Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder, fordeler/ulemper


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer sterkt å skaffe meg hund nr2 om minst ett års tid. Så jeg vil gjerne høre både ulemper og fordeler med å ha 2+ hunder. Og dere som har valgt å bare ha en og ikke tenker på å skaffe en til, hva er grunnen til det? Vil gjerne høre :)

Jeg har passet søsteren til min hund nå noen dager og kjenner jeg har fått smaken på å ha to hunder, mer enn før. Hunden virker mer gladere når den har en daglig lekekamerat, han piper ikke like mye som han gjør når vi er alene. Tenker også at det er lettere å la to hunder være alene hjemme, enn en.

Det jeg tenker er jo at det blir jo dobbelt med utgifter, gjerne vanskeligere å få pass til to hunder, men dette er jo ikke så store problemer, så mener det er mer positive ting med to, foreløbig iallefall. Så vil gjerne høre hva dere tenker? Hvorfor valgte dere å ha 2+ hunder, og hvorfor valgte noen av dere å bare ha en?

Og hva anbefaler dere som har 2+, gutt/gutt, eller Gutt/jente? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund. Og trives med det. Jeg er jo alene da og tenker at jeg har nok med å gi nok oppmerksomhet og tid til den hunden jeg har. Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle må ha flere, virker litt som en trend rett og slett. Selv om mange har gode grunner for å ha to eller flere så klart, virker det ofte som mange får flere fordi det er "kult"

Hadde venninne og hunden hennes på besøk i nesten 3 uker og jeg kjente at det var deilig å sende dem hjem igjen. Det gjorde Keiron også, han sov i 3 dager etter de dro, hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Å jeg har en men ønsker meg to. Her stopper prosjektet med økonomi.

- to blir dobbelt så dyrt og kanskje mer til.

Forsikring for to

mat for to

tid for to

trening for to

men også dobbelt så morro da

to som har glede av hverandre når en er på jobben

to som går turer sammen med eier

dobbelt med kos

Gutt gutt har jeg opplevd som veldig enkelt å ha dem har altid vært bestiser

gutt jente har en måtte passe ekstra godt på i løpetiden og det kan hende gutten stresser alle tre ukene i løpetiden så du må sette bort tispa eller dem går godt sammen men du må holde dem adskilt i stådagene. Så kommer det ann på løpetiden til tispa er den stabil.

Jeg vilel valgt to av samme kjønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, av samme kjønn, men veldig forskjellig størrelse og rase. Selv om de går godt overens så kommer jeg nok aldri til å ha to så ulike hunder igjen. Jo likere hundetyper, jo mindre arbeid, selv om det selvfølgelig er mer med to enn med én. Individer vil som oftest ha ulike utfordringer og preferanser, selv om de er av samme rase.

To av ulikt kjønn ville ikke falt meg inn, pga. løpetiden, men folk er forskjellige der. Ikke alle hanhunder går bananas med løpetispe i huset heller.

Noe av grunnen til at jeg valgte å skaffe en til var at hunden jeg hadde ikke fungerte i alle settinger, og jeg savnet en hund jeg kunne være sosial med uten å være redd for konflikter. Pga. fryktaggresjonen har han også hatt godt av å ha en hund til i huset for å faktisk ha regelmessig kontakt med en annen hund.

Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å ha to hunder igjen. Stort sett har jeg tenkt at jeg skal nok "alltid" ha to, de har så mye glede av hverandre. Men det er en del mer jobb, og styr med å få nok pass. Det med pass går jo også litt på individene, siden den ene er såppas stor og sterk av f.eks. mamma kvier seg litt for å gå med ham. To gårdshunder hadde nok vært null problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Du får vel med deg to hunder på fly?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel med deg to hunder på fly?

Det spørs, er bare plass til et stort bur på Widerøe sine småfly i alle fall.

Tenker innimellom at det hadde vært greit med to hunder, han jeg har hadde satt veldig pris på det i alle fall. Men det koster penger, og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel med deg to hunder på fly?

alene med 2 hunder + bur på offentlig transport tur/retur flyplass er noe jeg unngår om mulig. Det er pyton nok med bare en hund.

Om det var det eneste som talte mot to hunder hadde det ikke vært nok til å holde hundeantallet her hjemme nede, men det er en medvirkende faktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Er den gleden jeg vil min hund skal få med en ny kompis og. Ser hvor mye mer gøy han har det om han leker med ball med en annen hund, enn at jeg står å sparker i ballen :P

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positivt: De har selskap og lekekamerat. Mye glede i hverandre (stort sett )

Negativt: mer jobb, ting tar mer tid, dyrt med doble utgifter på absolutt ALT. Tar større plass. Vanskelig å få pass.

Jeg mener personlig at det er helt klart enklest og greit med 1 hund. Men det er noe spesielt med å ha to. Jeg kunne ikke hatt flere enn to. Man må ha tid og lyst til å bruke mer tid på hund når man får seg en til hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler er at de har glede av hverandre :) Enklere å trimme, siden de løper og leker med hverandre.

Jeg hadde ikke orket flere hunder av krevende raser, men med whippet kan jeg fint ha 2-3 stk.

For oss tar det ikke noe mer tid med flere hunder, fordi vi gjør alt sammen med alle hundene uansett. Ingen av dem får separate turer eller trening - her er flokken samlet hele tiden.

Ulemper: Dyrere med forsikring og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det alltid til å være to hunder hos oss, gleden de ha hverandre og jeg syns to hunder på veldig mange måter er enklere enn en.

Dyrere, mer mat, mer pelsstell, mer støv og skit, men også minst dobbelt så mye glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forøvrig aldri hatt mer enn én hund alene. Jeg har en mann som er interessert og som per i dag har hovedansvaret for den ene hunden. Jeg tenker at om man er alene så skal det så lite til med den ene eller andre hunden før det kan bli vanskelig å ta seg av begge tilstrekkelig (tenker skade, problemer, osv.). Da bør man ihvertfall vite at man har en god backup med pålitelige hundehjelpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives best med to hunder.

Føler egentlig ikke at det har vært dobbel jobb, men så har jeg aldri hatt to hunder som har krevd mye på oppdragelsesiden samtidig.

Vi skal definitivt ha en til etterhvert, også for Nico sin del.

Jeg tror hun hadde hatt stort utbytte av å bo med en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg bare si at jeg ikke synes at selskap til hund nummer én bør være det største argumentet for å skaffe hund nummer to. Men at det kan være en positiv side med en hund til er helt klart.

Ellers så vil jeg bare si at hvis den første hunden er et mareritt å gå i bånd med, så blir det ikke bedre med en hund til. :P Det blir fort mer styr med to hunder i bånd. Det er mer styr ved kollektiv transport, tar mer plass i bilen, mer utgifter, mer pels og skit i hus. Mange opplever også at den rolige voksne hunden brått blir leken og "ung igjen" med valp i hus. Det kan fort bli litt kaotisk inne hvis man ikke er litt streng og ikke bare lar dem holde på. To hunder kan også bli litt vanskelig hvis man har to hunder med svært ulike behov.

Vil ellers generelt anbefale å ha to hunder av samme kjønn. Løpetid med hannhund i hus kan fort bli en tid man gruer seg til.

Noen ganger er det ganske deilig å bare ha én hund i hus, men jeg trives godt med to hunder, og kommer til å fortsette med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

For min del er det deilig å sende kompisen hjem igjen. Om man vil ha en kompis til hunden, har han bare en hundevenn å leke med? Kanskje finne noen flere så han får lekt med noen litt oftere før man tenker på å skaffe en til hund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen så hadde han to hunder og jeg en. Så jeg har vært vant med å ha tre hunder i hus, men har aldri hatt ansvaret for mer enn en hund selv, alene.

Nå har jeg jo en hund da, og vurderer stadig frem og tilbake om jeg skal skaffe en til før han første stryker med, eller om jeg skal vente. Tror at jeg kommer til å vente, menst på grunn av tidsmangel, og litt plassmangel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

Hmmm, jeg vet ikke om det er trendy med mer enn én hund. Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Her på hundesonen er det jo mange som er litt mer enn gjennomsnittlig hundeinteressert, men det er vel generelt veldig populært å ha hund i disse tider. Min familie har hatt mer enn én hund siden 80-tallet, med kortere "pauser" med bare én hund, så vil ikke si at vi har kastet oss på den siste trenden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min eldste (omplassering) for snart 5 år siden, og min yngste kom i hus for litt over et år siden (begge hanner). De er samme rase, og generelt enkle hunder som ikke krever mye (men har endel meninger). Hver for seg går de pent i bånd og passeringer er uproblematisk, men sammen trekker de opp hverandre og antar at kommandoen er til den andre og ikke til seg...

Men de har overraskende stor glede av hverandre, og på treninger/kurs kan jeg bytte hund om den ene ikke funker den dagen/akkurat da. Jeg er alene med mine, og mener jeg fint klarer å dekke behovene deres og vel så det. Føler heller ikke at jeg gir avkall på noe med den ekstra "belastningen/innsatsen" det er med to. Det er til 95% en glede å ha to, men det er øyeblikk hvor jeg savner det ukompliserte med å ha bare en. Det blir nok stort sett å ha to hunder fremover - men riktig "neste hund" er viktigere enn at det skal være to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle ha to, så blir det når nåværende hund er veldig gammel. Hvis jeg er så heldig å få ha han sånn at det passer og jeg vet han ikke har så lenge igjen, så vil jeg skaffe en valp som skal ta over når nåværende hund er borte. Men det blir mest fordi jeg blir ikke å orke å være uten noe å henge fingrene i når den gamle hunden er vekke. Det blir godt for meg å vite at det er en liten tass som trenger meg når Keiron sin siste dag sammen med meg kommer.

Nei altså, jeg vet jo at mange har grunner for å ha flere hunder. Men det virker som mange bare vil ha en liksom. Ikke her på sonen da, virker som alle har en god grunn til å skaffe en til hund her inne og det er godt. Men det virker som litt status/kult/whatever, nesten som at en venninne sin onkel kjøpte pomeranian til 28 tusen kun for å skryte av for en dyr og eksklusiv hund de har..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk hund nummer to i hus for noen uker siden, og lurer også på fordeler og ulemper ved å ha to. Det er innlysende at det er (minst) dobbelt så dyrt med for, eventuelt opphold på kennel og veterinær. Også masse mer hår og støv. men det visste jeg fra før.

Begge mine har flyttet inn hos meg i voksen alder, den eldste som er en vorsteher er nå 11, nummer to er seks år og en jaktcocker. Begge er hannhunder. Veldig forskjellige i gemytt og aktivitetsbehov, vorsteheren er fornøyd om han får løpe fritt/bruke seg fysisk en time eller to pr dag , mens cockeren nok trenger mer mental stimuli i tillegg til skogsturer. Noe som også inspirerer vorsteheren til å være med på apportlek og godbitsøk.

Merker at jeg først og fremst bør ha litt mer struktur i huset med to. Nytt er for eksempel at de varsler når det kommer folk, så nå må jeg trene på at de sitter stille og venter på tur når vi får besøk. Cockeren er veldig frampå (i positiv forstand), og også mye mer kontaktsøkende enn vorsteheren som blir veldig beskjeden og forsiktig i forhold. Jeg må dermed passe på at vorsteheren også får nok oppmerksomhet. Er litt usikker på om vorsteheren synes det er OK med en hund til.

De kommer greit overens, men jeg mener det er best de er atskilt når jeg ikke er hjemme. Cockeren er en kløpper til å finne "skatter" som sko, ved, sokker, vannflasker og lignende, og av og til vil vorsteheren gjerne ha "skatten" til cockeren. Ikke så populært.

Tar gjerne i mot synspunkter på dette - noe jeg burde gjøre annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to og vurderer å utvide flokken med nummer tre. :whistle:

Så sant ikke livssituasjonen min plutselig skulle endre seg drastisk vil jeg prøve å alltid ha minimum to hunder. Jeg syns rett og slett at det er mer ålreit. Joda, med bare en har du bedre tid til den ene hunden og mindre utgifter, men det selskapet de har i hverandre når de er to (eller tre ;) ) og det ekstra det gir meg av selskap og innhold i hverdagen er absolutt verdt de "negative" sidene i min verden.

Men det er mer å passe på. Så er man i tvil om at man vil klare å gi en hund nummer 2 like god oppfølging (både fysisk, mentalt og økonomisk) som hund nummer 1 ville jeg nok vurdert å la det være med den ene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...