Gå til innhold
Hundesonen.no

"she isn't fat, it's just her coat"


Mime
 Share

Recommended Posts

Hva er enklest da? Få alle utstillere av "fleskeraser" -labrador, mops, mastiffer osv til å stille hundene sine slanke og muskuløse, selv om det betyr at dommerene vil rive seg i håret, og dele ut gult og blått i lange baner (til de innser at de tilslutt må premiere slike hunder) Eller bare kurse dommerene grundig på at god kondisjon skal premieres?

Det første er en utopi, det andre er fullt gjennomførbart...

Hvem er det som ber om at dommerene skal kurses i at god kondisjon skal premieres da?

Åpenbart ingen :D (for enkelte raser, vel å merke)

Det er som regel raseklubbene som står for sånt. En sjelden gang er det NKK som ber om det, men da er det som regel etter at det har blitt rapportert inn mulige problemområder fra dommerne. Så vidt jeg veit, i hvert fall :)

Som feks dette brevet Amerikanske Labbis klubben sendte ut til alle AKC dommerene.

Om det har hatt virkning, det kan bare tid vise egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 244
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, det der synes jeg var et ganske skrudd syn! De modellene er normalvektige!

Dette var en rimelig bisarr (og i mine øyne bekymringsfull) utvikling av tråden. At noen faktisk påstår at de nevnte damene er chubby/lubne gjør at jeg vurderer å slutte å spise i en måned eller to.

20-25% er helt normalt for kvinner og det er ikke helseskadelig. Du er hverken tjukk inni eller utenpå med den fettprosenten. Jeg har 23% med god muskelmasse og visceralt fett er på TO, du kommer jo n

Posted Images

Det er som regel raseklubbene som står for sånt. En sjelden gang er det NKK som ber om det, men da er det som regel etter at det har blitt rapportert inn mulige problemområder fra dommerne. Så vidt jeg veit, i hvert fall :)

De fleste raseklubber arrangerer vel eksteriørdommerkonferanser for "sine" dommere. I hvert fall gjør "mine" forbund det. HS vil selvsagt komme med innspill, om det er ting de observerer som et problem. Men i hovedsak diskuterer dommerene seg i mellom, og forsøker å legge seg på en likest mulig linje iht. bedømningen. Derfor; om dommerene for de typisk "feite" rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha tatt tak i det for lengst ;)

red: dommere er bare folk de og. Oftest oppdrettere. De har ikke bedre gangsyn enn folk flest, og folk flest sliter med å skille slank, lubben, masse, ikke masse osv. Det har nok også mye med hva man er vandt med å se, og hva man anser som normalen for sin rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min rase (liten rase) hadde vi en dommerkonferanse for ikke så lenge siden.

Kort tid etter denne så oppdaget jeg dommere som dømte stikk i strid med opplæringen de fikk.

Så jeg vet ikke om det er så enkelt å lære opp dommere grundig.

Litt av problemet er at dommeren skal kunne dømme mange raser og da blir små raser (som eks min) ikke prioriert. Selv om man kunne tatt 5 min før man skal dømme og lese rasestandarden.

Et veldig konkret eksempel er at min rase SKAL måles. En ting er at mange måler ulikt (festlig når samme hund er 2-3cm forskjellig fra lørdag til søndag) men overraskende mange dommere måler ikke. Enda det er sendt skriv fra FCI og alle dommere er varslet.

Så er det mange som ikke måler - og det er ikke bra.

På min rase blir det ofte påpekt om hunden er for tjukk. Vet om flere som har fått det på kritikken og jeg fikk selv beskjed om at ene hunden var litt for tjukk og hadde han vært i bedre form hadde han vunnet (han ble 2 BHK).

Jeg var i MyDog/Sverige i januar og ble rett og slett sjokkert når jeg stod ved siden av labrador ringen. Wow ...... snakk om runde tønner. Trodde ikke mine egne øyner. Enda jeg fort kan ha litt lubne hunder selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raseklubber arrangerer vel eksteriørdommerkonferanser for "sine" dommere. I hvert fall gjør "mine" forbund det. HS vil selvsagt komme med innspill, om det er ting de observerer som et problem. Men i hovedsak diskuterer dommerene seg i mellom, og forsøker å legge seg på en likest mulig linje iht. bedømningen. Derfor; om dommerene for de typisk "feite" rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha tatt tak i det for lengst ;)

Det gjør de, og der ber gjerne raseklubben om at dommerne blir mer obs på ditt eller datt, som f.eks høyde, steile fronter eller forskjellen på fedme og masse. Derfor, om raseklubbene for de typisk feite rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha bedt om at dommerne tok tak i det for lengst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør de, og der ber gjerne raseklubben om at dommerne blir mer obs på ditt eller datt, som f.eks høyde, steile fronter eller forskjellen på fedme og masse. Derfor, om raseklubbene for de typisk feite rasene hadde sett på fedme som et problem, så ville de nok ha bedt om at dommerne tok tak i det for lengst ;)

Nettop, og det er akkurat samme sak (hs i en klubb/forbund representerer oftest samme syn som spesialdommerene, ofte sitter disse også i styrene) Så nei, de ser ikke fedme som et problem. Mest sannsynlig ser de ikke at hundene jevnt over er feite en gang. De ser bare rasen slik den "skal være".

Skulle dommerene innenfor disse rasene blitt kurset i kondisjon, måtte det trolig komme utenfra. Slik SKK har gjort med kortneser og pusteproblematikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes veterinærene burde bli flinkere til å si fra, jeg. Det virker som at folk flest synes det er vanskelig se forskjell på litt for tynn, litt for (eller altfor) tykk og akkurat passe. Dessuten forbinder man gjerne tynne hunder med dyremishandling og tykke hunder med "høyt elsket familiemedlem". Tenk om veterinærene hadde sagt fra, forklart de negative konsekvensene av overvekt og veiledet eierne i hvordan de kan regulere vekten og selv vurdere om hunden er for tykk, for tynn eller akkurat passe.

I fjor var det en periode da labradoren min bare ble tykkere og tykkere for hver gang jeg så henne (har henne på deling med foreldrene mine). Uansett hvor mye jeg maste, klarte jeg ikke å få dem til å ta det på alvor og ta tak i det. Så skulle vi til veterinæren for en helsesjekk, og jeg tenkte at, yes, nå kommer veterinæren til å si noe om det, så kommer de endelig til å ta det på alvor. Men hun sa ikke et ord om det før vi var på vei ut igjen og jeg spurte rett ut "Synes du hun er for tjukk?". "Ja, absolutt!" sa hun da, og begynte å anbefale diettfor og snakke om at det absolutt ikke var bra for henne å veie så mye, og så videre og så videre. Hun veide da 34,5 kg og burde ha veid rundt 30, så det var ikke bare litt heller. Jeg skjønner ikke at hun ikke sa noe før jeg spurte, er det rart at folk går rundt med fleskeberg og tror at alt er i skjønneste orden??

Så ja, det overordnede ansvaret ligger jo hos eieren, men det er ikke så lett når man ikke klarer å se det selv, og når de som faktisk har forutsetning for å se det, ikke sier noe. Her må nok både eiere, veterinærer, utstillingsdommere og raseklubber skjerpe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes veterinærene burde bli flinkere til å si fra, jeg. Det virker som at folk flest synes det er vanskelig se forskjell på litt for tynn, litt for (eller altfor) tykk og akkurat passe. Dessuten forbinder man gjerne tynne hunder med dyremishandling og tykke hunder med "høyt elsket familiemedlem". Tenk om veterinærene hadde sagt fra, forklart de negative konsekvensene av overvekt og veiledet eierne i hvordan de kan regulere vekten og selv vurdere om hunden er for tykk, for tynn eller akkurat passe.

 

I fjor var det en periode da labradoren min bare ble tykkere og tykkere for hver gang jeg så henne (har henne på deling med foreldrene mine). Uansett hvor mye jeg maste, klarte jeg ikke å få dem til å ta det på alvor og ta tak i det. Så skulle vi til veterinæren for en helsesjekk, og jeg tenkte at, yes, nå kommer veterinæren til å si noe om det, så kommer de endelig til å ta det på alvor. Men hun sa ikke et ord om det før vi var på vei ut igjen og jeg spurte rett ut "Synes du hun er for tjukk?". "Ja, absolutt!" sa hun da, og begynte å anbefale diettfor og snakke om at det absolutt ikke var bra for henne å veie så mye, og så videre og så videre. Hun veide da 34,5 kg og burde ha veid rundt 30, så det var ikke bare litt heller. Jeg skjønner ikke at hun ikke sa noe før jeg spurte, er det rart at folk går rundt med fleskeberg og tror at alt er i skjønneste orden??

 

Så ja, det overordnede ansvaret ligger jo hos eieren, men det er ikke så lett når man ikke klarer å se det selv, og når de som faktisk har forutsetning for å se det, ikke sier noe. Her må nok både eiere, veterinærer, utstillingsdommere og raseklubber skjerpe seg.

Helt enig i at veterinærer bør si ifra om sånt, men det er endel av de som ikke er gode på det selv. Min eldste malamute har vært for tykk, men da mente veterinæren at hun var veldig fin. Kom jeg derimot med henne når hun var slank, fikk jeg beskjed at hun var for tynn. Det er flere veterinærer som har ment at mine hunder til tider har vært for tynne, mens jeg selv mener de er fine.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tjukk retriever nå i nesten ett år, og det er ikke sånn at jeg ikke er klar over det. Det er nemlig sånn at alle skal fortelle meg at hunden min er tykk. :P Alt fra veterinærer til mennesker vi møter på gata. Jeg er sikker på at alle andre retrievereiere med tykke hunder får høre det ganske jevnlig, men det kan jo være at de ikke tar det til seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at veterinærer bør si ifra om sånt, men det er endel av de som ikke er gode på det selv. Min eldste malamute har vært for tykk, men da mente veterinæren at hun var veldig fin. Kom jeg derimot med henne når hun var slank, fikk jeg beskjed at hun var for tynn. Det er flere veterinærer som har ment at mine hunder til tider har vært for tynne, mens jeg selv mener de er fine.

Men ... burde ikke veterinærer kunne sånt? :blink: Det spørs jo hvor mye for tykk eller for tynn hunden er, innenfor normalen vil det jo alltid være subjektivt hva som er "perfekt". Og de kan i det minste si fra når de ser det, som i vårt tilfelle. Har inntrykk av at de er redde for å fornærme den tobente ...

@Emmy

Jeg vil tippe at de ivrigste svarer som de menneskene i Purina-tråden; det står jo i standarden! Det nytter liksom ikke å slå hull i metall med en treflis.

:huh:

Nei, det er jo ikke så lett å nå inn til folk, det har jeg erfart selv :gaah:

Mulig det er ønsketenkning, men jeg tenker at hvis veterinærer begynner å ha fokus på dette, og faktisk forklarer hvilke konsekvenser det kan ha for kjære lille Fido, kanskje folk begynner å innse at "aha, jeg er jo faktisk glad i dette bikkjedyret og vil at hun skal ha det bra og leve lenge" og tar tak i problemet. Og mens jeg skriver dette, innser jeg at jeg er veldig naiv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ... burde ikke veterinærer kunne sånt? :blink: Det spørs jo hvor mye for tykk eller for tynn hunden er, innenfor normalen vil det jo alltid være subjektivt hva som er "perfekt". Og de kan i det minste si fra når de ser det, som i vårt tilfelle. Har inntrykk av at de er redde for å fornærme den tobente ... Nei, det er jo ikke så lett å nå inn til folk, det har jeg erfart selv :gaah: Mulig det er ønsketenkning, men jeg tenker at hvis veterinærer begynner å ha fokus på dette, og faktisk forklarer hvilke konsekvenser det kan ha for kjære lille Fido, kanskje folk begynner å innse at "aha, jeg er jo faktisk glad i dette bikkjedyret og vil at hun skal ha det bra og leve lenge" og tar tak i problemet. Og mens jeg skriver dette, innser jeg at jeg er veldig naiv :P
Jo. De burde det.. For å ta min eldste som eksempel. Hun lærte å åpne og lukke fortønna uten at jeg merket det. Hun ble plutselig 36 kg tung uten at jeg skjønte hvorfor (idealvekt på 31-32 kg ca). Veterinær mente hun var fin da jeg spurte om råd.. Fant det ut kort tid etter jeg var hos vet hvorfor hun ble feit da :-P Min yngste har alltid vært tynn. Ribbein, hoftebein og ryggrad kan kjennes godt, og når hun er nedrøyta kan de også sees. Hun har gode muskler og er full fart. Oppdretter, andre rasefolk og meg selv syns hun er fin. Veterinær tipsa meg om å fore med høyenergifor for å få opp vekta 2-3 kg.. På min rase (malamute) er folk vandt med å se store, kraftige hunder. Flere tror derfor de skal veie mye og være litt rultne. De er brukshunder som skal ha funksjonell og sterk kropp. Og de skal holdes slanke (som alle andre raser).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo. De burde det.. For å ta min eldste som eksempel. Hun lærte å åpne og lukke fortønna uten at jeg merket det. Hun ble plutselig 36 kg tung uten at jeg skjønte hvorfor (idealvekt på 31-32 kg ca). Veterinær mente hun var fin da jeg spurte om råd.. Fant det ut kort tid etter jeg var hos vet hvorfor hun ble feit da :-P Min yngste har alltid vært tynn. Ribbein, hoftebein og ryggrad kan kjennes godt, og når hun er nedrøyta kan de også sees. Hun har gode muskler og er full fart. Oppdretter, andre rasefolk og meg selv syns hun er fin. Veterinær tipsa meg om å fore med høyenergifor for å få opp vekta 2-3 kg.. På min rase (malamute) er folk vandt med å se store, kraftige hunder. Flere tror derfor de skal veie mye og være litt rultne. De er brukshunder som skal ha funksjonell og sterk kropp. Og de skal holdes slanke (som alle andre raser).

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt tjukk retriever nå i nesten ett år, og det er ikke sånn at jeg ikke er klar over det. Det er nemlig sånn at alle skal fortelle meg at hunden min er tykk. :P Alt fra veterinærer til mennesker vi møter på gata. Jeg er sikker på at alle andre retrievereiere med tykke hunder får høre det ganske jevnlig, men det kan jo være at de ikke tar det til seg?

Alle som kommenterer det vet ikke hvordan rasen skal være. Det er nemlig sånn de skal være. De trenger fettet for å holde varmen når de apporterer i iskaldt vann på vinteren. Eller klassikeren: Det er ikke fett, det er masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Har såklart møtt veterinærer som er enig med meg og vekt også da :) Men ja, det er litt synd når det blir sånn. En malamute jeg kjenner til vokste opp med for mange kg på kroppen. Eierne var førstegangseiere og hadde fått beskjed av veterinæren deres at hunden var i fin form, og at de måtte holde han sånn :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvor ofte / når deres raseklubb hadde dommerkonferanse sist? Hva er intervallene?

NDF hadde nå nylig, da var det 6 år siden sist. NHKF hadde nylig for noen av rasene sine. Hvor ofte de har vet jeg ikke.

Men nå er vel ikke fedme et tema der, slik de burde vært på visse andre raser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Noen som vet hvor ofte / når deres raseklubb hadde dommerkonferanse sist? Hva er intervallene?

Aner ikke, og det er egentlig helt uinteressant. Som hundeeier får man gjort veldig lite med et etablert miljø og etablerte oppfatninger.

Haha! Priser meg lykkelig over at min ikke er så smart :P

Men ja, demotiverende lesning ... Hvis verken hundeeiere, veterinærer eller utstillingsdommere klarer å se om en hund er overvektig, virker det jo ganske håpløst :hmm:

Det er ikke overvekt, det er slik de skal være ifølge den imaginære standarden deres, det er jo der problemet ligger.

Alle som kommenterer det vet ikke hvordan rasen skal være. Det er nemlig sånn de skal være. De trenger fettet for å holde varmen når de apporterer i iskaldt vann på vinteren. Eller klassikeren: Det er ikke fett, det er masse.

Haha :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke overvekt, det er slik de skal være ifølge den imaginære standarden deres, det er jo der problemet ligger.

Men er det BARE der det ligger? Når det ikke bare gjelder utstillingsfolket, men også alt fra veterinærer til den gjennomsnittlige blandingshundeier som ikke er det minste interessert i raseavl eller rasestandarder, er vel problemet mer sammensatt enn som så?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at folk er såpass vandt med tjukke hunder nå at de reagerer på normalvektige. Min golden retriever er helt normal/slank med muskler, men jeg får ofte kommentarer om at hun er for tynn. Naboene her tuller hele tiden med, "Oi! Får hunden din mat eller? :P " Jadda...

Veterinæren til og med har kommentert at hun er for tynn, noe hun helt klart ikke er. Synes det er synd at det har blitt såpass godtatt og nesten en regel at hunder skal ha "litt" ekstra fett på kroppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men er det BARE der det ligger? Når det ikke bare gjelder utstillingsfolket, men også alt fra veterinærer til den gjennomsnittlige blandingshundeier som ikke er det minste interessert i raseavl eller rasestandarder, er vel problemet mer sammensatt enn som så?

Hundeeierne selv er helt klart de aller største synderne. "Og, du er jo bare godgodgodgodjenten min, kom så skal du få en godbit!" Mange viser kjærlighet til dyr ved å gi dem mye mat, og det er vel få matsorter en labrador ikke logrer for.

Mitt ankepunkt kommer til de som har et ansvar for å ivareta standarder, der har man alt fra FCI, nasjonale kennelklubber, rasenes dommere og oppdrettere. Jeg synes ikke at mer alltid er bra, og selv om det er verst i Amerika så har Europa og Norden også store utfordringer. Men nå er labrador heldigvis en veldig stor rase på verdensbasis, de som driver med utstilling er nokså få og det som skjer resulterer nok i at oss med slanke labradorer rett og slett ikke ønsker å ta del i det. Det er synd for hundeklubber som går glipp av inntekter, men for min del har det vært en stille protest over mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror det er verre i andre land enn Norge. Jeg var i New York i høst og samtlige av hundene jeg så var overvektige. En rottweiler jeg så veide sikker minst 10 kg for mye, om ikke 15. Smellfeit!! Er så trist å se ... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er tydelig at folk er såpass vandt med tjukke hunder nå at de reagerer på normalvektige. Min golden retriever er helt normal/slank med muskler, men jeg får ofte kommentarer om at hun er for tynn. Naboene her tuller hele tiden med, "Oi! Får hunden din mat eller? :P " Jadda...

Veterinæren til og med har kommentert at hun er for tynn, noe hun helt klart ikke er. Synes det er synd at det har blitt såpass godtatt og nesten en regel at hunder skal ha "litt" ekstra fett på kroppen.

Ikke hunder generelt. En del raser og hundetyper. Belger og fuglehunder (i Norge) er det ikke ønskelig med ekstra fett/"masse". Det finnes selvfølgelig feite hunder, men det er ikke ønskelig hos noen og premieres ikke spesielt på utstilling. Andre raser er det det man vil ha på. Du feiter ikke opp en belger før utstilling, det kommer du ingen vei med. Har du en slank labrador øker det sjangsene dine om du legger på den noen kg (og den er bra bygd i utgangspunktet). Så det er helt klart en motegreie/tolkning av standard innen visse raser og rasegrupper :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Orca

Det siste bildet er av en jaktlabrador.

Ja tenkte det :) Tenkte ikke på det før etter at jeg postet at det sikkert var en jaktlabrador. Men den er ikke av de mest "snipete" og myndelignende jeg har sett. Synes den var et fint eksempel på flott labrador uavhenging om den er jakt eller show.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...