Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her skal det sosialiseres, og det betyr at vi må farte mye rundtomkring, bl.a. på buss og i bysentrum.

Det er ikke sikkert at en fluffy liten lapphund synes det er så fryktelig stas å bli bært i armene når den er sliten og trøtt. Kan fort bli veldig varmt, og veldig ukomfortabelt for både hund og eier. En skulderveske er derfor knall å ha tilgjengelig, sånn plutselig.

Jeg har lett og lett, men jeg finner ikke The Veske som har hard bunn, stive vegger og toppåpning, og er i størrelsesorden lapphundvalp opp til 12 uker. Trenger noe sånt som 48-50 cm i lengden, og sånne myke og lealause bager er helt uaktuelle. Ryggsekk er heller ikke aktuelt, da jeg vil ha kontakt med valpen.

Fint om vesken også er litt fin å se på (klassisk, nøytral. Ikke selvlysende eller rosa med glitter), og kan brukes som hundens utstyrssbag når valpen har vokst ut av den.

Tips?

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring med valper er at de ser superflinke til å slappe av og sovne når de har fått nok. De trenger ikke veske eller bur for det.

Valpeveske versjon 1.2 er lagd av en gammel sportsbag og en kraftig pappeske med tekstiltrekk, som jeg fant i hylla her. Vesken har behagelig skulderrem og egen lomme til kaffetermos, paraply, vannfla

Du skal seriøst gjøre veskehund av lapphunden din? Jeg har riktignok en litt mindre rase enn lapphund, men jeg har aldri skåna valpene mine for noe farting der de begge har vokst opp midt i Oslo

Skrevet

Du skal seriøst gjøre veskehund av lapphunden din? :D:lol:

Jeg har riktignok en litt mindre rase enn lapphund, men jeg har aldri skåna valpene mine for noe farting der de begge har vokst opp midt i Oslo sentrum. De har gått på beina, og hvilt når jeg sitter, feks på trikk og bane. Null stress. Dessuten blir de så fort store at det å skulle drive og bære dem blir bare tull. Blir den sliten er det da bare å sette seg ned og titte på livet?

  • Like 7
Skrevet

Jeg synes det er lurt å ha mulighet til å bære valpen en del i begynnelsen. Jeg vurderte selv å sy en lommeslynge til min, men kom frem til at hun kom til å trenge den minimalt når jeg ikke hentet henne før ved 4 mnd. Men til en 8 ukers valp må det det være supert.

Se så koselig da ;)

il_570xN.309070474.jpg

  • Like 1
Skrevet

Vi trengte å bære Thorvald lite, holdt med noen korte strekker før han var fit til å gå videre om vi ikke hadde tid til å stoppe og studere verden (hadde ikke bil frem til han var 5 mnd, så mye bussing første tida), også prøvde vi å ha ham i en vanlig sekk noen ganger, men det var lettere å bare la ham gå selv eller bære ham.

Du kan evt ha ryggsekken på magen? Da får du jo like mye kontakt som i en veske?

775809_10151402966051083_104556812_o.jpg

Thorvald, 9-10 uker holdt det å bære slik :teehe:

  • Like 3
Skrevet

+ 1 :)

Har i snart 10 år hatt hund som veier 8 kilo, fartet mye omkring. :ahappy:

Jeg vil gjerne tilby den 8-14 uker gamle valpen en trygg havn å hvile i når vi miljøtrener. Det er ytterst viktig å får gjort det i dette tidsrommet. Det er minst like viktig å ikke overstimulere i denne perioden. Det er derfor utenfor min fatteevne at noen ikke ser det noen ganger akutte behovet en liten valp kan få for å hvile etter å ha blitt bombardert med inntrykk.

Det er helt umulig for meg å beregne hvor mye valpen tåler å ta inn før den _må_sove_ og bearbeide inntrykkene, derfor må jeg ha mulighet til å gi den et behagelig hvilested sånn plutselig, uten å være nødt til å sette meg ned på en benk i vårkulden til valpen er ferdig uthvilt.

Det siste jeg ønsker meg er en valp som opplever sosialisering som noe ubehagelig, fordi den blir utmattet av det, men jeg kan jo ikke bare holde meg i nærheten av hjemmet heller, da vi må oppsøke alle de situasjonene jeg vil valpen skal bli trygg på. Venter jeg til valpen er så stor at den kan holde seg våken og travende gjennom det jeg har tenkt å ta den med på, så blir det for sent i valpens mentale utviklingsprosess.

Så ja, veske skal vi ha. Og det er mulig den blir rosa med fuskepels og paljetter allikevel, bare for provokasjonens del :P

Edit: blir det tortur for meg å bære et sånn stoffbur på skulderen?

http://www.hundepoter.no/products/reisebur-til-hund-svart

Skrevet

Jeg tror du overtenker det hele :-)

Når jeg sosialisert og miljøtrente så tok vi korte økter ute og pause i bilen evt tøybur. Min siste la seg gjerne ned å sov hvor som helst dersom han ble sliten. Jeg forsøkte å bære han i ryggsekk på magen dersom han ble med på langturer og dette ble det store protester mot. han hylte, kavet, pep, klaget og bet :-P Å sitte i en sekk var uhørt!! Så dette prøvde vi bare to ganger før jeg gidde opp... Han var da 4,5 kg når han var 8 uker.

Dersom du er på miljøtrening så ta med deg et fleecepledd evt å sett deg ned med valpen på fanget dersom den trenger en pause :-) Jeg greier ikke å se helt behovet for bæresele og lignende.

man får kjøpt ryggsekker som fungerer som et tøybur evt :-)

Bare husk at valpen vokser fort og vil nok bli for stor å bære på innen kort tid :-P

  • Like 2
Skrevet

Min erfaring med valper er at de ser superflinke til å slappe av og sovne når de har fått nok. De trenger ikke veske eller bur for det.

  • Like 10
Skrevet

Min lapske vallhund (som er den finske lapphundens nærmeste slektning) hadde aldri behov for et sted å sove mens vi miljøtrente som valp. Det er vel ikke noen fordel for miljøtreningens skyld å ha så lange økter at valpen må sove imellom? Da er det jo bedre å ta litt hver dag. Det var et par ganger jeg hadde henne med meg på ridestevne hvor vi var noen timer, og da sov hun ved bena mine. Synes det er veldig greit å lære hunden at det kan den gjøre hvis den blir trøtt, og ikke må ha et eget "sted" for å slappe av.

Uansett vokser de meget raskt, så vær forberedt på å kjøpe mange bager ;-)

  • Like 3
Skrevet

Jeg hadde en sånn veske med skulderreim til whippeten ettersom jeg måtte gå et stykke til stallen hver dag, ikke hadde tid til å sitte og vente alltid, og det var for langt for han å gå.

Men, det var vondt ganske kjapt altså, med èn sånn skulderreim. Gikk fint i en uke eller to, men de vokser kjapt og han ble tung å bære lenge på. Så jeg hadde forsøkt å finne noe som er mer likt enn ryggsekk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror du overtenker det hele :-)

Når jeg sosialisert og miljøtrente så tok vi korte økter ute og pause i bilen evt tøybur. Min siste la seg gjerne ned å sov hvor som helst dersom han ble sliten. Jeg forsøkte å bære han i ryggsekk på magen dersom han ble med på langturer og dette ble det store protester mot. han hylte, kavet, pep, klaget og bet :-P Å sitte i en sekk var uhørt! Så dette prøvde vi bare to ganger før jeg gidde opp... Han var da 4,5 kg når han var 8 uker.

Dersom du er på miljøtrening så ta med deg et fleecepledd evt å sett deg ned med valpen på fanget dersom den trenger en pause :-) Jeg greier ikke å se helt behovet for bæresele og lignende.

man får kjøpt ryggsekker som fungerer som et tøybur evt :-)

Bare husk at valpen vokser fort og vil nok bli for stor å bære på innen kort tid :-P

Jeg har hatt problemer med mangelfullt sosialisert valp før, og jeg ser mange andre som har problemer, så jeg tror ikke jeg overtenker dette nei. Skaden kan være nær uopprettelig dersom den først skjer, så jeg planlegger å unngå de største blemmene; for lite miljøtrening, eller overstimulering (feil kvalitet på miljøtreningen). Evnen til planlegging er forøvrig _den_ egenskapen som har gjort mennesket mer fit enn andre dyrearter. Vi må ikke undervurdere den egenskapen, selv om vi noen ganger bommer :)

Å sette seg ned og vente er en fin idé i teorien, på sommerstid, men jeg vet det blir uaktuelt for meg i Trondheim i begynnelsen av april. Skal jeg sitte noe sted, så blir det korte økter med en våken og opplagt valp. Mulig jeg trekker til en fortauskafé med trøtt valp, men da er det vel like greit om valpen får sove på et skinn i en stor veske, framfor rett på bakken? Jeg må uansett ha med meg en veske til godbiter og pledd/skinn.

Å ha valpen i bilen funker på klubbtrening og valpetreff, men er ikke et alternativ når vi drar inn til sentrum.

Jeg er smertelig klar over hvor fort valpen vil vokse ut av vesken, og hvor få ganger vi faktisk trenger den, men de få gangene vi trenger den, så trenger vi den :) Om jeg kan bruke den som utstyrsbag etterpå er den ikke helt bortkastet heller.

Dessuten kan det hende valpen gjerne vil sitte i vesken og se ut i fred og mak? Valper er veldig forskjellige. Jeg hadde en valp av turbo-spirrevipp-blanding som ikke ville ut av armene mine utendørs den første uken. Prøvde jeg å sette ham ned på gresset spratt han bare opp på fanget mitt igjen. Og dette var i august, så det var ikke kaldt heller. Første turene måtte jeg bare bære ham og han var kjempefornøyd da han fikk sitte oppi podens trillevogn og bare se seg rundt. Han viste ingen tegn til sykdom eller skade, og var energisk i trygge omgivelser hjemme. Han tødde jo opp etterhvert, og som voksen var han langt sprekere enn gjennomsnittet av hunder, tør jeg påstå. (Edit: problemet med den hunden var forøvrig at jeg fikk han for sent. Han var 13 uker da jeg hentet han, og han hadde bare vært hjemme hos familien og med de andre hundene hjemme til da. Til alt overmål ble han også angrepet ved tre anledninger, av to store løshunder og en idiot av en "hundeekspert"-nabo i 4-5 minds alder. Skadene var fullstendig uopprettelige!)

Cavalieren tilbringte store deler av sine første uker i en sekk og i en bærbar sykkelkurv, på mosjonsturer med den andre hunden, og hun protesterte ikke på det. En av favorittaktivitetene hennes i dag er å kjøre bil :)

Planen er ikke å bære valpen i vesken før den evt blir trøtt og sliten, men jeg ser det som litt krise å ikke ha en sånn veske tilgjengelig om valpen blir sliten på feil tidspunkt og på steder det passer dårlig. Jeg kan ikke forutse om valpen tåler 1000 eller 3000 forskjellige lukter, 10 eller 30 ulike hunder, folk med barnevogner, store paraplyer, sykler, sparkesykler og elektriske rullestoler og skateboard, hvite folk, svarte folk, trafikklys med lyder og 14 ulike typer musikk samtidig før den får nok og sovner.

Skrevet

Min erfaring med valper er at de ser superflinke til å slappe av og sovne når de har fått nok. De trenger ikke veske eller bur for det.

Hvor skal den slappe av og sove da?

Skrevet

Ikke gjør det så komplisert da. Mine malamutevalper (endel større enn lappis) var med overalt da de var små. Ble de slitne løfta jeg de opp, eller lot de legge seg litt ned der vi var.

På lengre turer hadde jeg de i sekk som jeg bar bak frem.

  • Like 1
Skrevet

Ikke gjør det så komplisert da. Mine malamutevalper (endel større enn lappis) var med overalt da de var små. Ble de slitne løfta jeg de opp, eller lot de legge seg litt ned der vi var.

På lengre turer hadde jeg de i sekk som jeg bar bak frem.

Jeg har bare sånne myke sekker med mange rom. Trenger noe litt stivere. Et sånn 50 cm tekstilbur med en ordentlig skulderrem ser ut til å kunne fungere i noen uker da. Så kan jeg vel selge det på finn.no etterpå, om det ikke blir krafset i stykker.

Skrevet

Jeg har hatt problemer med mangelfullt sosialisert valp før, og jeg ser mange andre som har problemer, så jeg tror ikke jeg overtenker dette nei. Skaden kan være nær uopprettelig dersom den først skjer, så jeg planlegger å unngå de største blemmene; for lite miljøtrening, eller overstimulering (feil kvalitet på miljøtreningen). Evnen til planlegging er forøvrig _den_ egenskapen som har gjort mennesket mer fit enn andre dyrearter. Vi må ikke undervurdere den egenskapen, selv om vi noen ganger bommer :)

Å sette seg ned og vente er en fin idé i teorien, på sommerstid, men jeg vet det blir uaktuelt for meg i Trondheim i begynnelsen av april. Skal jeg sitte noe sted, så blir det korte økter med en våken og opplagt valp. Mulig jeg trekker til en fortauskafé med trøtt valp, men da er det vel like greit om valpen får sove på et skinn i en stor veske, framfor rett på bakken? Jeg må uansett ha med meg en veske til godbiter og pledd/skinn.

Å ha valpen i bilen funker på klubbtrening og valpetreff, men er ikke et alternativ når vi drar inn til sentrum.

Jeg er smertelig klar over hvor fort valpen vil vokse ut av vesken, og hvor få ganger vi faktisk trenger den, men de få gangene vi trenger den, så trenger vi den :) Om jeg kan bruke den som utstyrsbag etterpå er den ikke helt bortkastet heller.

Dessuten kan det hende valpen gjerne vil sitte i vesken og se ut i fred og mak? Valper er veldig forskjellige. Jeg hadde en valp av turbo-spirrevipp-blanding som ikke ville ut av armene mine utendørs den første uken. Prøvde jeg å sette ham ned på gresset spratt han bare opp på fanget mitt igjen. Og dette var i august, så det var ikke kaldt heller. Første turene måtte jeg bare bære ham og han var kjempefornøyd da han fikk sitte oppi podens trillevogn og bare se seg rundt. Han viste ingen tegn til sykdom eller skade, og var energisk i trygge omgivelser hjemme. Han tødde jo opp etterhvert, og som voksen var han langt sprekere enn gjennomsnittet av hunder, tør jeg påstå. (Edit: problemet med den hunden var forøvrig at jeg fikk han for sent. Han var 13 uker da jeg hentet han, og han hadde bare vært hjemme hos familien og med de andre hundene hjemme til da. Til alt overmål ble han også angrepet ved tre anledninger, av to store løshunder og en idiot av en "hundeekspert"-nabo i 4-5 minds alder. Skadene var fullstendig uopprettelige!)

Cavalieren tilbringte store deler av sine første uker i en sekk og i en bærbar sykkelkurv, på mosjonsturer med den andre hunden, og hun protesterte ikke på det. En av favorittaktivitetene hennes i dag er å kjøre bil :)

Planen er ikke å bære valpen i vesken før den evt blir trøtt og sliten, men jeg ser det som litt krise å ikke ha en sånn veske tilgjengelig om valpen blir sliten på feil tidspunkt og på steder det passer dårlig. Jeg kan ikke forutse om valpen tåler 1000 eller 3000 forskjellige lukter, 10 eller 30 ulike hunder, folk med barnevogner, store paraplyer, sykler, sparkesykler og elektriske rullestoler og skateboard, hvite folk, svarte folk, trafikklys med lyder og 14 ulike typer musikk samtidig før den får nok og sovner.

Hehe, jeg tror faktisk du overtenker det litt..

Skrevet

Jeg gikk en del dagsturer på fjellet da Cavalieren min var valp/unghund, og bar henne tidvis på skuldra i et stoffbur. Det gikk helt greit. Men nå er vel kanskje en Cavalier vesentlig mindre enn en lapphundvalp...

En 3-4 mnd lapphundvalp er vel omtrent som min voksne Cavalier. Hun er liten da. Fikk plass i håndveska på samme alder.

Skrevet

Jeg hadde aldri behov for det til min lapp. Når han var trøtt sov han på bakken der vi måtte befinne seg. Om det så var midt på et utstillingsområde.

Jeg hadde ikke orket å dra med meg noen veske med plass til hunden, en god soldat sover der han sitter. :)

  • Like 1
Skrevet

Min tanke her er at det er mer gunstig å lære valpen å slappe av uten en sekk, veske eller lignende. Anbefaler heller å ta med et lite teppe den kan legge seg på når den skal hvile. Evt bruke gress osv. når man kommer litt mer uti mai.

Samt ikke gå så langt at valpen må bæres til vanlig, at det skjer en gang iblant er jo greit men da holder det nok med en vanlig sekk.

  • Like 7
Skrevet

Det sa de til Einstein og.

Haha, trenger ikke være Einstein for å få til en god hund! Holder lenge med en god dose sunn fornuft og litt ydmykhet :-) men denne tråden handler tross alt om hvor du kan få tak i en slik bag, og det kan jeg ikke hjelpe deg med da jeg aldri har hatt behov for det, så da melder jeg med ut slik at tråden ikke blir for usakelig :-)

Skrevet

Hvor skal den slappe av og sove da?

På bakken. Som andre her sier, vil du ha en hund som er avhengig av en veske/bag/bur for å kunne slappe av ute blant folk?

  • Like 4
Skrevet

Min tanke her er at det er mer gunstig å lære valpen å slappe av uten en sekk, veske eller lignende. Anbefaler heller å ta med et lite teppe den kan legge seg på når den skal hvile. Evt bruke gress osv. når man kommer litt mer uti mai.

Samt ikke gå så langt at valpen må bæres til vanlig, at det skjer en gang iblant er jo greit men da holder det nok med en vanlig sekk.

Da jeg fikk valp mens jeg studerte så hadde jeg ikke bil. Jeg bodde i utkanten av byen og måtte gå mye og ta mye buss for å komme meg hit og dit. Bare det å komme seg til bussholdeplassen med en 8-12 uker gammel valp hadde tatt sin tid om jeg ikke hadde båret han, og det ble ganske vanskelig med miljøtrening også, for det ble jo nok for han når vi endelig kom oss på bussen :P

Noe å bære valpen i hadde vært gull verdt da!

Det samme i sommer da vi fikk valp - vi var på ferie og kunne ikke gå fra henne i feriehus eller bilen når hun var helt ny og det var 30 grader ute. Selv om hun var 4 mnd gammel så ble hun ganske sliten av å være med, og ikke minst gikk ting ganske tregt med henne som var uvant med bånd og helst bare skulle tulle. Vi kunne med fordel hatt noe å bære henne i, for å gå rundt med 10 kg på armen er ganske tungt i lengden - men det var bare for en uke, og når vi kom hjem ble livet hennes mer normalt med valpetilpassete turer ol. så vi klarte oss fint uten.

Så ja, jeg kan se behovet for å ha noe å bære valpen i dersom man ikke har mulighet til å tilpasse livet 100% etter valpen, og det er bare hyggelig å se at trådstarter koser seg litt med å planlegge den nye valpen og en perfekt valpetid :)

  • Like 2
Skrevet

Trur du undervurderer valper litt. Om de er riktig skrudd sammen, så er ikke verden så fryktelig overveldende, altså. Håper ingen bruker energi på å bli provosert av at du vil gjøre veskehund av en lapphund, men grunnen til at jeg stusser, er rett og slett fordi dette virker som sånn typisk overplanlegging nye hundeeiere driver med (og jeg veit jo at du ikke er det). Og så kommer valpen, og så faller ting liksom på plass. :) "Hvor skal den sove" om den ikke har ei veske, spør du. Hva med fanget ditt? Ved føttene dine? Sjøl om du er ute på oppdrag "sosialisering", så løper du jo ikke som en røyskatt fra sted til sted, så den vil jo få naturlige pauser underveis.

  • Like 7
Skrevet

@alle, sånn ca, så glemmer jeg ingen :)

Jeg er hellig overbevist om at en romslig veske med avstivet fasong og toppåpning er kjekt å ha de første ukene. Jeg har planer om å få til en hund som kan være med på bytur 17. mai uten å fortrekke en mine, og da mener jeg den beste måten å gjøre det på er å starte med en 8,75 - 9 uker gammel valp, og ha alle mulige hjelpemidler tilgjengelige for å gjøre byturene til så hyggelige opplevelser som mulig.

I skogen, i den grad vi kommer oss noen hundre meter fra parkeringsplassen de første ukene, kan den få sove på pledd mens jeg drikker kakao, og den kan også bæres i armene tilbake til bilen om den ikke orker gå. Men i byen er jeg _helt_ sikker på at vesken er veldig kjekk å ha de første ukene.

Når valpen har passert 14-16 uker skal den selvsagt få gå selv og ligge på pledd rett på bakken om den må bli med på kaffe-latte-tur.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...