Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forrige fredag røntget vi ryggen til Makie etter noen måneder med kiropraktiske behandlinger regelmessig. Bildene viste begynnende spondylose mellom 5. og 6. ryggvirvel.

Hun er vant til et forholdsvis aktivt liv med turer, samt trening i lydighet, spor, gjeting og smeller. Jeg kommer til å følge opp med fortsatt kiropraktiske behandlinger og akkupunktur. Kommer også til å gi henne Glycoflex III.

Har vel egentlig kommet fram til at jeg ikke vil kutte ut all trening, da dette vil redusere livskvaliteten hennes betydelig. Når det gjelder trening er gjeting det hun liker aller best med spor som en god nummer 2. Så kommer lydighet og smeller.

Men jeg vil heller ikke påføre henne mer smerter.

Noen råd??

Skrevet

Det verste du gjør er jo å sette henne passiv. Jeg ville ha fortsatt som før og kun kuttet ut ting som hun faktisk blir dårlig av, samt suplementert med smertestillende ved behov. Jeg vet ikke hvordan hun gjeter, men spor, smeller og lydighet er vell ikke akkurat det jeg vil karakterisere som veldig fysisk belastende sporter, så det hadde jeg ihvertfall ikke nølt med å fortsette med.

  • Like 5
Skrevet

Pi får gjøre alt hun orker, hun vil ikke gjøre noe særlig lydighet eller triks, men vi trener Smeller og ellers trener vi når hun vil og orker. Vi har begynt med vanntredemølle for å styrke ryggen.

  • Like 1
Skrevet

Det kan jo ta tid før det utvikler seg. En hund med spondylose kan ha både gode og dårlige dager, det gjelder og kjenne hunden sin og tilpasse aktivitetene til dagsform. Jeg ville fortsatt som før, det er ikke veldig belastende aktiviteter du driver med. Etterhvert hvis du begynner og se symptomer på smerte bør du ha smertestillende hjemme som du kan gi ved behov. Det er viktig med god muskulatur og kondisjon.

Min har milde forkalkninger i ryggen, men vet sa til meg at det må være flere affiserte virvler før det kan kalles spondylose. Jeg kuttet ut agility og sykling, men ellers driver vi som før. Turer i skog og fjell (varmer opp 10-15 min før hun får løpe løs), konkurranselydighet, trekke kjetting (lett) osv. Så får hun heller leve et år eller to kortere, enn at jeg skal stoppe med alt hun liker!

  • Like 4
Skrevet

Da frøkena her var 5 år måtte hun kastreres pga lukket livmorbetennelse. Kom fram på røntgen bilder da at hadde spondylose med forkalkninger. Har aldri merket noe på selve ryggen. Sykkle sluttet jeg raskt med men,ellers fortsatte vi som før. Tok nytt bilde av ryggen i sommer når hun var 8 år forkalkningene var ikke noe forverret :) Det som vises på hun her er at blir stiv/ tidvis litt halt på fotene. Får jevnlig massasje,hatt god effekt av laser også Jeg er påpasselig med ha på hun dekken om det er kald,gir tilskudd av glucosamine eller lignende produkter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er veldig individuelt hvor plaget de blir av spondylose. Noen har lite plager, en del lar seg smertelindre med medisiner, og mange har godt av å fortsette med aktivitet og unngå overvekt. Min husky-pointer-blanding utviklet symptomer i 4 -års-alderen. Vi holdt henne "gående" med glucosamin (hun tålte dessverre verken metacam, rimadyl eller kortison) til hun var ca 7 år. Da ble hun merkbart verre, haltet veldig og ville etterhvert ikke ut på tur. Ville bare ligge i sofaen og snuse rundt i hagen. Nektet å gå ut ytterdøren. Hun døde da hun var 8 år av kreft i bukspyttkjertelen, så hun ble ikke avlivet pga spondylosen.

Skrevet

Ja, absolutt muligheter for at hunden kan ha et knakende bra hundeliv med spondylose. Vær obs på at det kan være perioder med forverring ved nydannelse av forkalkninger - som igjen avtar når leddet er ferdig avstivet.

Et hett tips kan være injeksjoner med Cartrophen vet. Jevn fysisk aktivitet er viktig, og selvfølgelig god og næringsrik mat. Omega 3 og andre kosttilskudd kan gi god effekt også.

Skrevet

Hva slags omega3 gir man? Bare vanlige menneske-kapsler?

Ja, det kan du. Vær obs på at de ikke inneholder tilsatt fettløselige vitaminer (vit. A, D og E). Hvis du da ønsker å gi kapsler, selger apoteket kapsler på 1000 mg uten tilsatte vitaminer. (Noe E-vitamin er ofte vanlig, da det reduserer oksidasjon av fettsyrer - så les alltid på pakken). Det selges også billigere alternativ for hund i flytende form i dyrebutikker. På en stor hund blir jo dette litt kostbart i lengden, så da kan en kanskje vurdere hva som passer.

Skrevet

Amira var 6 år når vi oppdaget spondylose i 3 virvler midt på ryggen, etter hun hinket på 3 bein etter en lengre skitur/snørekjøring. Jeg har brukt henne som normalt, dvs full satsning i konkurranselydighet og hun har vært med på alt av lange turer. Vi kuttet ut triks som innebar å stå på bakbeina, kuttet ut snørekjøring og kløving. Jeg ble flinkere med oppvarmingen. Hun har krevd noe hjelp av akupunktur, massasje og kiropraktor med stort hell (kanskje 2-3 behandlinger 2 ganger i året). 9 år gammel var hele ryggen forkalket og hun har fått periodevis smertestillende siden. Hun er pinne stiv, men det går helt fint. Hun er glad og aktiv, men har nå, 11 år gammel, problemer med å gå hvis noen f.eks, har kastet pinner til henne i lengre tid eller om hun er med på lange skiturer. Hun får Mobility-fóret til royal canin, noe jeg merker. Hun blir mer stiv om hun får noe annet fór en periode.

Altså, det har blitt værre i ryggen, men formen er likevel ganske god. Det ble bare en "gammel" hund litt tidligere enn planlagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det kommer nok veldig ann på hunden ja. Jeg hadde en tispe på 53 kg. som var veldig aktiv. Hun var frirøngta, så jeg brukte henne til masse forskjellig. Agility og kjettingtrekk blandt annet. Fant ut da hun var tre år at hu hadde alvorlig spondylose med forkalkninger. Dyrlegen sa at hun kunne leve flere år, men at hun måtte gå på smertestillende resten av livet, og kun gå rolige turer. Dette var en hund med utrolig mye energi, så hun ble understimulert og stressa av å være så mye i ro. Jeg merka også at ikke smertestillende fungerte optimalt. Hun gjorde utfall mot folk et par ganger (som hun aldri hadde gjort før), og skjærte tenner om nettene :hmm: Så jeg valgte å la henne slippe før hun blei fire, det var ikke noe liv for henne... Så jeg har veldig dårlig erfaring med spondylose... Men lettere bygde hunder som man oppdager det tidligere på er det nok lettere å tilrettelegge ting for, så de ikke blir så prega av det så tidlig.

  • 5 months later...
Skrevet (endret)

Velger å fortsette litt på denne tråden jeg. Sita (mops, 8 år) fikk påvist spondylose i vår, etter at hun plutselig begynte å hinke på høyre bakbein. Det var imidlertid ingen stor overraskelse at det var "noe" der - jeg har i flere år fått inntrykk av at hun har vært litt stiv nå og da, men det har alltid gått like fort over igjen og hun har aldri gitt uttrykk for noe smerter. Men nå var det altså blitt vondt, hun har endel forkalkninger i bekkenet og hadde fått betennelse på høyresida, derav haltingen. I tillegg var det forkalkninger midt i ryggraden. Veterinæren sa også at hun var dårlig muskelsatt i bakparten, og tilsvarende bedre muskulert i forkroppen, så dette er ikke noe nytt.

Vi startet med cartrophen injeksjoner, som vet mente hun hadde god effekt av, for hun merket bedring på undersøkelsen etter 4 uker/4 injeksjoner. Så fikk hun resept på metacam som vi skulle gi etter behov, men denne ga blodig diare, så nå har vi akkurat fullført en onsior-kur, før vi nå altså skal gi etter behov. Dét synes jeg er utrolig vanskelig. Hun hinker fortsatt, uten at det er noe logikk i når hun hinker. Men det er kun når vi er ute på tur, hjemme er det bare passgang. Hun kan hinke etter 10 meter, og hun kan hinke når vi har gått ei stund. Altså, det virker som hun både kan ha gode og dårlige dager, og i tillegg blir påvirket av å gå. Det har forøvrig ikke dempa turgleden hennes overhodet, så vi har vanskelig for å se an dagsformen før vi er avgårde på tur. Jeg må si at jeg ikke ser forskjell på henne, onsior eller ei. Samme var det med metacam.

Rent fysisk synes jeg hun har vært ganske lik fra vi oppdaget dette i vår og til nå. Vi har ikke merket bedring av noen av medisinene, men veterinæren mener altså at hun er bedre av betennelsen etter cartrophen. Nå har vi imidlertid en hund som ikke greier å holde bæsjen inne når det er noe annet som skjer. For eksempel er det flere morgener med bæsj på gulvet enn uten, fordi hun hører at vi står opp og spretter rundt og er glad, og da triller bæsjen ut. Hun har bæsja uvitende både på tur og mens hun spiser. Utrolig kjedelig må jeg innrømme, ikke minst fordi jeg snart har ei lita som kryper over alt, ekkelt å føle at det kan være bæsj på gulvene. Men enda verre er det jo at det virker som hun er blitt verre siden hun ikke kjenner det sjøl engang. Er dette vanlig for hunder med spondylose? 

I tillegg synes jeg hun har fått en spøkelsesalder nr 2. Hun har jo vært litt dramaqueen med løpetidene sine, så det kan jo kanskje være hormonelt, men fullt så fjasete som dette har hun ikke vært før. Her om dagen klikka hun på ei grein fra et tre som lå litt uti veien. Hun er ikke akkurat ukjent med skog og mark, trær burde ikke være skummelt altså. Kan det være en sammenheng her? 

Har plukka opp her at kanskje forbytte og/eller omega3 kan være en ide, det er jo veldig enkelt å teste ut. Bare for å ha sagt det, vi har jevn dialog med veterinæren og skal inn nå snart for en prat om hvordan onsior'en funker, men greit å lufte litt her inne syns jeg :)

Endret av Cloudberry
Skrevet

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Skrevet

Jeg ville gitt laser/massasje en sjansje også :)  Siden sist har frøkena fått påvist  forkalkninger i forbeina i tilegg til spondylosen. Har derfor startet fast på laser også ( massasje har hun fått fast i flere år) merker bedring på det her. God bedring til Sita! 

Hva slags laser? Hvor får du slik behandling? :) 

Ang. "spøkelsesadlder nr2" Hunder kan jo reagere mer på ting fordi de har vondt. Tispa mi med alvorlig spondylose utagerte plutselig mot folk som kom litt brått på eller så litt anderledes ut. Og hun var vanligvis veldig sosial og grei med folk. 

Ja.. jeg tenker jo litt i de baner, må innrømme det. Men det er så rart at det skulle gi seg utslag i bjeffing på spøkelser. Vi får håndtere henne som normalt, og hun har ingen atferdsendringer overfor oss i det hele tatt. 

Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Laser har de hos Trondheim dyrehospital og Byåsen dyreklinikk. Hun jeg bruker fast til massasje er Nidaros hundemassasje. Hun har nylig kjøpt seg laser så går på kurs for lære seg bruke den nå. Har alltid gått masse turer vi å ingen problem nå eller startet bare med laser for være forebyggende å ser det hjelper om er litt halt en periode. De 3 første behandlingene med laser trakk hun til seg forbeina da startet der tydelig ubehag. Gangene etter har hun ikke reagert noe :) Hun ligger nyter få behandling da :)

  • Like 1
Skrevet

Har ei treningsvenninne som hadde en hund med spondylose. Den fikk massasje, trening i vanntredemølle, brukte back on track dekken, vibrasjonsmatte, akupunktur og tilskudd bla ( glucusamin ). 

  • Like 1
Skrevet

Min hund med spondylose er med på flere langturer om dagen. Hun får RC mobility for med god effekt. I tillegg får hun tilskudd fra det norske dyreapoteket som heter athlet. Ved behov får hun metacam og hvis hun har vært veldig mye i aktivitet eller ligget mange timer ute på dagen, har hun på seg back on track dekkenet på kvelden.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Skrevet

Når hun er med på langturer - gir hun uttrykk for smerte da? Før, underveis, etter? 

I forhold til turer er min utfordring at hun jo ikke gir særlig uttrykk for smerte før etter vi har begynt å gå. Da har jeg liksom ikke så mange alternativer ut over å begrense lengden på turen. 

Hun gir ikke uttrykk for smerte noengang. Vi har fem hunder, hvorav to ikke går sammen, men hun går med begge, ergo er hun med på to turer hver dag på 1-3 timer hver. Hun får på bot dekken om kvelden hvis hun vil. Det henger i stua og vil hun ha det på, går hun bort til det. Hvis hun er veldig stiv får hun smertestillende. Dette er en hund som ikke bruker seg selv hardt. Hun går bak meg på tur om hun er sliten, tar aldri av og er ikke urasjonell på.noe vis, men drar på jakt etter elg og rådyr. Hun er 6 år og kommer nok til å bli en gammel hund på tross av spondylosen.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet (endret)

Nei viser aldri noe tegn til smerte. Hun er nylig 9 år nå. Spondylosen ble oppdaget ved en tilfeldighet på røntgenbilder da var inn for en annen undersøklese for 4 år siden. Hun har aldri hatt noe "synlig" ubehag med ryggen,merker ingen ting når klapper hun osv. Det man kun ser er at hun går stivt på bakbeina i perioder og har haltet litt på en forfot til tider. Ny røntgen i sommer som viste forkalkning i nevndte framfot. Hun hadde A status på både hofter og albuer  da var ung men,sånn som til mennesker så er det jo ikke nå uvanlig få rygg/bein problemer med alderen. Bakparten er helt fin så grunnen til går litt stivt der er pga dårlig rygg. Ut fra røntgen bildene i sommer forventet dyrlegen den dårlige hunden! Det er hun da ikke :) Mye nok takket over  gjennomsnittet med turer hver dag. Sjelden i bånd styrer tempoet selv men,små springer bare litt da. Har alltid fått 3-4 timer med mosjon hver dag ofte mere. Det hjelper nok på for da det ble snakk om vanntredemølle som vi prøvde en gang fant vi ut det ikke var nødvendig da hun får såpass greit med aktivitet.Vanntredemølle må taes en gang pr uke for velikeholde jeg synes laser og massaje er bedre til hun. Får glukosemine å bruker dekken om er litt kaldt siden er korthåret. Som sagt massasje har hun fått en gang pr mnd i mange år å siden i sommer startet vi med regelmessig laser også, Ble litt langt innlegg! :)  Ups ser nå det var Gråtass du spurte å ikke meg angående turer og smerte.

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...