Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøks -og terapihunder


Poter
 Share

Recommended Posts

Det er jo blitt noen besøkshunder og terapihunder her på sonen, hadde vært artig å høre om hva de gjør og hvodan det går :D

Kan jo starte med Eine og meg. Vi tok besøkshundutdannelsen i fjor og ble godkjent i fjor høst. Vi tok kurset via hundeklubben og Antrozoologisenteret. Kurset var fordelt over nesten ett år med to helgesamlinger hvor vi på den siste samlingen hadde en mentalbeskrivelse og godkjenning.

Vi har bare rukket å være på ett besøk så langt, det var i en fellesstue på et eldrehjem. Nå fremover kommer vi til å gå på en til en besøk hvor Eine og jeg har en fast bruker. Vi holder også på å få i gang et samarbeid med Røde Kors, så det blir kanskje besøk via dem fremover. Jeg gleder meg til vi kommer ordentlig i gang!

besokshund_zps1205645f.jpg

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine og jeg har vært på vårt første en til en besøk i dag. Det gikk så fint. Eine skrudde på sjarmen og godmoduset med en gang vi kom inn til brukeren og var så flink. Brukeren syntes han hadde deilig pels og myke ører :ahappy:

IMG_7423_zpsqcpmlime.jpg

Her ligger han og er fornøyd etter besøket :ahappy:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah er godkjent besøkshund. Jeg tok kursing over et halvt år ved Antrozoologisenteret i Ås, og tok senere en mentaltest på Mayah. Noen uker trente vi organisert i Ås før vi var klare for å starte å ha intervensjoner.
Vi har vært på 22 intervensjoner med demente på sykehjem. Vi hadde gruppeintervensjoner med 6 stykker. Veldig, veldig interessant og vellykket. Vi var med som en del av en doktorgradsavhandling, så det ble bl.a. filmet et par ganger og deltakerne ble fulgt nøye opp med skjemaer. Morsomt å se de eldres utvikling i løpet av de mndene vi var der.

Mayah er en veldig positiv og morsom hund å jobbe med. Hun elsker alle folk, så den delen er veldig grei. Jeg må likevel jobbe endel for å opprettholde interessen hennes, men med godbiter og leker går det veldig fint. Jeg har samarbeidet med de eldre om å aktivisere henne i form av å gjemme godbiter, putte godbiter i kong og kastet ball. Ellers har Mayah sittet eller ligget ved siden av personen som skal få ha kontakt med henne, mens hun har fått kos, blitt børsta og prata med. Hun elsker det!

Vi har ingen oppdrag for tiden, men det er mulig det blir flere etterhvert. Vi har nylig flyttet, så må ta kontakt med nye steder å høre om de ønsker besøk av oss.

Mayah har fått mye skryt som besøkshund av personalet der vi har vært (som har hatt endel hunder innom), av de som testet og kurset oss, og av andre som jobber med å godkjenne besøks- og terapihunder. Vi har fått tilbudet om å videreutdanne oss, men økonomien setter en stopper for det.

b4bd049c-6eab-43b9-b1ad-6d6311a96aff_zps

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra @Heidihj ! Er nok stas å få besøk av en polarhund :D Spennende med doktorgradsavhandling. Vet du hva de kom frem til?
Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart :) Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få! :)
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er så flott at folk bruker hundene sine til dette formålet. :wub: Veldig koselig å lese om. :)

Skulle gjerne ha gjort det selv, men med nåværende hund tror jeg det er veldig lite realistisk med mindre man får tak i noen som liker å bli overfalt og hoppet på av 35 kg pels. :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald har vært godkjent besøkshund siden desember 2012, og vi har hatt flere besøk på sykehjem enn jeg kan telle , vi har nå gått fast på to ulike sykehjem, og blitt veldig godt mottatt, veldig artig :) Det går litt i perioder hvor mye vi går, og akkurat nå har vi en periode hvor jeg rett og slett ikke har overskudd, så da "ryker" jo dessverre denne frivillige biten, men vi håper å ta det opp igjen snart! Går vanligvis hver lørdag :)

Vi har jobbet mest på sykehjem med både demente og ikke-demente, variert litt mellom å jobbe med noen spesifikke brukere og det å være mer "felles klappe- og triksehund", begge deler er like artig, men merker egentlig at både jeg og Thorvald nok trives aller best med mer spesifikk jobbing mot et lite antall brukere. Så håper å vri arbeidsoppgavene våre mer og mer over mot det. Eksempelvis har vi jobbet litt med noen brukere på skjermet avdeling, det er veldig utfordrende med manglende språk (bare roping og hyling), noe voldsomt kroppspråk og veldig påfallende fremtoning for en hund, og det er utrolig spennende å se hvor mye Thorvald da faktisk stoler på meg, blir i situasjonen og løser hele greia på en veldig god måte. Og det å da se utviklingen på brukeren er helt hjerteskjærende. En vi jobbet med gikk fra å være helt avstivet og kataton til å klare å ta etter og klappe Thorvald nesten selvstendig med den armen med best funksjon, det var helt utrolig sa sykepleieren som var med, hun hadde aldri sett ham slik :cry:

10341708_10154226255160341_2369126400017

Thorvald som en besøkshund er veldig trivelig og sosial, uten å overdrive. Slik som med @Heidihj sine er de fleste aller mest fascinert av pelsen, de kan sitte lenge å bare ta i den. Og for en lat eier er slik low maintenance-pels gull verdt, alle tror han er nyvaska på besøk, selv om han stort sett ser dusjen et par ganger i året :lol:

På sykehjemmet vi går på nå har de to katter som bor der fast, og det er vel egentlig vår største nåværende utfordring, de holder stort sett god avstand, men det hender jeg må jobbe litt med å få Thorvald interessert i meg og de vi besøker igjen etter at det har spurtet en ostepopformet fresende pelsball forbi... Men de fleste syns heldigvis det er underholdende med dynamikken mellom Thorvald og kattene, de vi besøker er jo stort sett folk oppvokst på gårder og med jakthunder og gårdshunder, så de fleste er nok vant til sånt :P

10509588_10154359957600341_6141329453164

1175190_10153833508215341_1017303649_n.j

Vi har også vært så heldige og fått innpass på barnekreftavdelingen på sykehuset i byen. Vi har hatt to oppdrag der, og Thorvald stortrives med barn og unge også :) Ene oppdraget var et besøk på en sommerleir for kreftsyke barn med pårørende (både søsken og foreldre), og det var en utrolig koselig sommerkveld med masse morsomme oppgaver for Thorvald. Det morsomste barna syns var å gjemme godbiter og se på at Thorvald snuste de opp, og ellers var det mest populært å få holde i båndet og gå noen korte turer med ham. Vi har også hatt en dag hvor vi brukte tid med ei tenåringsjente med kreft, etter lang tids lobbyering fra sykepleieren som er kontaktpersonen vår sa legene ja, så vi hadde et uteoppdrag på sykehuset i fjor sommer. Både mor og sykepleier fra avdelingen var med, og det ble et veldig bra oppdrag som jenta snakket lenge om i ettertid :) Så håper på en fin og varm vår og sommer med flere slike oppdrag, for det er en arbeidsmåte vi vil videreutvikle :)

Fornøyd gutt etter ferdig oppdrag med barnekreftavdelinga :D

1795483_10154595656735341_21366919072553

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stk som jeg har så innmari lyst til å få godkjent som besøkshunder. Aiko fordi du kan få henne til å gjøre hva som helst, og Imouto fordi hun har verdens mjukeste fleecepels og er skikkelig godt til å bli kost på og ikke minst vise hvor det er best. :D

Begge er utrolig glad i mennesker, og mens den ene viser voldsom glede bare hun får et smil, vil den andre være nær og inderlig.

Utrolig flott å høre om alle historiene deres! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har godkjent terapihund, men jobber med yngre demente. Det er et kurs på Antrozoologi senteret i helga med fokus på Dat og workshop. Ledige plasser, så ring nuh! Og bli med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Det koster ca 30.000 kr å utdanne en terapihund. Da er det ikke medregnet timer eller kostnader for trening av hunden. Det er kun for kursene og testene. Men da får du 15 studiepoeng på kjøpet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Besøkshund er stort sett noen tusen, enkelte kommuner betaler utdanninga til ekvipasjer mot at de binder seg til et utvalgt sykehjem en stund etterpå (vet endel kommuner i Rogaland har gjort det med stort hell). Terapihund er dyrt, også vært borte i samme sum som Gråtass. Litt avhengig av hva slags kombinasjon av kursing man velger, men det koster tid og penger.

Er det noen her som har godkjent terapihund? Og/eller jobber med barn og ungdom på barnevernsinstitusjoner? :)

Vi har veldig lyst, og spesielt å rette oss inn mot barn og unge, men jeg tror jeg må innse min begrensning i mitt "ordentlige" yrkesvalg enn så lenge, men får se hva fremtiden bringer :) Ei venninne av meg har hatt godkjent terapihund mot barn, hun brukte ham ikke på barnevernsinstitusjoner, men på BUP og om jeg husker rett andre deler av helsevesenet for barn/unge. Dessverre utviklet han epilepsi og måtte førtidspensjoneres, og er nå avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster det å utdanne en besøks-/terapihund?

Her koster det opprinnelig 4300 kr for besøkshund, men er blitt subsidiert til 2800 kr for medlemmer av hundeklubben og 3200 kr for ikke medlemmer. Så det å utdanne besøkshund er ikke så veldig dyrt, omtrent som et hvilket som helst annet hundekurs fordelt på to helger.

Anbefaler virkelig å ta kurset via Antrozoologisenteret. De har jo tett kontakt med forskningen siden de samarbeider med NMBU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er lov til å stille litt spørsmål også her i denne tråden. :flowers:

Har jo et ønske om å få lille Kenzie godkjent som besøkshund etterhvert, kanskje vi også kan gå enda et steg lenger. Vi får se..

Sånn i forkant av en eventuell besøkshund-utdanning, hva bør man trene mye på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster ca 30.000 kr å utdanne en terapihund. Da er det ikke medregnet timer eller kostnader for trening av hunden. Det er kun for kursene og testene. Men da får du 15 studiepoeng på kjøpet.

Besøkshund er stort sett noen tusen, enkelte kommuner betaler utdanninga til ekvipasjer mot at de binder seg til et utvalgt sykehjem en stund etterpå (vet endel kommuner i Rogaland har gjort det med stort hell). Terapihund er dyrt, også vært borte i samme sum som Gråtass. Litt avhengig av hva slags kombinasjon av kursing man velger, men det koster tid og penger.

Her koster det opprinnelig 4300 kr for besøkshund, men er blitt subsidiert til 2800 kr for medlemmer av hundeklubben og 3200 kr for ikke medlemmer. Så det å utdanne besøkshund er ikke så veldig dyrt, omtrent som et hvilket som helst annet hundekurs fordelt på to helger.

Anbefaler virkelig å ta kurset via Antrozoologisenteret. De har jo tett kontakt med forskningen siden de samarbeider med NMBU.

Det er såpass, ja. Da kommer enda et nybegynnerspørsmål fra meg: Hva er forskjellen på besøkshund og terapihund? Det var jo nokså stor forskjell i pris, så da er det vel forskjell på hva de kan brukes til også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er lov til å stille litt spørsmål også her i denne tråden. :flowers:

Har jo et ønske om å få lille Kenzie godkjent som besøkshund etterhvert, kanskje vi også kan gå enda et steg lenger. Vi får se..

Sånn i forkant av en eventuell besøkshund-utdanning, hva bør man trene mye på?

Det viktigste er at hunden er trygg i mange ulike situasjoner og tåler store påkjenninger. Den må tåle bråk, høye lyder og plutselige lyder. Den må tåle å bli håndtert røft (lugget, tatt hardt i, klepet). Det kommer jo litt an på hvor hunden skal bli brukt, men f.eks mange demente som er skikkelig syke, kan finne på å lugge hunden fordi de får kramper etc. i hånden eller ikke har kontroll på klipemuskulaturen og bare plutselig låser hånden sin om pelsen eller i huden. Små hunder kan bli løftet og faktisk snurret på hode. Det er jo så klart ting man som eier skal passe på at ikke skjer, men ting skjer og hunden må lære seg at det kan skje ting, men at det går helt fint.

Det er veldig greit at den er skikkelig miljøsterk. På en institusjon kan dører smelle, krykker falle i gulvet elle annet uventet skjer. Folk kan rope. Det er folk i rullestol, gåstol, på krykker etc. Det er rare lukter, mennesker som lukter annerledes (av medisiner eller kanskje de bruker bleier). Så ha med hunden rundtomkring. Gå i bymiljø. La den hilse på forskjellige mennesker. La den se livet, rett og slett.

Så vil jeg si at det også er fint å trene på samarbeidet dere i mellom sånn at dere blir et team og at hunden stoler på at du ordner opp. Skulle den bli løftet rett opp fra bakken, selv om det er en stor hund, eller lugget eller klepet eller at den opplever noe annet ubehagelig, så skal den vite at det går snart over og at mor/far ordner opp og at det blir bra igjen. "Snart kommer det en godis".

Hunden bør også være rolig og glad i å få kos fra andre mennesker.

Vi fikk et godt råd på kurset og det var å tenke seg at en selv var syk eller i en sårbar situasjon og skulle få besøk av en besøkshund og ut fra det tenke på hva en selv syntes ville være behagelig eller ubehagelig. Hva ville jeg likt? Hva ville jeg ikke likt? Hvordan kjennes det ut når hunden gjør sånn? Enn sånn?

Det er såpass, ja. Da kommer enda et nybegynnerspørsmål fra meg: Hva er forskjellen på besøkshund og terapihund? Det var jo nokså stor forskjell i pris, så da er det vel forskjell på hva de kan brukes til også?

Besøkshund er frivillig arbeid og har en kortere utdannelsen. "Hvem som helst" kan ta den. For å få utdannet terapihund må man ha en profesjon som passer, f.eks lærer, sykepleier, vernepleier, fysioterapeut eller psykolog og bruke hunden sin i jobbsammenheng. Utdannelsen er lengre og mer omfattende og det stilles høyere krav til hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøkshund er frivillig arbeid og har en kortere utdannelsen. "Hvem som helst" kan ta den. For å få utdannet terapihund må man ha en profesjon som passer, f.eks lærer, sykepleier, vernepleier, fysioterapeut eller psykolog og bruke hunden sin i jobbsammenheng. Utdannelsen er lengre og mer omfattende og det stilles høyere krav til hunden.

Takk for svar. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter på at røde kors skal få nok deltakere til et besøkshundkurs. Har sett på utdanning, men der er det krav til hunden av triks o.l. og der er ikke vi så drevne enda, så besøkshund er en god start. Virker for meg som mye av det samme, så da går det jo greit! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi venter på at røde kors skal få nok deltakere til et besøkshundkurs. Har sett på utdanning, men der er det krav til hunden av triks o.l. og der er ikke vi så drevne enda, så besøkshund er en god start. Virker for meg som mye av det samme, så da går det jo greit! :)

Vi går på besøkhundkurs nå, og der er det også krav til triks :P

Vi går på kurs i regi av "firbent terapi" og norsk terapihundskole, og det hunden må kunne før den får gå ut i praksis er:

Sitt og bli, dekk og bli i fem minutter, tre triks, gå fint i bånd både med eier og andre, legge hake i hånd eller fang på kommando, passering av andre hunder, ligge stille mens man blir klappet i fem minutter, stå-sitt-dekk på ustabilt underlag, kjøre heis,rygge ca halvannen meter, gå på ulikt underlag.(spesielt glatte gulv) hilse pent og ta imot godbit pent.

I tillegg skal loggføre 15 timer passivitetstrening og 15 timer miljøtrening og 15 timer praksis i institusjon før man får gå opp til eksamen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...