Gå til innhold
Hundesonen.no

Shar Pei


Ozzy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det

Du trår ikke litt over streken nå da @Čeahppi ? Jeg spør om erfaringer om Shar Pei, ikke om bilder av hunden til et forum-medlem som du bruker uten tillatelse.

Er egentlig mest interessert i å høre fra de som enten har rasen eller som har erfaring med den. Ikke hva man tror,føler eller tenker om den. Det er ikke mange av de rundt omkring men det er veldig ma

De jeg har truffet har vært vennlige, hyggelige hunder, relativt uinteresserte i både hunder og folk (lar seg klappe og ta på, men de er ikke så innmari opptatt av kos fra fremmede), friske og godt voksne. Ikke så innmari "skrukketryner." Alle tre er tisper og bosatt i Oslo sentrum og drabantby i Oslo. Den ene eieren har Shar pei nr 2 eller 3 nå. Helt vanlig fysikk på dem alle.

Endret av madam mim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke påstå at jeg kjenner rasen, men avsto fra å passe en i over 3 uker da den neppe ville trives med det jeg vil kalle et normalt aktivitetsnivå.

Turer på over 30 min orket den visst ikke..

Den måtte også tørkes i ansiktet hver dag og renses i ørene 1 gang i uka.

Eier sier den er frisk, selv om den har hatt flere øyeoperasjoner , men det går visst som frisk hos rasen.

Noe man må regne med liksom.

søt og trivelig hund ( mot alt og alle ) , men ikke noe jeg ville hatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en slik som ikke ønsket å spise alle andre hunder den møtte. Uinteressert i å hilse på fremmede mennesker, men det er ikke noe negativt i mine øyne.

Og shar pei er visst en veldig fin rase om man ønsker å legge igjen masse penger hos dyrlegen (i alle fall om jeg skal tro ymse vetfora rundt om kring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den avlen, @Shlush?

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Utfra det som du skriver i innlegget ditt eller? Vet du mer så er det jo bare å komme med det. :)

Har du sett utseende? rynkene, øyeproblemer fordi det er så mye rynker så de knapt klarer å se. ekstremt utseende på mange av dem, desverre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har sett utseende. På voksne hunder. Og hatt "nærkontakt" med tre stk. + eierne deres. :)

Den jeg snakker om har veldig lite rynker, men har fortsatt det jeg vil kalle problemer.

At eieren ikke mener det er problematisk å legge igjen såpass mye hos veterinæren betyr ikke at bikkja er sunt avlet.

Og visstnok er det sånn de er.

Det er regelen mer enn unntaket at de får hyppige øreinfeksjoner og øyeproblemer.

Men jeg har bare denne eierens ord på det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snakk om å kanskje (!!!) kjøpe fra en oppdretter i Danmark som kun avler på hunder med lite rynker. Så å støtte avl hvor hundene ikke klarer å se pga rynker er ikke en problemstilling da vi ikke kommer til å kjøpe fra noen som avler på det (hvis vi en vakker dag skal ha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig at dere vurderer Shar Pei. Selv har jeg Shar Pei fra kennel Proudprduser som ligger på Karmøy rett utenfor Haugeund.

Botox som hun heter er et fantastisk fint eksemplar av rasen. Både helsemessig, gemyttmessig og eksteriørmessig. Hun har nå i en alder av 2,5 år aldri vært syk, har ikke vært hos dyrelegen utenom når hun skal ha vaksiner.

Det viktigste man må tenke på ved kjøp av rasen er at man kjøper av en erfaren oppdretter. Eller kjøper en av en oppdretter som kan støtte seg på en med lang erfaring.

Hun har aldri slitt med veken øyne ører eller rynker. Jeg har badet henne 2 ganger i løpet av livet hennes. renset ørene 1 gang og tørker henne kun lett med ett håndkle når hun har vært ute i regnet.. Det er ikke sånn at man må vaske rynkene. Dette er bare en myte. En Shar pei må ofte sosialiseres mer en andre raser i valpe og ungdomstiden. De bruker litt lengre tid en andre raser med å bli trygg på nye omgivelser.

Min shar pei er med oss over alt. Hun har ingen problemer med andre mennesker eller hunder. Nå bor hun i en flokk på 7. Vi har 6 mopser i tillegg. Også er vi 2 voksne og 3 barn. Ungene kan gjøre hva som helst. Hun er super happy bare noen klapper henne.

Botox er min hjerteknuser, jeg har aldri hatt en kulere hund. Det er vanvittige mengder personlighet på henne. Nå er hun både NUCH og Nordisk vinner. Og i fjor var hun årets mestvinnende shar pei. I år kom hun på 2 plass og ble blått av kullbroren sin Boris. Til høsten er planen å sette valper på henne. Da har jeg god kontakt med hun som eier faren hennes. Hun er en dansk oppdretter jeg fint kan anbefale. Jeg skal selv bruke en dansk hanne på henne nettopp fordi det er få av denne rasen i Norge og fordi jeg vil bruke hundene til en oppdretter jeg kjenner. Det er samme oppdretter som eier faren hennes.

At øyeproblemer er vanlig for rasen og at det er noe man må ta med er jeg ikke enig i.. Men jeg skal ikke påstå det ikke eksisterer for det gjør det. Men regler for avl i dag er så strenge. Har man en shar pei som har operert øynene får man ikke lov å stille den. og heller ikke avle. En ting er vertfall sikkert. Dette blir ikke min siste shar pei. For rasen er bare helt vanvittig kul.

På tur har hun ingen problemer med å hilse på fremmede. Men hun er ikke som en mops som fint kan sette seg på fanget til fremmede. Botox snuser og lar seg bli klappet, men når nok er nok snur hun seg vekk og speider på utsikten eller setter seg med ryggen til. Mot oss her hjemme og spesielt meg har hun uendelig mye kjærlighet å gi. Shar peier er rolige hunder. Hun kan fint være hjemme alene uten å tulle. Det er sjeldent hun bjeffer. Men kommer det noen inn i hagen så varsler hun. Da slår vaktinstinktet inn. Ellers er dette en super familie hund, agility hund og ikke minst spor hund.

Min er faring er kort og greit at dette er en helt fantastisk rase, som jeg håper vil bli litt mer populær her til lands. For det fortjener denne supre rasen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar pei... Hvor skal man begynne? Jeg kan ikke huske sist jeg så en shar pei uten ørebetennelse. De har knøttsmå ører og øreganger, så at det blir trøbbel der er ikke overraskende. Dårlig gemytt er det også flust av, men rett skal være rett: jeg har truffet et par trivelige hunder. De sliter med øyeproblemer (entropion) og det er faktisk vanlig å sy ("tacking") øyelokkene på små valper(!). La oss ikke glemme allergi og hudlidelser, og ikke minst shar pei fever. Det er også vanlig med det man kaller "meat mouth" og trange nesebor. Ikke en rase jeg vil anbefale, især om du ikke liker å legge igjen mye penger hos veterinæren.

Shar_Pei_meat_mouth.gif

"meat mouth"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slutter aldri å la meg forbause over hva folk synes er "stilig" av merkelige mutanter. Se for dere om det skulle bli med oss mennesker som vi har gjort med utstillingshundene, hvordan folk ville sett ut etter noen titalls generasjoner med linjeavl på helt ekstreme deformiteter. *grøss*

Edit: Utover det så er det kult med oppdrettere som prøver å avle bort deformitetene, men etter å ha hatt en veldig samkjønnsaggressiv hund frister det ikke å skaffe en ny som er disponert for denne problematikken, og jeg anbefaler ingen andre å skaffe seg hund med predisposisjon for hundeaggressjon heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd dere oppfatter rasen som dere gjør. Jeg har ett levende bevis på at det finnes fantastiske eksemplarer av rasen.Og går dere på utstilling og kikker så er det faktisk veldig høy kvalitet på det som vises idag.

Botox stinker heller ikke Hun får til og med lov å komme inn i hytten til mamma og pappa. Og er det noen med ømfintlige nesebor så er det min far..

Jeg er nok redd dere har truffet shar peier på feil side av skalaen.. For joda det finnes dritt innenfor denne rasen og.. som i alle andre raser.

Å skal du ha shar pei,Ville jeg gått for en brush coat. Det er brush coat som er den opprinnelige varianten. det er ofte litt mer negative ting på horse coatene.. Men det finnes supre horse coat og altså.

Og er du i tvil på rasen og vil treffe en super shar pei. (som det og finnes veldig mange flere av om man bare vet hvem man skal oppsøke) så reiser vi rundt på utstilling og er nok sikkert mulig å treffe her og der. Da kan du bare sende meg en pm så fikser vi det.. Det er mye bedre å faktisk treffe en skikkelig shar pei en å lese om alt det negative som folk har hørt eller lest om..

Jeg har selv hatt fox terrier tidligere. Og en tinger vertfall sikkert.. ALDRI mer.. Det er en rase som er samkjønnsaggresiv og har ett ufattelig dritt gemytt.. Men som alle andre vet så finnes det og greie og flotte fox terriere.. Men siden jeg var uheldig med min første Fox så kommer jeg aldri mer til å skaffe med en slik hund. Men det betyr jo ikke at alle innenfor rasen er sånn. Etter Hoffmann (Foxen min) døde har jeg jo truffet snille og søte Foxer og.. Det kommer jo helt an på linjene. Tydeligvis var ikke slektlinjene til min fox særlig oppegående. Siden 3 av 6 valper i det kulle ble kokko..

Shar pei er faktisk en av de eldste rasene vi har. Dette er en veldig gammel rase, Så at dette er en rase som har kommet fram av avl nå i senere tid. Det er bare tull.. Men den er blitt reddet fra og dø ut for ikke så lenge siden. Å jeg er veldig glad for at noen reddet rasen. For det er en fantastisk og super rase.

Men Botox er bare helt nydelig sunn frisk og vakker..

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Men er din et typisk eksemplar av rasen? Beskriver den "shar-peier flest", eller er den et unntak? Hvordan er søsknene, foreldrene, linjene? Du sier jo selv at man ikke skal bedømme rasen basert på ett eksemplar, og jeg synes det gjelder både i positiv og negativ retning. Jeg kjenner mange individer av raser som jeg aldri i livet kunne tenke meg å ha, med mindre jeg fikk akkurat det individet, fordi de fleste av den rasen ikke er så enkle/friske/greie/whatever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn de skal være. Det er sånn utstillings Shar peien skal se ut. Det er veldig strenge regler mtp avl på denne rasen. Her i Norden avler man ikke alt om kryper å går. De shar peiene jeg treffer er som denne.. Men nå er ikke denne hunden kjøpt via finn.no fra ett menneske som hadde en hund hun bare MÅTTE sette valper på.. Denne hunden er ett resultat av alv med hodet. Og ikke bare fordi det var en tispe som bare måtte ha ett kull osv.

Denne hunden kommer fra en oppdretter som samarbeider med en oppdretter i Danmark for å få fram friske supre og fantastiske individ. Venninnen min har hatt 4 shar peier. Det var alle super flott gemytt på. Ikke noe å si på det. 1 av tre hadde dårlig helse. Men dårlig helse er det alltid på noen individer innenfor alle raser.. Ingen av hennes shar peier har felles linjetrekk som min. Hennes hunder er fra en helt annen oppdretter. Min hund sin far, mor,søsken og besteforeldre er skikkelige hunder. Jeg har også truffet slekt enda lengre ut. Så ja. Dette er sånn hundene fra mine kontakter på shar pei er. Nå skal de og sier at min sha pei ikke er ett akutt kjøp. Denne rasen har jeg vist jeg skulle ha i over 20 år. Det tok meg 8 år å finne min shar pei. Nettopp fordi jeg viste hva jeg var på jakt etter. Ikke bare innenfor helse, men linjer også.

Jeg har og truffet hunder innenfor rasen som jeg aldri ville hatt. Nettopp pga av helse og gemytt, men når jeg sjekker opp hvilke hunder dette faktisk er så viser det seg at det er en grunn for at de er sånn. Men akkurat det vil jeg ikke gå videre inn på her. Det som er viktig med denne rasen.(ja og alle andre raser og for den del) er at man kjøper etter en oppdretter som vet hva hun/han driver med. Ikke kjøp etter det kullet på finn.no der ingen av foreldrene er kjente.. Snakk heller med en oppdretter du lærer å kjenne og som du stoler på.. Og som sagt ja. Det er sånn som dette jeg kjenner rasen. via utstilling. Det fremmede menn, eller damer i vide kjoler (dommere) faktisk går bort til hver enkelt individ å kjenner på hver eneste hund åpner munnen å teller tenner og sjekker øyner. Og hunden får ikke lage en eneste lyd. Heller ikke trekke seg og vise skepsis. Da er det ut å hade bra. Om dommer ser arr etter sting rundt øyner så får de ikke lengre lov å vise seg på utstilling. Da kan dommer rapportere det individet og NKK sier nei til at du kan vise den hunden. Selvfølgelig dukker det opp shar peier på utstilling jeg og tenker av og til omg hva er DETTE for noe. Men som regel så forsvinner de fort. Hvis du skjønner hva jeg mener. Denne rasen er blitt mye bedre en hva den var tidligere. Men dessverre finnes det oppdrettere som ikke tenker på helse og bare kjører på og lager sånne ultra rynker. Men dette er er arbeids hund. Den skal kunne arbeide uten å hemmes av skinnet. Å det er viktig at oppdrettere tenker på det da de setter ett valpekull til verden.. Hele poenget med avl er jo å forbedre rasen. Det er jo det vi prøver på hele tiden.Å lage sunnere, friskere og flottere eksemplar en foreldre dyret til en hver tid både på helse og utsende..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....

Du kan gå inn på http://www.hafferlaffen3.dk/racebeskrivelse.htmlog lese om rasen der. Hun kan utrolig mye om rasen og er en super dyktig oppdretter. Hun har også utrolig flotte eksemplar av rasen.

Bare ikke ta det en oppdretter skriver om rasen sin som objektive fakta.

I det store og hele er det vanskelig å finne objektiv informasjon om noen raser, for de som skriver om rasene er oppdrettere eller andre spesielt interesserte, og beskrivelsene blir farget av det. Så og si alle raser jeg har lest om er nærmest fantastiske og helt vidunderllige på ettellerannet område, og ihvertfall fine familiehunder. Av folk som skal selge valper har jeg aldri hørt noe negativt om foreldrene til valpene. Tenk det! Bare perfekte hunder i avl.

Jeg sier ikke at Botox Ikke er en veldig frisk og trivelig tispe, men hun er ett individ, og det kan lønne seg å lytte til _summen_ av hva (potensielle) oppdrettere og omverdenen, som ikke er raseblinde eller blendet av muligheten for litt klingende mynt, har å si om sine erfaringer med rasen.

Min personlige mening, for den som evt måtte være interessert, er at selv de shar peiene med påstått "glatt" ansikt ser ut som de har plager med øynene pga all huden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo bare tull.

Den tradisjonelle shar peien ligner overhodet ikke på utstilingsutgaven, og sammen med mops er det absolutt en av rasene som det skulle vært forbudt å avle på i den formen

Slik ser en tradisjonell shar pei ut;

traditionalshar-pei_C.jpg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shar peien har i de tidligere år alltid vært en vokt- og forsvarshund. Den SKAL være reservert overfor fremmede dyr og mennesker, den er en territorial hund som attpåtil er kjent for å være sta og bestemt. At enkelte linjer eller utgaver innenfor utstillingsavl har som mål å lage en bomullshund ut av denne rasen (også) er nok et resultat av at mennesker bare avler på hunder for å ha de mest spesielle (og dertil avvikende utseendemessig) med mål om å speile sitt innbildte spesielle jeg.

Jeg synes slik avl er forkastelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...