Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/middels Hund til førstegangskjøper, student!


Naggur
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en drøm om å få kjøpt med hund neste sommer (2016). Da er jeg godt i gang med studier og planen er å ha fra mai-august til å være 24/7 med valpen. Jeg har aldri hatt hund før, heller ikke familien. Men vi har passet mye hund, da gjerne i 3-7 uker i strekk. Så har kjent på følelsen. Har også eid noen hester, da uten noe hjelp fra foreldre, så vet hva det betyr å ha ansvar for ett dyr.

Jeg ønsker en liten/middels hund som jeg kan ta med meg på ALT. Har bil, så regner med at hunden blir med der jeg skal (så langt det går ann selvfølgelig). Ønsker ikke for mye pelsstell, og helst en hund som ikke røyter alt for mye. Ønsker heller ikke en rase som bjeffer mye, men skjønner selvfølgelig at dette kan trenes.

Jeg vil bruke hunden til lydighet, så morsomt om det er en lærervillig hund. Liker å gå lange turer i fjell og mark, så må ha en liten, men utholdene og sterk hund. Også en rase som er litt selvstendig, så det er lettere for den å være alene hjemme i litt lengre tid. (4-5 timer)

Har sett litt på forskjellige raser og tenker spesielt på Boston Terrier.

En i familien har hunderasen "westie", noe jeg også kunne tenke meg. (vet derimot at disse krever sitt med pellstell).

Har også sett på beagle og toy -og dverg puddel.

Noen som har noen gode forslag på raser? Eller tanker om rasene jeg har nevnt ovenfor, spesielt Boston terrier da den er en klar favoritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan være alene i 4-5 timer med litt trening.

Boston terrier er ikke veldig lett-trent. Den er kanskje en av de enklere terrierene, men om du vil konkurrere i lydighet så ville jeg valgt en annen rase. Om lydigheten ikke er veldig viktig så kan det være et godt alternativ. Westie er nok heller ikke av de mest lett-trente hundene.

De små pudlene kan ha en del lyd.

Beagle har mye jaktinstinkt, og mange mener at de bør brukes på jakt hvis man skal ha de. Jeg kjenner til et par familiehunder som aldri har lært å gå pent i bånd, og den ene stakk av så fort anledningen bød seg.

Hva er mye/lite pelsstell og røyting? Er børsting et par ganger i uka ok? Korte hår som røyter litt?

Blir border collie for stor? Evt røyter for mye? En "hovedregel" (med modifikasjoner) er at jo mindre de røyter jo mer pelsstell er det på de. Hunder med stri pels eller krøller røyter gjerne lite, men må klippes eller nappes.

Jeg vil faktisk anbefale deg å ta en titt på min egen rase, dansk/svensk gårdshund. De er vakthunder og varsler gjerne på døra, men er ikke gneldrete.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Også som Simira sier så synes jeg også du burde ta en titt på dansk svensk gårdshund om du er litt i tvil. Har bare positivt å si om den rasen som jeg har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte puddel (kanskje mellom?), inntil jeg leste det med pelsstell. Det er en del pelsstell på puddel, også selv om du velger å holde den kortklippet.

Boston terrier, hmm. Jeg gikk på kurs med en som ikke holdt spesielt godt ut i varmen. Jeg vet ikke om det er et problem på bostons generelt, men verdt å sjekke ut i alle fall. Det er jo ikke uvanlig (les: det er vanlig) at raser med den type hodefasong har problemer i varmen, og det er kjedelig å være turmenneske og ikke kunne ha med hunden på tur i sommervarmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/13/2015 at 7:53 PM, anna120 skrev:

Jeg tror Boston terrier kunne vært en fin hund for deg, de bjeffer som regel ikke mer en nødvendig, og er en av de mildeste terrierne i gemytt. De er også veldig morsomme, modige og lojale hunder, som liker seg i et menneskes selskap. På grunn av den korte snuten pruster, grynter og snorker dem, spesielt når de spiser drar de inn masse luft som resulterer i at de fjerter mye. De tåler også dårlig anstrengelse i veldig kaldt og varmt vær. Alt i alt så gjør jo alt dette Boston terrieren til en herlig rase som skaper masse glede i hverdagen.

Jeg må si meg dypt uenig i det at en rase sliter med å få puste skal være med å den til en herlig rase. Ja, for det er jo faktisk det at de konstant må jobbe ekstra hardt for å få nok luft som gjør at de pruster, grynter, snorker og sliter med å bevege seg i varmt og kaldt vær. Ta gjerne og klem neseborene dine sammen forsiktig mellom tommel og pekefinger og kjenn forskjellen etter å ha pustet en stund. Jeg tviler på at du har lyst til å løpe maraton slik.

Av denne grunn vil jeg fraråde trådstarter å skaffe en slik rase, spesielt fordi vedkommende ytrer et ønske om en utholdende hund til lange turer i skog og fjell.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både boston og westie har endel helseutfordringer, det kan man ikke komme bort i fra. Beagle er en veldig aktiv jakthund, og pudlene krever mye pelsstell. Alt i alt så synes jeg forslaget om dsg kan virke som å være en rase som passer kriteriene bedre enn de som er foreslått i åpningsinnlegget. I tillegg kan vel kanskje manchester terrieren være noe å ta en kikk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen planer om å gå langt i lydighet nei, men å lære hunden litt morsomme hverdagstriks.

Må si jeg syns dansk svensk gårdshund virker jo veldig bra. Som sagt ønsker jeg en hund som kan bli med på alt. Også var ikke prisen per valp like stiv som Boston terrier valpene. Ikke at det skal ha noe å si.

Pelsstellet: jo, helt greit å børste gjennom en gang eller to i uken. Men ønsker ikke masse løse hår overalt, da mest med tanke på at det er lettere å finne pass og enklere å ts med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier - med forbehold om å bruke god tid på research av oppdretter og linjer, for her er det mange feller man kan risikere å gå i.

Min konkurrerer jeg i rallylydighet og blodspor med, og vi har også trent litt agility for "moro skyld": Hun virkelig elsker å jobbe og lære nye ting, og veldig lettlært. Når det gjelder turer kan vi gjerne være hele dagen på fjellet uten problem, men det krever jo at man legger litt tid i fysisk trening av hunden. Jeg ser mange Cavalier-eiere som må bære hunden hjem etter en liten 3-timers-tur, fordi den rett og slett ikke klarer mer :hmm: Å være alene - ingen problem, men jeg tok meg veldig god tid i alenetreningen så hun fikk aldri noen negative opplevelser i forbindelse med å være alene. Bjeffing - min bjeffer så lite at jeg skvetter så jeg hopper i taket når hun en sjelden gang i blant lager lyd :P Bor i blokk så det krever en stille hund (naboen lurte faktisk på om hunden bodde hos meg på heltid, hun hørte jo aldri bjeffing :D). En utrolig sosial rase som elsker alt og alle, og man får veldig mye gratis med tanke på gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stiller meg bak forslaget om Manchester terrier! Regnes for en sunn og frisk rase. Sporty og er med på det meste (båttur, fjelltur, skitur) og orker mye. Artige personligheter! Den har lettstelt pels og lukter lite hund, bør kles på i surt og kaldt vær. Manchesteren vi har i familien nå gjør hva som helst for en pipeball og er lett å motivere til trening. Hun og jeg gikk kurs i smeller i vår og hun storkoste seg :) Vet det er mange som trener rallylydighet og agility med sine.

Den varsler og det dermed kan bli litt lyd, men som du sier er dette til en viss grad trenbart. Vår opplever jeg som reservert i møte med fremmede mennesker (ikke interessert i å bli klappet av folk hun ikke kjenner godt), men til gjengjeld veldig hengiven mot den hun regner som hennes menneske. Men det er kanskje litt individavhengig hvor glade de er i folk :) Har også møtt manchestere som er åpne. Ellers er det jo en terrier med det det innebærer. Kvikk og tøff og med jaktlyst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke staffen er spesielt vanskelig og dressere, og det skal fint være mulig og starte lydigheten med den (har sett flere i lp, i alle klassene). Den er også en utholdende mellomstor hund som du fint kan ha med på fjelltur. Pelsstell er det vell heller ikke mye av. :)

Men jeg ville vært obs på mentalitet på rasen, hører om flere og flere som er samkjønnsagressive. De er vell også kjent som "nannydog" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Kan svare deg på vegne av min lille puddelgutt. En dvergpuddel gutt på snart et år, som er min første hund. Han er en utrolig anvendelig hund med stor personlighet og sjarm. Jeg holder han kortklipt da jeg ikke har tenkt på utstilling (før nå kanskje) og syntes pelsstellet er fult overkommelig, til og med koselig og holde på med. Han har møtt flere som har allergi og som ikke har reagert på han.

Vi går kurs, valp og grunnkurs og han er kjempeivrig og lettlært. Også veldig lett og dressere, bli liggende på plassen sin, ikke hoppe opp i sofan før lov osv.

Han klarer fint og være alene hjemme noe timer, men trives best med familien sin.

Lite bjeffing har det vært også, kun ett par boff når det kommer nye på besøk.

Elsker og være med på tur, har han løs holder seg alltid i nærheten og han tripper rundt i hagen når vi er hjemme, også på "egenhånd" uten og stikke. Han tilpasser seg uansett hvor vi er.

Det beste valget jeg har tatt, kan ikke tenke meg et liv uten gromgutten :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva med en CCPP? Veldig lettdresserte, god arbeidslyst og skjønne hunder. De skal til utstillingsringen barberes litt på halsen, ellers er det bare børsting. Røyte-fri små hunder og ingen store problem med å følge med på lange turer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...