra utlandet når den var rett over tre måneder. Hun var ikke vant med å gå i bånd og ikke noe særlig miljøtrent, men det har gått helt fint. Hun er sosial, lettlært og trygg!

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette kommer jo helt an på hvordan valpen er skrudd sammen mentalt i utgangspunktet. Er rasen generelt en happy go lucky rase så ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt.

Jeg har belger, og min første belger fikk jeg når han var 7,5 måned - da hadde han stått i kennel i Danmark i påvente av blodprøve for rabiesvaksine - så han fikk jeg altså midt i den alderen da belgere gjerne har litt noja for folk og fe og både dette og hint - bikkja var ikke redd en dritt, og var bunnsolid i alle settinger. Så det behøver jo ikke å ha noe å si at bikkje ikke opplever all verden.

Beste hunden jeg noen gang har hatt - for øvrig 20 år siden han ble født i dag.

Mye avhenger av den mentale bagasjen hunden er født med, dersom den får være hos oppdretter og den får være med andre hunder så ser jeg ikke problemet.

Skrevet

Vår var 16 uker da vi hentet henne og det gikk over all forventning. Oppdretteren var oppgaven bevisst og tok henne med hit og dit, lekte med henne, osv. Og hun var trygg og fin fra første stund. I ettertid synes jeg allikevel det var synd å gå glipp av de første to månedene (fra 8 uker), og hun hadde allerede rukket å etablere noen merkelige uvaner som jeg aldri har opplevd hos noen andre av hundene mine; som at hun bare klarer å gjøre fra seg på enkelte, faste steder, og ikke skulle sove på natta og sånn. Også føler jeg at vi gikk glipp av mye av det man får gratis med en valp på 8 uker .. at den dilter løs etter på tur ol. En mobil valp på 4 mnd i båndtvangperioden er ikke bare slippe løs.

Skrevet

Dita var 16 uker når hun kom til Norge, kom fra landsbygda 30 mil uttafor Moskva. Ikke sett et bur, ikke kjørt bil og ikke gått i bånd. Hun kom ut av buret som den lille divaen hun er på Gardermoen og som om det var den mest naturlige ting i verden, og sånn har det fortsatt. Hun hadde bodd ute i en diiiger flokk, så tenkte kanskje do-trening kunne bli en issue, men hun hadde bare tre uhell inne. Letteste valpen ever!

Juba kom fra innerste gokk i Russland når han var 6 måneder. Han har har også bodd ute og i flokk, han har ikke blitt husren før nå (11 mnd). Stødig som dagen er lang på alle mulige måter ellers.

I november henter vi enda noen importer, denne gang fra USA. Ene valpen er 7 uker alt, den andre ikke født enda.

Vi er ihvertfall ikke blitt skremt fra å ta inn eldre valper, men jeg tror som andre her at rase har litt og si, for ikke å snakke om mentalitet.

  • Like 1
Skrevet

Samboeren har hentet to stk i den alderen og har gått fint begge gangene. De var ikke voldsomt sosialisert utenfor hjemmet men fått møte forskjellige hunder og folk hos oppdretter, begge var så og si husreine. Samboeren dro rett på kurs med begge når han fikk de og det gikk fint.

Nå var ingen av de byhunder, bor på landet og ingen av de har noen gang vært i byen en gang. Så mulig det hadde merkes mer på spesialiseringen hvis vi bodde mer sentralt. Men i hans situasjon og livsstil var det null problem å hente så seint.

Skal hente en tispevalp fra utlandet etterhvert, og regner med at det skal gå fint. Nå er jeg inn i bildet så jeg er nok litt mer sosialisering enn med de to andre.

Skrevet

Den enkleste og mest miljøsterke/uredde hunden jeg har hatt, var Gubbelille, han bodde i skogen (helt bokstavelig talt) til han var 6 mnd gammel, så lite annet enn løpegården og en håndfull mennesker. Ali har fordi jeg var syk i høst, blitt dårlig sosialisert, jeg tror hun var av gårdsplassen her 4 ganger eller noe sånt før hun ble 4 mnd gammel, og hun takler det meste på strak arm. Det eneste hun er litt skeptisk til er barn mellom 1 og 5-6 år, de syns hun er uforutsigbare, men alt annet er null problem.

En hund med en solid mental pakke trenger ikke all verdens av sosialisering for å klare seg fint i en normal hverdag. En hund som har litt brister her og der derimot, vil nok være mer avhengig av sosialisering.

Skrevet

Min vorsteh bodde også i skogen uten så veldig mye sosialisering før han var 7 mnd. Han er tversigjennom bunnsolid og tar alt på strak labb.

Skrevet

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve.

Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...