Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundavl: greit eller ikke? Splittet fra akkurat nå


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Meg bekjent finnes det per dags dato ingen slik info offentlig. Men om ønskelig kan jeg godt kontakte administrasjonen og spørre om det er mulig å få en oversikt over A (og evt også B-godkjente) hunder.

Kjempefint om du kan gjøre det og sende meg på Pm for flytter sønn nærmere meg igjenn så står redning på programmet og da hører han faktisk på meg angående valg av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lykke til med å finne en god blanding med veltesta foreldre og seriøse oppdrettere... som du selv sier: du har bare sett ett godt planlagt kull... De fleste raser som oppstod for mange år siden, var i

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seri

Problemet er at det er en blandingshund de ønsker å parre nå i denne løpetida som hun er inne i akkurat nuh og bare spør etter en kjæreste til tispa i all hast. Det virker ikke så nøye liksom. Og je

Man leser ofte annonser på Finn der hannhundeier/tispeeier søker etter "kjæreste" til hunden sin og paringen skal helst finne sted i ettermiddag, senest om en uke. Jeg vil vel ikke si at det oser seriøsitet av slike annonser. Det lukter heller ikke at dette er del av et planlagt avlsprogram med det formål å avle friske hunder der fysisk og psykisk helse er i fokus.... Er nå min mening.

Typen syntes de anonsene er kjempe vittig :-D er vist noe om at det er morsomt at det er lov å anonsere prostitusjon hos hunder :P:lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den regelen er vel strengt tatt 50%.

Men da drukner vi vel virkelig i hunder? Hva er gjennomsnittelige kullstørrelser for ulike typer hunder?

Akkurat nå gledes det til å få valp. Har savnet å hoppe i onepiece'n og løpe ut midt på natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da drukner vi vel virkelig i hunder? Hva er gjennomsnittelige kullstørrelser for ulike typer hunder?

Akkurat nå gledes det til å få valp. Har savnet å hoppe i onepiece'n og løpe ut midt på natta.

Slik det er i dag får jo gjerne hver hund flere kull. Man kan bruke flere hunder, men ha færre kull på hver hund. Innen arter/raser med liten genpool så anbefaler man f.eks. at like mange hanner og hunner går i avl.

Har du en link? :)

@Čeahppi

Det er mulig at Čeahppi har en bedre link, men jeg finner bare linker til noen lokallag som har oversikter over sine godkjente ekvipasjer, f.eks.:

Hordaland

Sør-Rogaland og Vest-Agder

Trøndelag

Romerike

Oslo, Asker og Bærum

Det er selvsagt mange flere distriktorganisasjoner enn dette.

Edit: Jeg ser at Čeahppi refererer til en oversikt jeg la ut i en annen tråd. Vil bare minne om det den oversikten er fra 2010, og det er jo blitt noen år siden, så det hadde vært kjekt med en fullstendig oppdatert liste.

Endret av Artemis
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da drukner vi vel virkelig i hunder? Hva er gjennomsnittelige kullstørrelser for ulike typer hunder?

Akkurat nå gledes det til å få valp. Har savnet å hoppe i onepiece'n og løpe ut midt på natta.

Det er vel ikke sånn at man skal bruke 50% av alle hunder i en rase i avl, men at man skal avle på individer som er bedre enn gjennomsnittet (dvs individer fra 50% persentilen og oppover).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere viste oversikten over raser. Interessant å lese, den har jeg aldri sett tidligere. :)

9 redningshunder av 197 er blandinger. :)

Det er vel gjerne sånn at de som har dedikert livet sitt til å drive med redningshund har planlagt litt i forveien, og kjøpt en hund fra helsetestede foreldre som har dokumentasjon på at de også har en mentalitet som duger. Litt tidligere i diskusjonen kom det visst opp noe om hvor mange planlagte blandingskull fra seriøse oppdrettere som er mulige å få tak i...

M.a.o: det er ikke et problem at en hund er en blanding. Problemet er at det er vanskelig å finne blandingsvalper fra gode oppdrettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg synes ikke det er greit. All planløs av er ugreit. Og slik samfunnet er, så er avl blandingshunder totalt planløs da det ikke finnes register, organisasjoner eller kennel klubber for avl av disse.

Men avl av renraset fralle, bassethound, old english sheepdog og dvergpinscher er meningsfylt?

Vi har et NOX-register. Det kreves ikke all verden av IT-kyndighet å utvide det registeret til å omfatte opphav (som etterhvert blir stamtavler), helseattester, mentaltester og bruksresultater. Hunder kan i et sånt register grupperes etter type: jakt, trekk, bruks, sport, selskap, ... Mange som driver med jakt parrer gode hunder på tvers av snevre rasedefinisjoner, med stor suksess. Disse hundene er langt mer brukbare enn den jevne yorkshire terrier, samme hvor renraset sistnevnte er.

Jeg blir nesten provosert til å begynne å planlegge et godt blandingskull selv. Håper mange kommer meg i forkjøpet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken til at NOX-registrerte hunder ikke har opphav, er fordi de ikke har stamtavle, og de er registrert i NOX siden dette er et register for hunder uten stamtavle... Så nei, der vil aldri komme opphav/stamtavle i NOX.

Jeg hadde selv en slik hund, ikke får man oppført hva den er blanding av, ikke får man oppført at det er en renraset uten stamtavle. Man får ført på fødselsdato, da!

Helsetester disse hundene kan få ført er HD/AD og øyelysning, fordi det er de standardiserte testene. De fleste raser har da i tillegg andre tester, som border collien har CEA, cattledogen har dish, for å drive 'seriøs' avl på disse hundene burde man jo da teste for begge deler, iallefall.

Når man i tillegg vet at bare en snever brøkdel av alle blandingshunder er registrert i NOX, så blir det lite nyttig å skulle bruke et andre register ifht avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med blandingsavl er ikke - synes jeg - de få som har gjennomtenkte kombinasjoner hvor begge foreldrene er helsetestet, og hvor de gjør en god jobb med å finne ansvarlige eiere. Problemet er at det er så innmari få av dem! Hovedtyngden av blandingshunder er ikke resultat av planmessig avl, men av tilfeldigheter eller plutselige innfall og ønsker hos hundeeieren. De fleste selges (for) billig, mange gis bort - noe som innebærer et potensielt problem i seg selv. Derfor støtter jeg generelt sett ikke opp under planlagt blandingsavl, ikke fordi jeg mener blandinger er noe dårligere enn andre (det hadde jo vært ironisk, verdens beste hund er blanding og bor hos meg).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle hatt et godt planlagt blandingskull, så ville valpene sannsynligvis gått for kostpris til folk med oppriktig interesse for akkurat de hundene, og om det hadde kommet flere valper enn bestilt, så hadde jeg heller valgt å gi bort en valp til helt riktig hjem (evt solgt valpen til prisen av noen års medlemskap i hundeklubb og gavekort på ymse kurs) enn å bare selge en til et halvgodt hjem, men utover det er jeg helt enig med deg, Aya.

Det er (i mine øyne) en enorm forskjell på blanding og blanding. Hold en godt planlagt jaktretrievermix, jämt/elghundmix, eller BC/kelpiemix fra friske og velfungerende foreldre opp mot "friske", "snille" og "kjempesøte" blandinger av husky/BC eller rottweiler/Russell terror. Det er til å grine av hvor mange krasj-blandinger ala de to sistnevnte som blir født og solgt. Det en type genetisk diversitet ingen er tjent med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste selges (for) billig, mange gis bort - noe som innebærer et potensielt problem i seg selv.

Det problemet er lett å løse, det er bare å gi det en fancyschmancy navn det, og si at det snart er en godkjent rase. Om det er blanding av puddel, er de så å si like dyre som reinrasa puddel.

Og det problemet jeg har med blandinghundavl er

1. Lite målretta avl

2. Lite bakgrunnshistorikk på helse

3. Foreldredyrene er sjeldent helsetesta

4. Foreldredyrene er ofte for dårlige til å gå i rasehundavl (både mentalt og eksteriørt)

5. De selges som sunnere og bedre enn rasehunder, til tross for at det ikke finnes noe dokumentasjon på påstanden

Det som er "interessant" med kjøteravl, er at det skal være en motsetning til denne usunne rasehundavlen, hvor rasehundavl fremstilles som sossete, med oppdrettere som bare er ute etter å tjene penger. Det irriterer fletta av meg, for å være helt ærlig. Da mitt puddelkull ble født i fjor høst, var det et kull med puddel/korthårshollender-valper på omtrent samme alder. De ble annonsert til 18 føkkings tusen kroner. Det er 3 lapper mer enn jeg tok for mine valper, er det. Men siden jeg har papirer på mitt kull, og foreldrene er av - måtte gudene forby - samme rase, så er det jeg som er useriøs og bare ute etter å tjene penger. Yeah right.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder det AH også? :)

AH er primært ment å være en funksjonsrettet avl/rase. Der man har en motivasjon om å avle på fysiske egenskaper mer enn eksteriør. Dvs si - fart og/eller utholdenhet.

Dessverre så er nok AH blitt like innsnevra i genbasen som de fleste andre "raser". Jeg hadde flere AH fra ulike landsdeler og ulike kjørere, og fra både mellom/sprint og langdistanselinjer. Likevel kunne jeg føre samtlige av mine hunder tilbake til ca 5 felles stammødre. Ikke mange generasjoner tilbake.

Så setter man seg ned og studerer stamtavla.no ser man tydelig den matadoravlen enkelte hannhunder har vært gjenstand for. Og man ser en knippe tisper som har vært mye brukt.

Og jeg vet at en del valper(med tydelige misdannelser osv) og voksne hunder som ikke "virker", avlives i det stille uten at man gjør noe mer utav det. Så innefor AH-avlen er det mye som er mørklagt. Legg til at de stort sett ikke helsetestes, ikke tar HD-eller rygg-røntgen osv, så kan man gjøre seg noen tanker om seriøsiteten og helseaspektet ved det. Da jeg for noen år tilbake gikk ut med kritiske tanker rundt denne avlen, ble jeg hudflettet. Å være kritisk er som å hoppe inn i et vepsebol. Mange tror nemlig at når de avler på fysiske prestasjoner alene så er de garantert friske hunder i alle ledd. Og ingen skal fortelle dem noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror nemlig at når de avler på fysiske prestasjoner alene så er de garantert friske hunder i alle ledd. Og ingen skal fortelle dem noe annet.

Det syns jeg egentlig er for arbeidsraser som BC og working kelpie også, så lenge det jobber er det helt sikkert friskt nok til å gå i avl, uten at man bryr seg noe større om hva for slags sykdommer det er på slektninger heller. Det overrasker meg litt, i og med at det er bønder som har ansvaret for avlen på disse to rasene. De pleier ikke å være like lite kritiske på avl på sau og geit, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syns jeg egentlig er for arbeidsraser som BC og working kelpie også, så lenge det jobber er det helt sikkert friskt nok til å gå i avl, uten at man bryr seg noe større om hva for slags sykdommer det er på slektninger heller. Det overrasker meg litt, i og med at det er bønder som har ansvaret for avlen på disse to rasene. De pleier ikke å være like lite kritiske på avl på sau og geit, liksom.

Dette er en gjenganger på min rase også. Trekker hunden kan den umulig ha dårlige ledd eller noe rusk på øyne eller andre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syns jeg egentlig er for arbeidsraser som BC og working kelpie også, så lenge det jobber er det helt sikkert friskt nok til å gå i avl, uten at man bryr seg noe større om hva for slags sykdommer det er på slektninger heller. Det overrasker meg litt, i og med at det er bønder som har ansvaret for avlen på disse to rasene. De pleier ikke å være like lite kritiske på avl på sau og geit, liksom.

Dette er en gjenganger på min rase også. Trekker hunden kan den umulig ha dårlige ledd eller noe rusk på øyne eller andre ting...

Også har man varianten som kanskje er minst like vanlig - har hunden hue og ræva full av titler fra utstilling er det vel ikke såååå farlig om ikke helsa er tipp-topp? Det er jo en "once in a lifetime-hund" når den tross alt vinner alt den deltar på.. Og da bør den avles på.

Satt litt på spissen..

Sånn for å svare i diskusjonen her så er det vel egentlig useriøst å ha valpekull som ikke blir satt til verden med noen former for hensikter annet enn at det er gøy, eller at "tispa er verdens snilleste". Det forekommer dessverre ofte både med renrasede oppdrettere og ved blandingshundavl. jeg er av dem som foretrekker å kjøpe renraset hund. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er ok med blandinger. Men jeg synes ikke det er ok å søke etter "kjæreste" til bikkja i en hastemelding, ei heller gjør det hele greia noe mer greit at det er blandingskull. Det er for mange løse tråder og litt for mye lapskaus for min smak. Jeg synes det ermtye bedre om folk tar til seg blandinger som omplasseres enn at de bevisst kjøper fra en "blandings-oppdretter".

Jeg prater meg litt bort her.. Men jeg støtter seriøst oppdrett som har et mål og en mening. Herunder hører også det at jeg ikke støtter dem som avler for profitt. Blanding eller ei. Målet med hundeavl skal ikke være at det er en potensiell inntektskilde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man varianten som kanskje er minst like vanlig - har hunden hue og ræva full av titler fra utstilling er det vel ikke såååå farlig om ikke helsa er tipp-topp? Det er jo en "once in a lifetime-hund" når den tross alt vinner alt den deltar på.. Og da bør den avles på.

Satt litt på spissen..

Det er opplest og vedtatt for lengst at avl på utstillingshunder er roten til alt ondt, så vi trenger kanskje ikke å bli enige om det enda en gang, tenkte jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man varianten som kanskje er minst like vanlig - har hunden hue og ræva full av titler fra utstilling er det vel ikke såååå farlig om ikke helsa er tipp-topp? Det er jo en "once in a lifetime-hund" når den tross alt vinner alt den deltar på.. Og da bør den avles på.

Satt litt på spissen..

Sånn for å svare i diskusjonen her så er det vel egentlig useriøst å ha valpekull som ikke blir satt til verden med noen former for hensikter annet enn at det er gøy, eller at "tispa er verdens snilleste". Det forekommer dessverre ofte både med renrasede oppdrettere og ved blandingshundavl. jeg er av dem som foretrekker å kjøpe renraset hund. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er ok med blandinger. Men jeg synes ikke det er ok å søke etter "kjæreste" til bikkja i en hastemelding, ei heller gjør det hele greia noe mer greit at det er blandingskull. Det er for mange løse tråder og litt for mye lapskaus for min smak. Jeg synes det ermtye bedre om folk tar til seg blandinger som omplasseres enn at de bevisst kjøper fra en "blandings-oppdretter".

Jeg prater meg litt bort her.. Men jeg støtter seriøst oppdrett som har et mål og en mening. Herunder hører også det at jeg ikke støtter dem som avler for profitt. Blanding eller ei. Målet med hundeavl skal ikke være at det er en potensiell inntektskilde.

Dette er den type nyansering jeg er ute etter.

Dog, jeg kommer neppe til å ta til meg en "blanding som omplasseres" framfor å kjøpe en god valp fra en seriøs "blandingsoppdretter" som "førstehund." En voksen og veloppdragen "riktig" blanding fra en dyktig tidligere eier som "andrehund", ja, men en typisk omplasseringshund av krasjblanding med litt issues, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle hatt et godt planlagt blandingskull, så ville valpene sannsynligvis gått for kostpris til folk med oppriktig interesse for akkurat de hundene, og om det hadde kommet flere valper enn bestilt, så hadde jeg heller valgt å gi bort en valp til helt riktig hjem (evt solgt valpen til prisen av noen års medlemskap i hundeklubb og gavekort på ymse kurs) enn å bare selge en til et halvgodt hjem, men utover det er jeg helt enig med deg, Aya.

Det er (i mine øyne) en enorm forskjell på blanding og blanding. Hold en godt planlagt jaktretrievermix, jämt/elghundmix, eller BC/kelpiemix fra friske og velfungerende foreldre opp mot "friske", "snille" og "kjempesøte" blandinger av husky/BC eller rottweiler/Russell terror. Det er til å grine av hvor mange krasj-blandinger ala de to sistnevnte som blir født og solgt. Det en type genetisk diversitet ingen er tjent med.

Chicka var Flat, Bc og Husky blanding.

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hun, men hun trengte MYE aktivitet og jeg kan skjønne at de virker som "drittbikkjer" om de ikke får nok trim fysisk og psykisk, men dette gjelder vel de fleste hunder.

----

Jeg er på jakt etter ny hund og jeg må innrømme at jeg gjerne vil ha en ny Tyttebærhund (veldig intern, men kort fortalt sort og hvit blandingshund, gjerne med blå øyne)

Ser mest etter Retriever, Husky, Bc blandinger, da dette er blandingene jeg liker best.

Jeg kikker også etter hund av ren rase ,men må innrømme at jeg har en forkjærlighet for disse Tyttebærhundene :)

Jeg er ikke for planlagte blandingskull, men har ulykken skjedd så ser jeg ikke noe feil i å ta til seg en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte min karriere i NRH med en omplassert schæfer/labradorblanding...dette var en "once in a lifetime" hund. Hun ble rtg bak da det den gang var krav om fri på HD for å bli godkjent. Dette var en hund jeg gjerne skulle hatt valp etter men ved nærmere ettertanke kom jeg på at A. det sannsynligvis ikke kom bare 1 valp til meg. 2.det sjelden var seriøse folk som var ute etter blandingshund 3. ville jeg klare å følge opp alle valper.
På bakgrunn av det ble det aldri noen parring, takk og lov :)
Jeg har seinere sett at det er en såkalt "oppdretter" på vestlandet som lager denne blandingen og reklamerer at mange av avkommene brukes i NRH. Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe valp der. Jeg syntes det virker for useriøst!!




Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...