Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En kompis av meg trodde Loke var livredd for trapper og heiser og brukte to tuber leverpostei på tube for å få han inn i en heis og opp en trapp...

Loke har bodd i 11 etasje i ei blokk på tøyen han :lol:

Heis og trapp 3 ganger daglig liksom. . Aldri noe problem.

Men kompisen min klarte å få det til å bli et kjempe problem, men bare med han :lol:

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og DER ble nervøs-kortet dratt. Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den gru

Jeg har også sett hunden i ettertid og syntes den fremstår som en veldig kjekk og uaffisert tispe. Kan godt være hun hadde issues før, men syntes det ser rimelig greit ut nå. Jeg har no

Skrevet

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder.

Det er sant og viktig.

Tellusen min var oppriktig redd for glatte gulv. Det var ingenting som hjalp og jeg tror faktisk ingen ville fått det vekk.

Han var en generellt engstelig hund ( sterkt underdrevet ) og der hjalp det ikke å være rolig bestemt.

Men heldigvis er enkelte belgere bare blitt fortalt at ting kan være farlig av de rundt dem.

Så det er håp !

Skrevet

Samme hund brydde seg ikke om glattlakkert åpen svingtrapp hos meg og var med og tok sånn heis med glassvinduer helt ned så han så ut :lol: Tror hverken jeg eller Loke tenkte på at det skulle være ett problem.

Nå er gulvredsler til en viss grad arvelig da, så det er ikke alltid så enkelt som å si de skal ta seg sammen, men om dette er en dille han har fått og som dere har støtta oppunder, så ville jeg gjort som de andre foreslår. Bli rolige og bestemte, ikke dille og lokke med godbiter og ikke kjefte og styre han opp. Bare være veldig selvsikre når dere leder han ut over gulvet. Belgere har en tendens til å overdrive tilliten til eiers vurdering av situasjoner :innocent:

Også må jeg si jeg faktisk er litt overraska over hvor mange belgere her i tråden som har gulvredsler i forskjellig grad. At det finnes tull og dårlig gemytt på belgern er ikke noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at gulvredsler er såpass utbredt.

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Skrevet

Det er vel ikke alltid at bruk av godbit kan gjøre problemet verre, men det er en mulighet.

Ta kontakt med Kensington, var det ikke hun som trente bort gulvredsel på den ene korthåren sin? Husker ikke om hun heter det her, kennelnavnet er ihvertfall Kensington Gate.

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Skrevet

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

En hund blir ikke redd gulv bare av å skli rundt og tryne... Da skulle alle mine briarder ha vært livredd gulv, for her glir de og tryner rundt stadig vekk - men de er da ikke redd for gulv av den grunn? Men at man kan forsterke en allerede latent redsel med dill og dall og godbiter i utide - DET er i alle fall sikkert.

  • Like 6
Skrevet

Nora har en form for gulvredsel. Det er ikk spesielle gulv hun ikke liker, men områder på gulv i rom. I stuen vår for eksempel går hun ikke på hele gulvet. Før gikk hun bare inn døren og opp i sofaen, men nå tør hun gå rundt stuebordet også. Etter vi fikk Ida(som går over alt), har Nora begynt å gå flere steder enn før. Nå plager det oss ikke lengre, så da får hun bare holde på.

Virker som om hun ikke vil ut på åpne plasser. Da løper hun heller sammenkrøpa inntil noe og skynter seg så hun sklir av gårde :P Rar hund. Slik er det i mammas stue, gang, kjøkken bad osv også :P

Har som sagt blitt bedre av å se at andre hunder går over alt :)

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med redsel for glatte gulv,men jeg tenker at det kan ha noe om hvor hård/veik hunden er. Hårdhet blir målt i hundens evne til å glemme/riste av seg ubehag. En veik hund vil ikke klare det. Har man en hård hund så vil det rette være å bare mer som si, dette går fint vi går videre. Mens på en veik hund gjelder det å få den trygg, og der tror jeg den filmen er til god hjelp. Ikke noe dikkedarier eller hundeførers følelser kun klikk og belønn. Og god tid!
Hadde det vært min hund ville jeg gått for opplegget i filmen.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet om minst en til som er gulvredd, men den er voksen.

Spørsmålet er vel om det er en tillært greie eller om det er arvelig. Jeg tror helt ærlig at for Markos del er det at han har sklidd og tryna noen ganger for mye, kombinert med lokking og dilling som har gjort det. Og det siste får jeg ta på min kappe. Jeg skal være superselvsikker fra nå av!

Du må nok regne med at den genetiske disposisjonen er en betydelig del. Det er jo tydelig at dette forekommer endel på enkelte raser. Mens på andre raser er det rett og slett ikke eksisterende (heldigvis!)

Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.

Skrevet

Nei. Hunden var redd for de fleste trapper, mange typer underlag og mye mer. Bla nektet hun å gå inn i bilen om noe lå på taket (på utsiden) av bilen. Så hun hadde ganske mange nevrotiske trekk. Men det begynte med en uttalt trapperedsel, som var der fra starten av.

Og personlig tror jeg ikke at slik uttalt redsel som hun viste kan trenes bort. Jeg tror den kan dekkes over ved at man presser hunden til å ikke vise den i samme grad. Spesielt hos raser og individer som er "eager to please". Faren er da at det dukker opp igjen senere, gjerne forsterket.  

Siden jeg har sett hunden i ettertid sier jeg meg uenig. Den virker uaffisert og avslappet i de underlag jeg har sett den takle.

Men tiden vil jo vise :)

  • Like 3
Skrevet

Det er jo tydeligvis en sterk genetisk komponent her, og jeg ville ha tatt opp dette med oppdretter. Det er ikke normalt at en valp som spinner/tryner/herjer på gulv blir redd for underlaget, i så fall skulle min schäfer (som @Siri sine) vært livreddfor gulv.

Ut i fra denne tråden er det tydeligvis ganske vanlig på belger, jeg kjenner ikke så mange med belger, men har gått tur med en, og da sto jeg plutselig igjen med et kobbel med halsbånd etter å ha forsøkt å gå opp en helt alminnelig trapp, mens hunden sto fem meter unna og ikke ville være med videre. Det var ikke snakk om å nærme seg den trappa en gang.

Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

  • Like 2
Skrevet

Hun har ikke korthår :)

Bølla linket vell til hundens tråd jeg tror du mener lengre fremme her, brukernavnet er i allefall @Easy. Men den hunden var vell bare redd for trapper?

Ja, takk. Mandag og alt det der.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bodd med 4 belgere og en var gulvredd. .. Han var redd alt egentlig.

Og selv om gulvredsel ER arvelig er det fult mulig å få en belger skeptisk til det meste ved hjelp av dilling.

Loke var overhodet ikke genetisk disponibel for trapperedsel, allikevel klarte kompisen min å få han nærmest hysterisk liksom.

Jeg har aldri opplevd han slik og brøyt sammen i latter når jeg fikk beskjeden.

Vi hadde på den tiden gittertrapp opp til huset...

Det er ikke hogd i sten at det er genetisk bare fordi en unghund har fått en dille tenker jeg.

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Skrevet

Iogm at dette oppstår på en del gjeterhundraser, er det noen som veit HVORFOR de har det? Hva det bunner ut i? En redsel pleier ofte å ha en logisk forklaring, men gulvredsel er liksom bare så... fjollete...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er helt enig jeg. Det er klart at gjeterhunder som er mer var på og oppmerksom på eier lettere gjenspeiler denne. Selvfølgelig vil en hund som er veldig oppmerksom på hva eier mener og hvordan denne reagerer lettere bli påvirka, i både positiv og negativ retning. Og jeg tror nok det er veldig mye enklere å gjøre ting værre enn de egentlig er med sånne hunder, fordi vi lager en sak ut av det. Allikevel, så syns jeg det er ganske ille om det er så mange belgere som er redd for å gå på gulv, og jeg tviler sterkt på at det er bare fordi eierne lager noen sak ut av det. Hvorfor skal man lage en sak ut av noe om hunden ikke begynner å være usikker i utgangspunktet? Begge mine belgere har sklidd på både gulv og trapper og de har ikke noe problem med å skli rundt på isen eller gå på nye underlag. Så mye som yngstemann har sklidd rundt, i all sin iver og lykke over å leve i dag også, burde ha vært livredd om det bare er det som skal til.

Jeg tror dette er genetisk, og du bør helt klart si i fra til oppdretter. Men jeg tror også at vi eiere kan gjøre det bedre eller værre etter hvordan vi oppfører oss når det først har blitt en sak.

Skrevet

Var det ikke en artikkel om gulvredsel skrevet av en tysk etolog? Mener å ha lest ett eller annet om det. Tror det var konkludert med at det var genetisk hos noen raser mens hos andre var det ikke funnet noen sammenheng. Skal sjekke i etologinotatene mine om ikke jeg finner en link eller noe sånt :) Edit: Det var visst en av etologene på skolen som hadde gjort noen undersøkelser og skrevet en artikkel på tysk etter å ha hatt en hund med gulvredsel.

Skrevet

Jeg kjenner jeg sliter med å godta at det er greit å bruke belgerunnskyldninga hver gang de har diller jeg, altså. Jeg er fullt klar over at man kan påføre en belger diller ved å dille med dem, men det ligger jo åpenbart for de å få diller, hvis ikke så hadde man ikke kunne påført dem det, liksom. Det er gjengs over i belgermiljøet, vi flirer litt av dem og sier "ja ja, det er jo belger", som at det er greit at de blir fjollete bare fordi whatever. Det er også sabla kjekt for oppdrettere å kunne dra det kortet - selv om man kan påføre belgere diller - for da er det plutselig et valpekjøper-problem, og ikke et hundeproblem, og da trenger man jo ikke å ta hensyn til det i avl.

Det er for mange belgere med diller. Det er for mange som skylder på eier fremfor å si "dette er et problem på rasen/linjene/i dette kullet". Syns jeg. Selv om jeg veit at det er mulig å påføre belgere diller.

mvh 2ne

som har en belger med diller. Hverken alaska huskyen eller pudlene har diller da. Eierproblem, eller har det noe med rasen å gjøre?

Jeg er forsåvidt helt enig med deg, men samtidig mener jeg fortsatt at det er for bastant å påstå at en unghund uten andre redsler som er skeptisk til glatte gulv har genetisk gulvredsel.

Jepp, belgere får oftere diller enn andre hvis de blir dillet med av eierne, akkurat som pulien sin vokting kan komme ut av kontroll hvis det ikke taes tak i, og du er garantert en hissig Jack hvis du lar de ordne opp selv etc etc ...

For meg er ikke det nødvendigvis en negativ greie at ikke alle raser er like og ikke krever litt styring. .

Når det blir brukt som unnskyldning for mentale brister etc er det noe helt annet, men for meg blir det å hoppe litt mye til konklusjoner å si at denne hunden er genetisk gulvredd.

Loke er jeg 100 % overbevist om at ikke hadde noe problem med noe type underlag , allikevel klarte en person å få han livredd for en trapp og en heis.

Loke elsket å kjøre heis og raste gjerne opp og ned trapper under lek.

Men han var - som belgere skal være etter min mening - følsom for menneskelige signaler.

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Skrevet

Jeg har ikke bastant påstått noe som helst jeg, @Mud, jeg har strengt tatt ikke sagt noen ting om hvorfor Marko er gulvredd plutselig, jeg har bare sagt at jeg syns at belgermiljøet/belgerfolk har overdrevent lett for å skylde på eierproblemer så fort en belger fjoller seg. Det må ikke være det. Det er - syns jeg - ganske ufint faktisk, å si til folk at de påfører bikkja si diller, særlig når man ikke veit om det er et genetisk komponent der. Veit du at det ikke er det?

Nei, jeg vet ikke.

Det er derfor jeg allerede i første posten påpekte at jeg HAR hatt en som var genetisk gulvredd og at jeg ikke tror det er noe å gjøre i slike tilfeller.

Og kom med forslag til hvordan man kunne løse det hvis det bare er en teit dille.

Litt dumt å hoppe til konklusjoner når det kan hende at alt bikkja trenger er et lite puff i riktig retning :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det ikke slik det er da? Det @2ne beskriver er jo symptomatisk for hvor blind man blir. Nei, våre hunder feiler det ingenting, rasen ER slik, ergo tar vi ikke for høyde for noe slikt i avl. Og hvis noen skulle få problemer med hundene så er det eieren sin feil, ikke hunden. MEN; noen hundeeiere forventer alt for mye av sine hunder, og dette med å bedømme avstand/rom i miljøer som er (for hunden) uoversiktelige er vanskelige. De har slettes ikke samme forståelse for dette som oss, dette kan vi blant annet se på hvordan de kan reagere på andre dyr og mennesker inne i en bil. Miljøtrening i de viktige førsteukene har veldig mye å si, men også forståelse for hvordan dette individet er. Men at dette har rasespesifikke komponenter er det jo ingen tvil om.

Det første ordet jeg tenker på når jeg hører belger er nervøs. Tilfeldig?

Skrevet

Og DER ble nervøs-kortet dratt.

Egentlig var det ikke diskusjon om hvorvidt belgerne er nervøse/genetisk gulvredde/dittenogdatten jeg ønsket med tråden, men snarere tips og råd for å få bukt med en "dille" valpen min har fått for seg. Om det er min feil eller ikke er egentlig irrelevant, jeg vil bare få ryddet opp i det. Så nå har jeg fjernet alt av tepper og har tenkt å la ham deale med det. Så får vi se om en stund hvorvidt det hjelper.

Så kan man diskutere om belgere er skraphunder et annet sted, for jeg merker at det er den retningen det går i. Jeg liker rasen og mener at det har blitt gjort mye godt arbeid for å avle på trygge, stødige individer osv. Det er synd ryktet sitter igjen, og spesielt hvis folk får bekrefta fordommene sine på grunn av at jeg ber om råd til valpen min.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...