Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelagte raser - utrydde eller endre?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente j

Sånn jeg ser det finnes det en ganske enkel og bra løsning om man vil bevare raser og samtidig bedre helse/eksteriør. Og den løsningen kan gi virkninger ganske raskt. Åpne stambøker og ta inn nytt blo

Det er da akkurat samme sykdomsforekomst hos bruksschäferen som hos utstillingsschäferen. HD/AD/hudproblemer/allergi, det forekommer hos begge varianter, og ingen av dem er noe bedre eller dårligere e

Nei. Schäfer er schäfer. Rasen deles derimot i normalhår og langhår, men den eneste forskjellen er pelslengde. :)

Takk! Var det jeg trodde, så jeg ble plutselig litt usikker.

HVIS det er helt ekstreme forskjeller mellom disse linjene, så vil jo selvfølgelig brukslinjene gå med i dragsuget hvis man skulle la rasen dø ut på grunn av høy % med syke individer.

Jeg er litt usikker på om TS snakker på verdensnivå her, eller om forbud i Norge. Skulle man vurdere på verdensbasis, så må man jo også se på bestander i forskjellige land, hvor noen er friskere og andre igjen er sykere. Men la oss si at schæfer ble forbudt, rasen skulle dø ut enten i Norge eller hele verden). Ville det skje? Ville schæferentusiaster tillate det, eller ville de bare avle uregistrerte schæfere, kanskje finne på et nytt navn, eller ha egne register? Eneste måte å forhindre det på ville være typen forbud som vi har i Norge, hvor hunder som ligner må ha bevis på at de ikke har ulovlige blandinger i seg, og blandingshunder uten bevis får dødsstraff.

Et annet problem er at hvis man skulle begynne å forby raser ut i fra helsen, så ville det bli mye større mørketall på helseproblemer. Dersom det dukker opp nye problemer, så vil disse hysjes enda mer ned fordi det rett og slett er farlig om rasen får rykte på seg for å ha helseproblematikk. Krav om helsetesting fra klubbene vil neppe øke, da dette kan bli slutten på visa.

Folk kan jo spørre seg selv hva deres raser sammenlagt sliter med av helseproblematikk i innland og utland, og om deres rase ville overlevd første kutt av raser. Tror nok mange tenker som så at deres rase er mye friskere enn f.eks. schæfere med bananryggproblematikken sin, mens rasen har en høy forekomst av diverse problemer som ikke vises utenpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis folk hadde slutta å kjøpe disse bikkjene, så hadde problemet med uvettig avl opphørt.

Sant det. Dessverre er det også tydeligvis nok av mennesker som mener det er så "søtt" med det som er ufunksjonelt og faktisk sykelig. Jeg møtte det deiligste lille vesen fanget i en Engelsk Bulldog-kropp forleden. Kroppen var helt på halv tolv funksjonsmessig, og underbittet var det største jeg noensinne har sett. Stakkar, stakker lille som er kommet til verden med den kroppen der som utgangspunkt :cry: Hvordan kan mennesker være så blinde at de synes dette skulle være "søtt" hos en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ekstremavl kunne nok vært unngått dersom valpekjøpere hadde vært sitt ansvar bevisst og faktisk gjort litt research på oppdretter og linjer før kjøp. Seriøse oppdrettere som prioriterer helse finner man alltids, bare man er villig til å lete litt.

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

..

Men hvordan kan Mattilsynet tillate at hunder med åpenbare defekter premieres for godt eksteriør og brukes i avl?

Er det ingen måte det går an å bruke dyrevelferdslovverket mot avl på engelsk bulldog og mops uten snuter, schäfere med [jegvetikkehvajegskalkalledebakbeina], basseter og shar peier med fire nummer for stor hud, og cavaliere med et så kort og flatt kranium at ikke hjernen passer inni, for å nevne de mest åpenbare eksemplene på skadelige deformasjoner jeg kan komme på. ...og hva er greia med all den pelsen som henger foran øynene på enkelte raser? Ikke fortell meg at det har noen funksjon. Det er dyreplageri!

Har vi ikke et lovverk som skal beskytte dyrene fra menneskelig idioti?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fin tanke, men helt utopisk. Om du har sett hva folk faktisk kjøper fra finn.no så ville du kanskje begynt å gråte.

Smertelig klar over det :( Jeg prøver jo å holde meg litt oppdatert i Cavalier-miljøet, og jeg vedder på at minst 90% av valpekjøperne bare vil ha en valp - og helst i går. De har overhodet ikke noe begrep om (eller interesse for) helse, virker det som. Og da er det jammen ikke rart at hele rasen går rett i dass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette var mer allment kjent, og en del av standard kjøpskontrakt ville det kanskje bli lettere. Prisen på valper av risikoraser vil skyte i været som en følge av det, men det er ikke nødvendigvis så dumt. Se f.eks. på miniatyr bullterrier; de har så store utfordringer med alskens sykdommer, og høye reiseutgifter ifbm parringer for å få mer genetisk variasjon fra friske hunder, at prisen på valp uten diskvalifiserende feil er oppe i 25 000 kr i Sverige.

Her tar du helt feil. Det er jo alt de hundene med "usunt" eksteriør (og dertilhørende veterinærutgifter) som koster oppimot 20.000 +/-. Mops, engelsk og fransk bulldog osv. Oppdrettere tar ikke den prisen fordi det koster så mye å få fram kull, men fordi de KAN.

Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at noen kombinasjoner er dyre å få fram, da ville jo feks prisen på raser som australsk kelpie og shiba skutt i været. Om en oppdretter av engelsk bulldog har store veterinærutgifter ved parring pga inseminasjon eller behov for "assistanse" under parring og deretter keisersnitt, så er jo ikke det noe valpekjøpere får innsikt i eller reflekterer over. At det er dyrt å avle på raser hvor avlen er skakkjørt stemmer kanskje, men det er virkelig ikke et godt argument for å holde prisene kunstig høye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om prisene er høye så virker det vel litt avskrekkende på flere, og det er naturlig å sjekke helse bedre og være grundigere i valg av oppdretter på en dyr valp? I tankene mine ihvertfall.

Åpenbart ikke, iogm at folk betaler 25.000 kr for en "chihuahua" uten papirer, hvor øynene popper ut og kneskåla aldri sitter der den skal.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om oppdrettere er erstatningpliktige ved arvelige lidelser på valpen (de er det i dag også, etter forbrukerkjøpsloven, men det er ikke opplyst om i NKKs standard kontrakt), så vil det ihvertfall virke avskrekkende på en del "oppdrettere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Men da må man definere hva en syk hund er først. Og der mistenker jeg at det er mange delte meninger. En klinisk frisk hund med bokstaven C eller 1 på et papir. Er den syk?

Jo mer man leter, jo mer finner man. Ingenting er mer sikkert enn det. På flere raser, inkludert min egen har man såpass mange arvelige lidelser å ta hensyn til i avlsarbeidet at man i mange år har utelukket for mange hunder fra avl. For vi vet hva som skjer når vi utelukker for mange? Da blir det genetiske mangfoldet mindre. Det meste er mulig å avle seg vekk fra, men det er ikke gjort på en generasjon. Man må vektlegge noen ting av gangen. Ikke mulig å fikse alt på ei parring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige så står det jo med i dyrevernsloven at man ikke får arve på syke dyr eller genetiske defekter.

Det har vært en del debatt om det (bla i forhold til merlegenet), men det har jo også ført til at noen oppdrettere av Shar Pei ble anmeldt for brudd på dyrevernsloven.

En sånn enkel formulering i vår lov ville gitt mattilsynet muligheten til å bøtlegge oppdrettere som avlet på syke dyr

Shar peiens rynker stammer jo fra et sykdomsgen, så i så fall burde jo avl på rasen ha vært forbudt!

Red: Men samtidig er det jo masse dvergvekst-raser som også er "muterte"... Nå er ikke jeg ekspert på om dvergvekst gir økt sykdomsforekomst ellers, men hos mennesker er det ofte følgetilstander.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne bloggen er fin. Tar opp alle slags raserelaterte deformiteter og sykdommer som følger av ekstrem rasestandardavl. Jeg liker spesielt godt eksempelet med pitbull-dachs-blandingen et stykke ned på siden, @Tuvane. Den illustrerer problemet med dvergvekst og er et prakteksempel på hva raseblindhet er for noe.

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før så ønsket jeg meg Mops og jeg hadde en Engelsk Bulldog, selvfølgelig var Bulldogen min frisk og fin! Herregud så tåpelig å si til meg at den rasen og ikke minst min egen hund var syk, jeg kjente jo henne best og det var da en lykkelig hund med god helse det! Innbilte jeg meg selv, tenk å være så blind? Tenk å tro at den snorkinga var normalt å søtt, både mens hun var våken og ikke minst når hun sov (hun er den eneste hunden jeg har hatt som ikke har hatt tilgang til soverommet pga bråket, rett etter at hun hadde gått bort så hørte jeg "fantom during" i gulvet etter snorkinga hennes nattestid) jeg reagerte ikke et sekund på at rynkene hennes måtte tørkes, pudres og smøres med soppsalve daglig (selv da ble det sopp i foldene) Å holde henne oppreist etter at hun hadde spydd så hun fikk puste var da ikke noe problem? Det er da heller ikke unormalt at eieren må tørke høna under løpetid fordi bikkja ikke rekker bak selv? Eller at halen er så kort og tett lagt inntill så man må tørke under der og? Det jeg derimot reagerte på var når bikkja besvimte etter å ha jogget lett med C 100 meter i 5-, tilogmed jeg skjønte at det ikke kunne være normalt.

Så det er rart hva man blir vandt til? Hva man anser som normalt etter en stund, fordi det er normalt i det daglige livet. Kanskje det er derfor jeg løper til dyrlegen med den minste ting med de hundene jeg har nå fordi jeg er redd for at jeg skal begynne å normalisere ting igjen?

Hvor jeg vil med dette innlegget, næh veit egentlig ikke. Men det er fort gjort å bli blind når det kommer til egne hunder! Og jeg kommer ALDRI til å kjøpe meg en rase med sånne fysiske defekter igjen, det er ikke søtt med et ekstremt utseende! Det ringer noen klokker i hodet mitt når forsikringsselskapene reserverer seg mot visse ting på visse raser, da er det ikke en frisk og funksjonell rase er det vel?

  • Like 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG registrerer er at det her i verden er like mange ulike meninger om hva som er en hund det bør avles på, som der er hunde-eiere. Og de færreste er nerder, men helt "vanlige" folk som liker hunder og hunde-aktiviteter. Sist ved lunsjen i dag, på jobb, fortalte en søt og hyggelig person at hun planlegger å avle på tispen sin, for hun er så veldig pen og snill.... skuddredd, må dopes nyttårsaften, takler ikke å være i nærheten av fotballspillende barn uten å knekke av angst. Men pen...
Så da kan jo vi nerder sitte her og mene så mye vi vil. Avlen foregår stort sett utenfor nerdeverdenens rekkevidde.
Forøvrig har jeg jo selv dachs - den er frisk og rask, løper opp og ned trapper, hopper opp og ned av sofaen, er med på lange turer og er feiler ittno, en irsk-setter med pels som henger og samler snøballer - ittno problem forøvrig for jeg klipper henne når det trengs, og en spaniel med hengeører - heller ikke noe problem i min verden - de klippes og stelles som jeg ellers også gjør med klør og tenner osv.
Så hva som er et "problem" - uten at det er et medisinsk problem - kommer an på øynene som ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at folk vil beholde rasene de er så glad i, men jeg tviler litt på at det går an.

Raseentusiaster vil holde rasen så "ren" som mulig, noe som gjør utkryssning vanskelig. Mange, som nevnt tidligere i tråden, avler på hunden sin fordi den er snill og aldri har vært synlig syk. "Vanlige" valpekjøpere kjøper hunder som er i nærheten. En venn har en snill og frisk cavalier så man kjøper en cavaliervalp man finner på finn.no, uviten om at vennen har brukt år på å finne, stå på lister og å vente på riktig kull.

Engelsk bulldog er jo et ekstremtilfelle. I RAS'en skriver de at rundt 40% svarte på en undersøkelse, som viser at over 90% av kullene var fra inseminering og over 90% av kullene ble født med keisersnitt. Jeg vet det har blitt diskutert tidligere at noen av keisersnittene er preventive, men dog. Skal man utelukke alle hundene med plager, har man en veldig snever genpool å velge fra. Jeg synes det er skikkelig synd. Alle engelske bulldogene jeg kjenner har et skikkelig herlig gemytt. De vil være med på alt, men dessverre så klarer de ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og stikk i strid med rasestandarden (bortsett fra pelsen da - men det løser man jo greit med en saks :P). At noen dommere leser standard som fanden leser bibelen blir jo en annen sak...

Er lange ører med lang pels og en nesten kvadratisk skalle med helt absurd bratt stopp stikk i strid med rasestandarden?

Edit: hunden på profilbildet ditt har flat skalle med 90 graders stopp. Jeg vet ikke hvordan den ser ut forfra, men den er neppe så smal at cephalisk indeks bikker i retning av en normalt formet skalle. ..og da mener jeg ikke ihht cavalierens rasestandard når jeg kaller noe "normalt".

Når jeg sier nær kvadratisk, så mener jeg ikke et matematisk perfekt kvadrat altså. Mer som en benevner former på kunstlinja. Skallen _minner om_ en likesidet kube.

Edit 2: nei, din er kanskje ikke så flat på toppen som cavalieren skal være i følge rasestandarden: "hodet er flatt mellom ørene". Min er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Stine, jeg begynte å synes mopser og chihuahuaer var søte etter å ha hatt cavalieren i noen mnd. De har samme, digre, trillrunde kuleøyne, delvis på vei ut av hodet. Hva spanielen angår: de svære ørene med det søte "håret"; de er så dysfunksjonelle som det går an å få det i det de når bakken før hundens snute, og suger opp det som måtte være av vann og rusk på bakken. I dette klimaet bør ikke hunder ha så store avkjølingsflater som det de ørene er, og de hjelper ikke nevneverdig i sommervarmen heller fordi de er dekket av svart pels. Cavalieren sliter også med kort snute og luftveier. Hun snorker og snøfter veldig mye mer enn de ikke-brachycefaliske hundene jeg har hatt. Pelsen, lik setternes, henger på undersiden av hunden, der den ikke bidrar med noe som helst annet enn å trekke sølevann og samle snøklumper. Og så har hun en kraniumsfasong som ikke stemmer med fasongen på hjernen; ganske nær kvadratisk: flatt på toppen, rett avskåret bak, rett vertikal "panne" (hun har ingen panne) og 90 graders stopp

Og dette er heeelt normalt.

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har litt lyst å kommentere dette med ørene, i og med at jeg har en rase med store ører selv. Mulig at det stiller seg radikalt annerledes pga størrelsesforskjellen mellom cavalier og springer, men det at ørene blir våte og drar med seg noe rusk innimellom, har i alle fall overhodet ingenting å si for helsen til min hund. Det har aldri plaget henne i kaldt vær (da er det tross alt ikke vått!), så sånn sett kjøper ikke jeg argumentet om klimaet. Det du sier, slik jeg forstår det, er at cavalierer blir nedkjølte pga store ører som mister varme, noe som økes drastisk når de er våte. Det kan jo ha med størrelse å gjøre, for noe slikt har jeg aldri opplevd med min hund, eller tilsvarende.

Men når det kommer til store ører, så er det ikke utelukkende positivt nei. Noen har FOR store ører, de kan også (!) være for tunge, eller for hårete. I tillegg kan ørekanalene være trange. Kombiner disse, og du har et problem. Pelsen i seg selv er ikke noe problem, for den klippes, og resten er i grunn avl. Det er lenge mellom hver gang jeg hører om ørebetennelse hos springer nå (det samme gjelder hudproblematikk), bank i bordet.

Jeg opplevde heller aldri ørene som et problem på cavalieren, med untak av noen ørebetendelser som vi fikk bort med fornuftig klipp inni øret og begrense kløing både fra hund og folk. Litt rusk, men aldri store mengder, verre med snøballer i 0 føre da.

Mens basenjien har fått frostskader på baller og ører, samme med ene salukien på øra (den korthåra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min holder på å fryse ihjel hver gang det regner og gradestokken viser mindre enn 7-10 varme. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bært en iskald og skjelvende, gjennomvåt hund hjem på innsiden av jakken. Pelsen finnes ikke vannavstøtende. Den er mer som bomull eller mikrofiber, som trekker opp vannet isteden for å støte det av. Holder dem kortklipt, men de soper akkurat i bakken når hun setter snuten nedi allikevel. (Skjønner ikke hvordan folk med langhårede ører orker pelsstellet.)

Edit: Bruker selvsagt gensere, dekken og regndresser på henne etter værforholdene, men synes hun er i overkant skjør og tander mtp hvor lite hun tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også lært at man på toy-puddel må forvente å trekke melketenner når hunden er 6 mnd, ellers utvikler den ikke et korrekt bitt... Så det er altså normalt hundehold å måtte trekke tenner på en 6 mnd gammel hund?

Det er en utgift som følger et "normalt hundehold" på den rasen jeg driver med og gjelder absolutt ikke bare for avlshunder.

Det lærte jeg i går og. Hadde veldig lyst til å kommentere akkurat den biten at om de faktisk må trekke, så burde de kanskje revurdere litt innen avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
×
×
  • Opprett ny...