Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hunderaser skrives med liten forbokstav


Recommended Posts

Skrevet

Det var det.

Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

  • Like 13
  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var det. Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Jeg er helt fascinert over hva man bruker energien sin på

Jeg synes det er litt synd at så mange gir blanke f i det norske skiftspråket? Jeg er ikke veldig flink i norsk rettskrivning, men jeg setter ihvertfall pris på hvis noen retter opp i feilene mine på

Skrevet

Det var det.

Med fare for å være gretten, gammel kjerring. På norsk skriver man altså rasenavn med liten forbokstav. Ingen big deal, men ingen grunn til å ikke få det riktig heller?

Det visste jeg faktisk ikke :) Da skal jeg begynne å skrive det riktig :)

Guest Yellow
Skrevet

"Jeg har en bichon havanais"? Helt feil for meg, fortsetter bare å skrive det feil (nå med vilje) da. :)

Skrevet

Jeg har en briard som heter Max.

Jeg har en Briard som heter Max.

-Synes det ser rart ut når rasenavn er med stort bokstav jeg :P For syns skyld har jeg ingen briard som heter Max, måte bare teste setningen :P

Skrevet

Jeg vet at rasenavn skrives med små bokstaver, likevel skriver jeg ofte BC som forkortelse med store bokstaver, bc ser nemlig teit ut... Ellers prøver jeg å skrive riktig!

Kan jo ikke skrive "jeg har en Amerikansk Cocker"... Det ser helt feil ut :P

Skrevet

Jeg vet at rasenavn skrives med små bokstaver, likevel skriver jeg ofte BC som forkortelse med store bokstaver, bc ser nemlig teit ut... Ellers prøver jeg å skrive riktig!

 

Kan jo ikke skrive "jeg har en Amerikansk Cocker"... Det ser helt feil ut :P

Forkortelser skal da skrives med stor bokstav?

Man skriver jo PS: ikke ps: ;)

Så tror du kan fortsette å skrive forkortelser med stor bokstav og god samvittighet.

  • Like 1
Skrevet

Forkortelser skal da skrives med stor bokstav?

Man skriver jo PS: ikke ps: ;)

Så tror du kan fortsette å skrive forkortelser med stor bokstav og god samvittighet.

Da så, men jeg skriver jo f.eks, ikke F.EKS? :icon_confused:

Men da kan jeg jo ha god samvittighet da :ahappy:

Skrevet

Da så, men jeg skriver jo f.eks, ikke F.EKS?  :icon_confused:

Men da kan jeg jo ha god samvittighet da :ahappy:

Haha sant det, kanskje det bare gjelder forkortelser av navn (og noen utrykk) :P

Men nå ble jeg også forvirret!

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er litt pussig og nonchalant å si at "åja, er det sånn det er riktig å skrive? - Ja, men det driter vel jeg i." Som om det er helt uten grunn at man har grammatiske regler liksom. :lol: En ting er når man ikke vet eller når man er usikker på noe, men å bevisst skrive feil? Det syns jeg er et merkelig valg.

  • Like 5
Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge.
Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Skrevet

Her og her finner dere regler for stor eller liten forbokstav, også når det gjelder forkortelser. :D

"Hunderaser og valuta

Mange tror at valutabetegnelser og hunderaser er egennavn, men det er de ikke. De skal følgelig ha liten forbokstav.

Valuta: euro, pund, mark, dollar (fl. dollar!), lire osv.
Hunderaser: berner sennen, cocker spaniel, nova scotia duck tolling retriever, golden retriever, schæfer el. sjæfer osv."

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Er litt enig med deg, men irsk rød og hvit setter er langt å skrive og du skriver gjerne irsk rød og hvit setter med jevne mellomrom hvis du er så priviligert at du eier en irsk rød og hvit setter, eller hvis du kanskje bare interesserer deg for irsk rød og hvit setter. :D Men det skrives altså irsk rød og hvit setter, ikke Irsk Rød Og Hvit Setter. :aww:

  • Like 3
Skrevet

Skriver enten AK eller på engelsk: Australian Kelpie.
Ifølge FCI og rasend hjemmland så skrives det med stor bokstav begge steder på engelsk. Men det er kanskje feil?
Siri: men du skriver vel ikke hele det originale franske navnet selv? :lol: og Briard er ganske kort i seg selv. :P

Skrevet

Er litt enig med deg, men irsk rød og hvit setter er langt å skrive og du skriver gjerne irsk rød og hvit setter med jevne mellomrom hvis du er så priviligert at du eier en irsk rød og hvit setter, eller hvis du kanskje bare interesserer deg for irsk rød og hvit setter. :D Men det skrives altså irsk rød og hvit setter, ikke Irsk Rød Og Hvit Setter. :aww:

Setter'n da vøtt :lol:

Skriver enten AK eller på engelsk: Australian Kelpie.

Ifølge FCI og rasend hjemmland så skrives det med stor bokstav begge steder på engelsk. Men det er kanskje feil?

Siri: men du skriver vel ikke hele det originale franske navnet selv? :lol: og Briard er ganske kort i seg selv. :P

Jeg skriver det norske navnet, jeg :D. Vi bor jo i Norge liksom :P.

  • Like 2
Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge. 

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen? 

Sier du bare for rasen din har kort navn det :P

Det sagt tilpasser jeg meg hvem jeg skriver til. Skriver ikke kortis om det ikke er noen som har forutsetning for å forstå. Men kan fint skrive collie, og snakker vi om den rasen ser jeg sjeldent at den langhårete skrives fullt ut ;P

Skrevet

Det er bare egennavn som skal skrives med stor bokstav i Norge.

Jeg henger meg nå opp i at folk absolutt MÅÅÅÅ forkorte rasenavn også, jeg da :aww:. Kan man ikke bare skrive navnet på rasen?

Nei man kan ikke det :P Amerikansk cocker spaniel er for langt til å gidde å skrive...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...