Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase blir dette?


Margrete
 Share

Recommended Posts

Dette er en bare løse tanker en tidlig mandag morgen. Hvilken rase vil jeg om jeg sier jeg ønsker meg:

- mentalt stabil hund

- en trenbar hund

- en førbar/førervar hund

- en hund som kan passe til hvilken som helst slags sportsgren.

- en hund som ikke ser ut som en firkant satt på 4 pinner

- en hund som likevel er vakker og stolt (i mine øyne :P )

- en hund som har minst mulige sykdommer

- en middels til stor hund, ala schæferen

Finnes denne? Raser som dukker opp kommer jeg til å plukke i filler med personlige meninger om det er noe å plukke på :P Så kom med gode argumenter for hvorfor akkurat denne rasen passer til meg.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 292
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan prøve.. Skriver det nedenfor Nå er det omtrent INGEN av de egenskapene du har beskrevet som er viktig for c-arbeidet, som da er bitedelen i IPO/schutz. Jeg er såpass fordomsfull

Men det er jo nettopp det som er poenget? Hvis du ikke har ambisjoner om konkurranse og de høyere klassene så spiller det ikke så stor rolle hvilken rase du velger. Lapphund fungerer helt fint til lek

Mot betyr stort sett det motsatte av å løpe bort å bite. De som har mot, trygghet og selvstendighet trenger ikke å bite de, de bare holder stand og passer på til eier kommer. De som ikke har mot, de s

Posted Images

Du har mye de samme kravene som meg, og jeg lander stadig på labrador, til tross for at jeg ikke vil ha det. Men den faller kanskje i firkant-boksen din?

Golden?

Belger?

Du sier ingenting om pelskrav, men siden du har schæferdyra regner jeg med du tåler litt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har mye de samme kravene som meg, og jeg lander stadig på labrador, til tross for at jeg ikke vil ha det. Men den faller kanskje i firkant-boksen din?

Golden?

Belger?

Du sier ingenting om pelskrav, men siden du har schæferdyra regner jeg med du tåler litt. :P

Pels er ikke så viktig nei :)

Golden (regner med du mener bruksvarianten) har ett gemytt jeg sliter litt med, de er så "raske" på en måte. En jeg kjenner som gikk fra schæfer til golden sa: "er jo som såpe jo!". De faller ikke innunder firkanta. Det gjør derimot belgeren, som også har ett gemytt jeg ikke liker :P De pelsede blir litt for "pinglete" for meg, og de korte for skarpe og de er ikke noe særlig sosiale av seg og det er ikke av den normale skyheten ;)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver "hvilken som helst sportsgren" så tenker du vel kanskje ipo også?

Ja :P Og dermed ble svaret alt for lett, si :P Men altså ikke noe hovedkrav. Klarer meg fint uten IPO, men jeg vil ha temperamentet som vil holde til ett RIK program.

Labrador av dual eller jaktlinjer :-)

Svarte på det til Simira :)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :P Og dermed ble svaret alt for lett, si :P Men altså ikke noe hovedkrav. Klarer meg fint uten IPO, men jeg vil ha temperamentet som vil holde til ett RIK program.

Altså du har jo åpent for alle brukshunder da. I Finland bruker de jo RIK lydigheten til alt som har med bruks (som RIK :P ) og der starter jo de fleste som har brukshund raser.

Så du sitter igjen med hele listen egentlig:

Aussie, Risen, Hollender lang/kort, Belger av div variasjoner, AK, Aussie, Schäferhund osv osv Lettere å legge til hele listen til SBK :P

Og legge til div retrivere (opplever jakt labbis som noe helt annet enn golden forøvrig) og BC (det fins jo oppdrettere som både mentaltester og helsetester om man bare er villig til å lete og vente)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pels er ikke så viktig nei :)

Golden (regner med du mener bruksvarianten) har ett gemytt jeg sliter litt med, de er så "raske" på en måte. En jeg kjenner som gikk fra schæfer til golden sa: "er jo som såpe jo!". De faller ikke innunder firkanta. Det gjør derimot belgeren, som også har ett gemytt jeg ikke liker :P De pelsede blir litt for "pinglete" for meg, og de korte for skarpe og de er ikke noe særlig sosiale av seg og det er ikke av den normale skyheten ;)

Og det er det mye i:)

Jeg hadde dalmis, det var som å gå fra lada til ferrari :P

Men ser at andre har vært inne på det, men hva med Chodsky? Eller Beauceron?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke schäfer igjen?

Det finnes forøvrig langhårsbelgere som ikke blir for pinglete, men om du trives med schäfergemytt, så vil du neppe trives med belgergemytt.

Jo, blir nok det :P Var bare nysgjerrig på om det finnes en annen rase som jeg kan like.

Altså du har jo åpent for alle brukshunder da. I Finland bruker de jo RIK lydigheten til alt som har med bruks (som RIK :P ) og der starter jo de fleste som har brukshund raser.

Så du sitter igjen med hele listen egentlig:

Aussie, Risen, Hollender lang/kort, Belger av div variasjoner, AK, Aussie, Schäferhund osv osv Lettere å legge til hele listen til SBK :P

Og legge til div retrivere (opplever jakt labbis som noe helt annet enn golden forøvrig) og BC (det fins jo oppdrettere som både mentaltester og helsetester om man bare er villig til å lete og vente)

*ler* Ja listen er lang, men jeg beskriver vel schæfer :P Bortsett fra helsa.

Riesen er nok den eneste jeg kan se for meg at jeg vil like.

Men altså. Chodsky? At folk sier de er brukandes, gjør de ikke brukandes. Er det noen form for dokumentasjon på at dette er en rase for noen som vil ha en hund som duger til "alt"?

Ja, fin og alt det er i ryktene, men jeg har aldri sett det med egne øyne. I hodet mitt er de liten schæfer med sofamentalitet :P Uff den er sikkert veldig ufin av meg, men som sagt, det er i mitt hode og dermed ikke slik det er.

Nå skal det være sagt at det blir schæfer igjen ;) Det er langt frem i tid, men drodle litt om det finnes en rase som er nokså lik schæferen :P

Nei @Krutsi rottis finner du aldri ever never i min husholdning :P Ei heller dobberman!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, blir nok det :P Var bare nysgjerrig på om det finnes en annen rase som jeg kan like.

*ler* Ja listen er lang, men jeg beskriver vel schæfer :P Bortsett fra helsa.

Riesen er nok den eneste jeg kan se for meg at jeg vil like.

Ja, fin og alt det er i ryktene, men jeg har aldri sett det med egne øyne. I hodet mitt er de liten schæfer med sofamentalitet :P Uff den er sikkert veldig ufin av meg, men som sagt, det er i mitt hode og dermed ikke slik det er.

Nå skal det være sagt at det blir schæfer igjen ;) Det er langt frem i tid, men drodle litt om det finnes en rase som er nokså lik schæferen :P

Nei @Krutsi rottis finner du aldri ever never i min husholdning :P Ei heller dobberman!

Jeg mente det faktisk helst seriøst. En god sporttispe, uten noe tunge deler både fysisk eller mentalt :P Det betyr at du kan ikke kjøpe hund fra hvem som helst, men det er virkelig en god hund kan man bruke til mye. De er heller ikke friske bestandig, men mitt inntrykk er at kjøper man fra en seriøs oppdretter, så har man god sjanse.. Selv om man fortsatt kan være uheldig da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype hva du mener? :)

Schäferfolk syns gjerne belgerne er masete og stressa, mens belgerfolk gjerne syns at schäferen er treg og tung. Det er ikke nødvendigvis hverken rett (eller galt) noen av delene, det er bare det at folk har forskjellige preferanser, evt er vant til andre ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferfolk syns gjerne belgerne er masete og stressa, mens belgerfolk gjerne syns at schäferen er treg og tung. Det er ikke nødvendigvis hverken rett (eller galt) noen av delene, det er bare det at folk har forskjellige preferanser, evt er vant til andre ting :)

Ok, da henger jeg med :)!

Jeg har schæfer selv og har møtt en del belgere både lange og korte, jeg kjenner ikke igjen den beskrivelsen, men så går det jo på preferansene som du sier :)

Men, så vurderer jo jeg belger selv, så mulig det ligger noe der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da henger jeg med :)!

Jeg har schæfer selv og har møtt en del belgere både lange og korte, jeg kjenner ikke igjen den beskrivelsen, men så går det jo på preferansene som du sier :)

Men, så vurderer jo jeg belger selv, så mulig det ligger noe der ;)

Ja, noen vil sikkert like begge deler :)

Jeg vurderer ikke gruppe 1-hunder lenger i det hele tatt, for å være ærlig. Men det er mulig "problemet" ligger mer hos meg enn hos den type hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...