Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ser mest ut som en HUND synes du?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nok enig med Pippin&Symra - støvere er hunder for meg. I tillegg raser som har ulvelignende bygning, altså med stående ører, normal kropp og normal, hengende hale. Jeg mener vel at alle hunder burde være bygd over den lesten - bare med variasjoner i pels, farge, størrelse etc.

  • Like 2
  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Golden og labrador retriever.. Uten tvil. På en andreplass må det være f.eks. beagle. Enig i at harehundene også er litt HUND.

Kelpie, den ligner ikke på noe annet enn en hund. Alle andre raser er enten hund med lange ører, hund med lang pels, hund med ...... Kelpie er bare hund.

Lassie faktisk, sikkert pga tv-titting fra barndommen av.

Posted Images

Skrevet

To småjenter passerte oss på tur i går. Den minste sier: "Se på den søte chihuahuan, da". "Det der er ikke en chihuahua" sier den andre. "Hva er det da?" "Det er en hund." "Det er akkurat en sånn hund jeg skal ha når jeg blir stor" sier den minste. Så da vet dere det. Tinka er en hund!

  • Like 3
Skrevet

Hund:

Ståører, ikke for lang pels, rett hale (ikke krøllhale).

Siberian husky er en typisk HUND :) Flere andre passer inn i bildet "hund". Feks kelpie, schæfer (brukstypen da).

( litt morsomt er det jo- Ferale hunder som formere seg over generasjoner går mer og mer mot den typen hund)

  • Like 1
Skrevet

To småjenter passerte oss på tur i går. Den minste sier: "Se på den søte chihuahuan, da". "Det der er ikke en chihuahua" sier den andre. "Hva er det da?" "Det er en hund." "Det er akkurat en sånn hund jeg skal ha når jeg blir stor" sier den minste. Så da vet dere det. Tinka er en hund!

Hehe,nesten som det nabogutten sa en gang;

"Før ønsket jeg meg chihuahua, men nå ønsker jeg meg en hund i steden."

(Jeg har ikke noe imot chi'er altså :) )

  • Like 2
Skrevet

Man kan jo for eksempel ta den type hund man tenker på når man leser en bok og de omtaler en hund i boka. Uten å beskrive den. :) Hva er det vi ser for oss? :) Jeg tenker ikke automatisk på egen rase, den er litt spesiell, men det heller da mot den type jeg nevnte tidligere. Mest sannsynlig en med ståører, gjerne svart :P

Guest Michellus
Skrevet

Hunder med ståører, lang snute, lang "hengehale" og kort-mellomlang pels. Så malle, schäfer, AH osv.

Skrevet

Man kan jo for eksempel ta den type hund man tenker på når man leser en bok og de omtaler en hund i boka. Uten å beskrive den. :) Hva er det vi ser for oss? :) Jeg tenker ikke automatisk på egen rase, den er litt spesiell, men det heller da mot den type jeg nevnte tidligere. Mest sannsynlig en med ståører, gjerne svart :P

Ja, det er da jeg ser en støver. :)

Skrevet

Åh, tenk om colliene fortsatt hadde sett slik ut! :heart:

De finnes fortsatt, bare sjekk ut Koios sin tråd her inne ;)

Klarer ikke å tenke noe annet enn raser jeg (eller evt blandinger av raser).

Men det jeg ser på som en hund er vel an ganske normalbygd hund med hengeører. For meg blir det litt farget av oppvekst med kleiner münsterländer, men også labrador, golden retriever (og da mener jeg godt bygde varianter, ikke feite tønner).

Skrevet

Golden og labrador retriever.. Uten tvil. :P

Golden-Retriever.jpg

Enig!

Kelpie, den ligner ikke på noe annet enn en hund. Alle andre raser er enten hund med lange ører, hund med lang pels, hund med ... Kelpie er bare hund.

Enig igjen!

Jeg ser for meg Golden Retriever når jeg tenker på en hund, men hver gang jeg skal beskrive hvordan kelpie ser ut til folk som ikke har sett rasen, så sier jeg hund. Det er rett og slett bare det de ser ut som. En hund.

Skrevet

Modern sendte meg for en stund siden en liten tegning jeg hadde tegna på barneskolen. Den så kanskje mest ut som en spisshund uten krøllhale, for meg er det det som ser mest ut som en HUND, og har visstnok vært det ganske lenge :D

Skrevet

Schaeferhund-201100279560.jpg

Noe sånt, noe, sånn cirka. Schäferhund er det første som faller inn. Eventuelt en husky av noe slag.

Rektangulær, sterk men likevell smidig, ståører, lett svaiet hale, lang snute, 'normale' vinkler, hverken overbygd eller svak bakpart/rygg, gode labber og mellom/stor.

Skrevet

Hund= Norsk elghund grå,buhund eller en harehund av noe slag.... Helt sikkert noe som sitter igjen fra barndommen,da det var sånne jeg så flest av :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...