Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så på FB at en liten terrier ble drept av en Dalmatiner et sted i Norge, i går. Rett etter at en annen, liten hund ble skadet og måtte til vet. av samme Dalmatiner.

Tror nok det skjer mye oftere enn det som rekker til media.

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

Skrevet

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

Skrevet

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

Synd at du har gjort det da.

Skrevet

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Skrevet

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Dette.

Skrevet

Dette.

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Skrevet

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Skrevet

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Skrevet

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Ja, men hvorfor?

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Skrevet

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

  • Like 1
Skrevet

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

"Mener å ha hørt" er vel et dårlig utgangspunkt?

For noen år tilbake var avisene fulle av artikler og innlegg om den ekstraordinært farlige amstaffen. Ofte ble en medieutnevnt "ekspert" med tilknytning til hundebitt.no - brukt som referanse. Virkelige hundeeksperter skydde nettstedet som pesten. At folk så for seg amstaff som en stor skummel hund var ikke rart.

Gjennom et forum var jeg blitt kjent med noen som eide amstaff og hundene deres. Deretter ble jeg med på noen amstaff-treff og møtte "en haug" med trivelige ganske små hunder som omgikk alle de andre hundene inklusiv min egen uten problemer og aggresjon.

Selvfølgelig tror jeg ikke at amstaff i likhet med mange andre hunder er helt uproblematisk, men mitt inntrykk av denne "farlige" rasen er ikke helt i samsvar med det man leste i media.

Jeg har bekjente som driver et lite dalmisoppdrett men skal ikke ha noen meninger om dalmatinere i sin alminnelighet. Mitt inntrykk basert på disse hundene er ikke det samme som du "mener å ha hørt" uten at jeg skal si at du tar feil.

Skrevet

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

At det ikke er noen tvil i denne saken, betyr ikke at det aldri er noen tvil i andre saker.

Den elskede trygge familiehunden har sikkert en svulst på hjernen eller en blyant i øre (har det virkelig vært en hund som har bitt et barn, der de har funnet en blyant i øret på den når den ble obdusert etter avlivning? For den historien har versert i alle år jeg har hatt hund, men det er stadig nye raser). En rottweiler er bare en stor, skummel og mannevond hund som biter folk for moro skyld. En syk elsket familiehund selger ikke like godt som en stor skummel sinna-hund.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

Ja, evt så er alle hunder på omtrent den størrelsen, og/eller med omtrent den fargen (avhengig av hva de så sist), med omtrent sånne ører, og omtrent sånn hale, automatisk en akita, enten den er japansk eller amerikansk.. Tror jeg.

Skrevet

Altså, selvfølgelig blir det tatt feil av hunderasene når jeg blir spurt om mine whippet er dobbermenn..

Journalistene er ikke bestandig like god på kildekritikk heller hvis saken selger, så det er lost case faktisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Etter "læreboka" kan det nok stemme. Men "læreboka" dekker ikke alle situasjoner som kan oppstå og da gjør man det som man tror har mest effekt i den konkrete situasjonen.

Red: En stor hund som tygger og holder på en mye mindre vil vel vel helst bare dra den andre med seg uten å slippe taket.

Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Hadde jeg gjort dette når min hund ble angrepet hadde hun vært død nå.

Jeg MÅTTE skrike, for hendene mine har opptatt med å holde fast i Emma som satt fast imellom kjevene til dritthhunden, og hadde jeg sluppet hadde han fått tatt nytt tak og ville klipt over nakken på hun...

Hadde jeg ikke skreket, hadde kanskje ikke eieren av dritthunden kommet for å slå hunden sin i svime slik at jeg fikk reddet min hund heller..

  • Like 2
Skrevet

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Uansett om man gjør "feil" så GJØR man ihvertfall noe, det er jo litt av poenget. Det er stor forskjell på å stå å filme og det å prøve å gjøre noe selvom det er å rive og røske.

Personlig tviler jeg på at jeg hadde vært veldig rasjonell i en slik situasjon, og da gjør man det man tror funker.

  • Like 4
Skrevet

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Skrevet

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Skrevet

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Det var ikke eieren som filmet. Det var en ung gutt som tilfeldigvis kom forbi. Ungdommen nå til dags har vel ikke gjort stort mer enn å trykke på knapper og skjermer hele livet...

Guest vivere
Skrevet

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

På den andre siden er det vel greit at noen dokumenterer?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...