Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et bilde sier mer enn tusen ord? Dette tok jeg en time etter at jeg stod opp i dag. Litt uvanlig, for den røde og hvite pleier å stå opp når jeg står opp, for han følger meg rundt i huset. Hvis hu

Så lenge som jeg sover

Sover til vi står opp uansett. Her i huset er det ikke noen fast døgnrytme så da er det veldig praktisk med hunder som sover til vi står opp. Hadde taklet dårlig å ha hunder som maser om å måtte ut å

Skrevet

Til halv 7 ca, litt før vekkeklokka går av på hverdager. Da er det frokost + rask tissing før hun vil sove igjen. Helt greit på hverdager, litt slitsomt i helger, selv om hun har blitt bedre i helger og kan sove i noen ekstra timer før hun mener det er tid for frokost.

Skrevet

Hvis jeg ikke har stått opp når det nærmer seg ti så kan de begynne å mase litt. Det kommer litt an på om begge hundene er hjemme, og hva de gjorde dagen før, og hvor sent de sist var ute. Det er jo gjerne en sammenheng med at de sover lenge...

Skrevet

De sover til vi, eller en av oss, står opp. Noe annet ville ikke blitt tolerert. Hilsen sovedyret meg.

De har lært seg at når vekkerklokka ringer, så er det like før mannen står opp, så da hopper de opp på hans side av sengen og legger seg tett inntil han. Ligger der til han begynner å røre på seg og til slutt står opp av sengen.

Mannen er som regel relativt tidlig oppe uansett om det er fri eller ikke. På fridager er han gjerne oppe halv ni eller ni. Når han er bortreist og det er jeg som må gi hundene frokost og slippe dem ut om morgenen,så sover jeg likevel glatt til elleve. De tåler det også, og venter pent på at jeg skal våkne på egenhånd.

Skrevet

Til jeg sier at vi står opp. Jeg bruker ofte å ta frem mobilen å sjekke facebook, instagram osv mens jeg våkner til litt, da ligger de fortsat å sover, når jeg er ferdig med det å har tenkt å stå opp så sier jeg noe til dem og da kommer de å koser litt også står vi opp. De sier selvsagt i fra om de må på do evt, men det er bare med valp eller om hunden er dårlig i magen, ellers sover jeg ikke så lenge at de må på do så lenge de blir luftet før vi legger oss, og det blir de selvsagt.

Det er vell personlig preferanse, selv hater jeg å bli vekt før jeg må, skal jeg noe så har jeg på vekking og ønsker da å sove så lenge jeg kan før klokka ringer, og om jeg ikke skal noe og ikke har på vekking så foretrekker jeg å sove til jeg våkner av meg selv. Og uansett om jeg er våken eller sover så vil jeg ha fred på soverommet, der er det kun soving eller avslapping som gjelder, og jeg takler ikke mas på generell basis, når man er sånn så får man raskt hunder som tar livet med ro, ikke maser og ikke vekker en, perfekt for meg :ahappy:

Skrevet

Min tisser for siste gang mellom 10-01 på kvelden, og hun ser helst ikke at vi står opp før kl 10 om morgenen, har ikke klokka slått 10 ligger hun som et slakt og løfter bare hodet og ser på meg om jeg snakket til hennes før øynene glir igjen- igjen :)

EDIT: må legge til at jeg av og til har litt problemer når det er stevnehelger, da må jeg ta med hunden opp og stenge henne ute i gangen for at hun ikke skal pile ned i sengen og legge seg igjen. :)

Skrevet

Sover til vi står opp uansett. Her i huset er det ikke noen fast døgnrytme så da er det veldig praktisk med hunder som sover til vi står opp. Hadde taklet dårlig å ha hunder som maser om å måtte ut å lufte seg på morgenkvisten :P

De dagene jeg står opp tidlig og skal ha dem med meg (dvs vi går ut døren sånn halv 10) så må jeg omtrent slepe dem med meg... De får siste kveldstur mellom klokken 23 og 03.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tolererer ikke å ble vekt av dyr med mindre det er krise, og det har alt jeg har hatt i hus forstått helt av seg selv.

Selv passhunder som vekker eier tar hintet når de er på besøk.

Nå blir jeg vekt tidlig av en tobent som ikke er like følsom for mine signaler, men bikkja sover gjerne et par timer etter vi har stått opp.

Skrevet

Jeg legger meg ca kl 24 og da pleide jeg å gå ut fra kl 7.30-8.30 med Chicka.

Noen ganger kom hun å så lavt "hmmm", andre ganger kom hun inn på soverommet og la seg HARDT ned i sengen sin så jeg hørte hun, men ofte så våknet jeg av meg selv, jeg likte egentlig å bli vekket av hun.

Chicka maste aldri sånn irriterende, så hun fikk lov til å si "hmmm" osv, da var det lettere for meg å stå opp også :)

Skrevet

Elvis sover til han blir vekt. Hvis det er for tidlig for han så går han å legger seg igjen :P

Viper våkner en gang mellom 6 og 8, avhengig av når lyset kommer inn, når huset våkner og når naboen starter opp maskinene... Jeg har endelig lært meg å sovne når hun vekker meg, så nå får det være noen andres problem :teehe:

Skrevet

Han sover til jeg våkner. Jeg liker svært dårlig å bli vekket unødvendig av hunden. Han får vente til jeg står opp og det gjør han også :)

Skrevet

Nå har vi syk hund så vi tar litt spesielle hensyn, men vi gir halvparten av frokosten i fem-tiden og så går vi og legger oss igjen. Så får hun resten av frokosten og vi står opp når det er tid for oss til å stå opp (mellom halv syv og åtte som oftest).

Guest Klematis
Skrevet

De holder seg i ro til de ser at jeg er våken. Mini liker å ligge en god stund, det hender jeg står opp før han.

Lillefrøken kan jeg ofte i halvsøvne høre at er våken, og hun kunne sikkert tenkt seg i gang med dagen tidlig hun, men hun maser ikke.

Skrevet

De sover så lenge jeg sover. Selv om gubben drar på jobb så ligger de i senga og sover til junior er våken og har vekt meg. Da våkner de til liv og kommer for å kose litt.
De vet at med mindre det er krise så vekker man ikke mor i otta. Hun er nemlig ikke noe A-menneske :fear: (hadde bare den lille tobeinte også skjønt det :ike: )

Skrevet

Her er det jeg som står opp kl06 for å lufte hunden i ukedagene. Hun kommer tassende når hun hører jeg står opp. I helgene er det morgen ca kl08. Kommer litt an på siste tur ut om kvelden når hun gir beskjed på morgenen i helgene.

Skrevet

Han sover til jeg står opp. Mannen står opp 9 halv 10, og da kommer han opp og tar plassen hans og sover videre. Står jeg opp i 10 tiden sover han til rundt 11 halv 12, står jeg opp tidlig og mannen ikke står opp før rundt 14 tiden får jeg han ikke ut før mannen har stått opp ;p han er et sovedyr av dimensjoner. Skikkelig gretten om vi står opp før 9.

  • Like 1
Skrevet

Alle mine hunder har fra ganske tidlig av sovet helt til jeg har stått opp. Uavhengig av når andre har stått opp.

Skrevet

Jeg sover generelt veldig lett og våkner hvis hunden sier så mye som et pip. Pusting og snuing går som regel greit... Så jeg er vant til å bli vekket av alt mulig rart.

På hverdager sover han fram til vekkerklokka ringer, men da spretter han også opp. Jeg pleier å stå opp kjapt når klokka ringer, så han forventer jo at det skjer ting raskt.

I helgene hender det at han må på do omtrent på samme tid som på hverdagene, og da slipper jeg ham ofte ut for å tisse, og så legger vi oss og sover et par timer til. Maser han da, fører det ikke frem!

Det fungerer greit nok. Da han var liten valp måtte vi gjerne tidlig opp og passe på at han ikke tygget på noe siden han var så aktiv om morgenen, og så pleide han å slokne ti min etter at vi hadde gitt opp å sove lenger. Det gidder vi ikke lenger, så han får rusle rundt som han vil, men det gidder hunden som regel heller ikke. Best å være der vi er, og det er på soverommet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...