Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet - en sport for alle? (Blogginnlegg)


Aslan
 Share

Recommended Posts

Det har jeg tenkt på mange ganger, at, tenk om de beste av de beste prøvde seg med en uvanlig rase :D Ikke fordi jeg ikke hadde trodd de hadde klart det, men fordi jeg lurer på hvor langt det går an å komme med enkelte raser, og er det noen som virkelig er egnet til å teste det ut, og fått ut så mye som mulig av andre raser, er det disse topputøverne, for de vet jo helt klart hva de holder på med, hvordan man bør klargjøre en konkurransehund helt fra valpestadie og trene den opp. Det er så kjedelig at de ikke vil prøve seg med andre enn standardrasene, men jeg skjønner jo at etter å ha trent med super-LP-hunder, kan det føles tungvindt og irriterende kjedelig ut med en utypisk/lite egnet rase.

Men jeg håper jeg enda får se noen ta på seg utfordringen :innocent:

Alle de beste har jo som regel startet med en annen rase; belger, schäfer, puddel osv, og så ender de til slutt opp med BC (og i noen tilfeller retriever), fordi de er de rasene som er enklest å komme langt med. Folk som har hatt ørten elitehunder og vært på landslaget med flere hunder har ikke ambisjoner om å få sin neste hund opp i elite, de har ambisjoner om å vinne NM, delta i Nordisk, VM mm. Og da må man ha den hunden som gjør at det er mest sannsynlig. Og sammenligner man den jevne spaniel med den jevne BC, så er det mest sannsynlig at man kommer dit med en BC.

Å trene opp en hund på HØYT nivå (da snakker jeg ikke om å ha kommet seg opp i elite, men på landslagsnivå) krever ekstremt mye tid og trening. Det er mange som kommer seg opp i eliten, men som ikke kommer seg videre, enten fordi de har trent feil, ikke har en hund som er bra nok eller rett og slett ikke har tid til eller legger ned nok trening for å komme seg videre, selv om de egentlig har ambisjoner om landslaget. Og da går de ikke hen og kjøper seg en spaniel, de kjøper en ny BC etter linjer som er kjent for å gi gode LP-hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p. Vel - problemet nå er jo ikke at man gjør ting lettere

Denne bloggen ble vel skrevet som en reaksjon på årets NM, om jeg ikke misforsto? Jeg har ikke peiling på LP, men jeg leste en diskusjon på face i etterkant av årets NM. Som jeg forsto det var dømming

Jeg har startet LP noen ganger nå, for mange ulike dommere, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fått trekk på tempoet til X'en på innkallingen - hun synes det er en morsom øvelse, så hun gir AL

På torsdag så jeg en kjempefin jrt i eliteringen :D Gjorde et fint program (husker ikke poengsummen). Det var en korhårscollie i elite også. Så man ser de uvanlige raser innimellom også.

Men jeg skjønner at man kanskje må legge mer tid og energi i treningen av de rasene som kanskje ikke har samme motivasjon som de vanlige LP rasene det skjønner jeg at folk ikke gidder i lengden. Det er også lett for at de instruktørene man går for kan de vanlige LP rasene best og derfor lettere kan hjelpe en med problemer som oppstår for de rasene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På torsdag så jeg en kjempefin jrt i eliteringen :D Gjorde et fint program (husker ikke poengsummen). Det var en korhårscollie i elite også. Så man ser de uvanlige raser innimellom også.

Men jeg skjønner at man kanskje må legge mer tid og energi i treningen av de rasene som kanskje ikke har samme motivasjon som de vanlige LP rasene det skjønner jeg at folk ikke gidder i lengden. Det er også lett for at de instruktørene man går for kan de vanlige LP rasene best og derfor lettere kan hjelpe en med problemer som oppstår for de rasene...

Min erfaring her er for det meste helt motsatt. De fleste har hatt sine individer som ikke "stod til forventningene" og er grådig flinke på å legge seg på nivå med hunden. Har vel aldri møtt en instruktør som ikke viser forståelse for at ikke alle hunder er BC og retrievere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring her er for det meste helt motsatt. De fleste har hatt sine individer som ikke "stod til forventningene" og er grådig flinke på å legge seg på nivå med hunden. Har vel aldri møtt en instruktør som ikke viser forståelse for at ikke alle hunder er BC og retrievere.

Det har jeg ;) De aller fleste vet ikke hvilke knapper de skal trykke på for å få en tam schæfer til å ville jobbe, f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ;) De aller fleste vet ikke hvilke knapper de skal trykke på for å få en tam schæfer til å ville jobbe, f.eks

De finnes helt sikkert altså. ;) Kanskje endel også er flinkere med hunder som faktisk ikke ER hunder man har store forventninger til? I forhold til når man kommer med en rase som man har forventninger til men som ikke er så "enkel" allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...