Gå til innhold
Hundesonen.no

Pit Bull Terrier - myter og fakta?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ja det spørs jo helt hvordan man ser på det og NKK kan vel ikke akkurat sies å være en nøytral og objektiv part.

Som et forbud fungerer det jo.

Man må være passe naiv om man tror at et raseforbud skal redusere bitt og skader generelt inkludert lovlige raser.

På hvilken måte mener du forbudet fungerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit? Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og me

Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen

Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke reduser

Posted Images

Kanskje litt på siden, men jeg syntes i hvert fall før i verden at TV serien fra Villalobos senteret var bra. (Usikker på om det er den som heter Pit Bulls and Parolees, eller om de har hatt et annet navn tidligere. Har ikke sett de nyeste sesongene i hvert fall) Om den viser et supernøytralt syn på rasen? Mja? Det er jo ganske mye forskjellig som havner på kennelen der. I hvertfall i de gamle episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert mange seriøse staffe-eiere, men her ute er det dessverre et overtall av "kule gutter" som skal ha en "kul hund" som kjøper staff, uten å vite hva de begir seg ut på, og det ender ikke med en veloppdratt og grei hund. Det er jo selvfølgelig litt kult at hunden prøver å spise opp alle andre hunder. Det virker for meg som om noen oppdrettere ukritisk selger staffer til hvem som helst, uten at de har et minimunsnivå av kunnskap. En staff er ingen golden retriever.

I USA er vel de fleste hunder kastrert, så jeg vil tro at graden av samkjønnsaggresjon da er vesentlig redusert, så forholdene er nok ikke sammenlignbare med Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sikkert mange seriøse staffe-eiere, men her ute er det dessverre et overtall av "kule gutter" som skal ha en "kul hund" som kjøper staff, uten å vite hva de begir seg ut på, og det ender ikke med en veloppdratt og grei hund. Det er jo selvfølgelig litt kult at hunden prøver å spise opp alle andre hunder. Det virker for meg som om noen oppdrettere ukritisk selger staffer til hvem som helst, uten at de har et minimunsnivå av kunnskap. En staff er ingen golden retriever.

I USA er vel de fleste hunder kastrert, så jeg vil tro at graden av samkjønnsaggresjon da er vesentlig redusert, så forholdene er nok ikke sammenlignbare med Norge.

Sånn blir det når en rase eksploderer i popularitet iløpet av få år desverre.... Men jeg vil ikke tro at Staffen er den eneste som tiltrekker seg "kule", Schæfer har vel også vært en gjenganger hos personer som ikke helt veit hva de har mellom hendene?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg lurer på, er om forbudet faktisk har hatt noe å si (mtp. antall alvorlige bitt/skader på folk og hund i Norge) - eller om disse folka, altså feil folk, bare velger seg en annen ''skummel'' rase i stedet? Det finnes jo mange raser med litt tøft utseende, som kan bite hardt om de først vil og som kan være farlig i feil hender...

For ikke så alt for lenge siden leste jeg at det var en del som ville ha forbud mot Dogo Canario f.eks., og hvis man forbyr den vil vel bare en annen rase bli mer populær, som igjen må forbys, frem til man bare har selskapshunder igjen omtrent? Det er i hvert fall sånn jeg tenker at det er, vet ikke om det er riktig. :P

Det er sant, og det har ikke hatt noe effekt på hundebitt skader osv, da alle hunder kan bite. Men, for hundene sin del, er det bedre med forbud, enn at majoriteten f.eks skal lide under dårlige eierforhold eller bli brukt til f.eks hundekamp, så jo er forbudt. Det forekommer ja, også med andre raser, men jeg tror det ville vært mer av det, om f.eks pitbull hadde vært lovlig i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, og det har ikke hatt noe effekt på hundebitt skader osv, da alle hunder kan bite. Men, for hundene sin del, er det bedre med forbud, enn at majoriteten f.eks skal lide under dårlige eierforhold eller bli brukt til f.eks hundekamp, så jo er forbudt. Det forekommer ja, også med andre raser, men jeg tror det ville vært mer av det, om f.eks pitbull hadde vært lovlig i Norge.

Så du tror at de som driver med hundekamp holder seg til Norske lover og regler?

Forbud rammer bare de seriøse eierene.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de er forbudt betyr ikke at de ikke er i landet fordeom. Jeg vet om flere som sier de har pitbull/amstaff eller ulovlig mix av disse. (typiske bilmiljøtyper med som skal være tøffe med både hund og bil) Har dog aldri sett hundene live, kun via bilder. Ikke mer enn et år eller så siden ene ble avlivet av ukjent grunn, ble til og med lagt ut på facebook det med bilde og RIP status. Regner med den ble avlivet fordi politiet fant ut at den eksisterte)

Så at de som VIL drive med kamphunder og hundekamper får tak i ulovlige hunder er jeg ikke i tvil om. Disse skryter nok heller ikke til hvermannsen om bikkjene sine, nettopp for å holde dem skjult.

Loven rammer nok hardest de som er lovlydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tror at de som driver med hundekamp holder seg til Norske lover og regler?

Forbud rammer bare de seriøse eierene.

Det at de er forbudt betyr ikke at de ikke er i landet fordeom. Jeg vet om flere som sier de har pitbull/amstaff eller ulovlig mix av disse. (typiske bilmiljøtyper med som skal være tøffe med både hund og bil) Har dog aldri sett hundene live, kun via bilder. Ikke mer enn et år eller så siden ene ble avlivet av ukjent grunn, ble til og med lagt ut på facebook det med bilde og RIP status. Regner med den ble avlivet fordi politiet fant ut at den eksisterte)

Så at de som VIL drive med kamphunder og hundekamper får tak i ulovlige hunder er jeg ikke i tvil om. Disse skryter nok heller ikke til hvermannsen om bikkjene sine, nettopp for å holde dem skjult.

Loven rammer nok hardest de som er lovlydige.

Jeg skrev: Det forekommer uansett, men jeg tror det hadde vært mer om tilgangen til slike hunder hadde vært enklere. Det er ikke synonymt med at det ikke forekommer, for det gjør det uansett hva loven sier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev: Det forekommer uansett, men jeg tror det hadde vært mer om tilgangen til slike hunder hadde vært enklere. Det er ikke synonymt med at det ikke forekommer, for det gjør det uansett hva loven sier.

News flash: Kriminelle bryr seg ikke om at de bryter lover... Det er veldig enkelt å få tak i rasen i Norge i dag. Den er lovlig i nabolandet, og det avles i Norge også. Papirer fakes over en lav sko, så ja. Tilgangen er enkel. Det finnes også andre hunder man kan bruke til sånt, som fremdeles er lovlige. Så jeg tviler på at det er noen reduksjon i den type ulovlig virksomhet i Norge.

Lovverket rammer dem som i utgangspunktet bryr seg om lovene, ikke de kriminelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et par apbt her i byen og selv om de går tur sammen og slikt så er det lett å se at det ikke alltid er like rosenrødt hele tiden. Masse arr i ansiktet på hundene etter slossing, selv om de har vokst opp sammen og lever sammen i flokk.

Jeg har truffet et par med to stk, mor og datter, noen ganger på joggetur med mine. Og eierne er veldig ops på å ikke komme for nært idet vi passerer. En gang fikk den eldste hunden der et spark i sida av eier fordi hun SÅ i vår retning. Om det er de samme du kjenner til vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet et par med to stk, mor og datter, noen ganger på joggetur med mine. Og eierne er veldig ops på å ikke komme for nært idet vi passerer. En gang fikk den eldste hunden der et spark i sida av eier fordi hun SÅ i vår retning. Om det er de samme du kjenner til vet jeg ikke.

Tror ikke det, de jeg har møtt er veldig kontaktsøkende å vil gjerne stoppe å prate og slikt og gjerne slippe hundene bort, men de burde kanskje ikke vært det fordi det blir fort kræsj har jeg sett. De fyrer lett de hundene. Får ikke hilse på min hund uansett, men har sett de hilse på andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

News flash: Kriminelle bryr seg ikke om at de bryter lover... Det er veldig enkelt å få tak i rasen i Norge i dag. Den er lovlig i nabolandet, og det avles i Norge også. Papirer fakes over en lav sko, så ja. Tilgangen er enkel. Det finnes også andre hunder man kan bruke til sånt, som fremdeles er lovlige. Så jeg tviler på at det er noen reduksjon i den type ulovlig virksomhet i Norge.

Lovverket rammer dem som i utgangspunktet bryr seg om lovene, ikke de kriminelle.

News flash : Jeg skrev, jeg tror !

Må tro jeg veit , det er mange som har pitbull, amstaff osv, kjenner en som har en red nose pitbull, snill bikkje det -mot folk. Men aldri om jeg hadde latt den være i lag med mine hunder. Synes lovverket er helt greit, det er min personlige mening.

Og det er ingen myte at dette er sterke hunder som ikke hører hjemme hos folk som ikke har erfaring med hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes lovverket er helt greit, det er min personlige mening.

Hva med lovverket er greit?

Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke redusert, så på hvilken måte er lovverket greit? Hadde det fungert for ett eller annet hadde det jo vært en ting, men det fungerer jo ikke over hodet?

Jeg personlig synes lovverket er helt idiotisk. Ja, selvfølgelig finnes det raser som er mer krevende enn andre, som har mer hundeaggresjon, er mer vaktsomme, som krever mer, er sterkere, er mer intense. Men hvem har kompetanse til å bestemme hvilke raser som er de "verste"? Hvor går grensa? Hva slags kriterier skal man gå etter? Og kan ikke andre "normale" raser gjøre like stor skade om de har dårlig temperament og er aggerssive?

En amstaff er jo ikke noe bedre eller verre i temperamentet enn en staff? Og jeg anser også feks min egen rase som mer krevende å eie enn en amstaff.

Så vidt jeg vet så er hensikten med lovverket å redusere uheldige hendelser med hund, redusere hundebitt her i landet. Skal man gjøre det så tror jeg man må gå en helt annen vei. I en ideell verden burde man sette høyere krav til hundeiere, mye høyere krav til oppdrettere og hva slags temperament dem avler på. Man burde lære folk fra dem er barn hvordan man håndterer hunder eller hvordan man forholder seg til en fremmed hund. Men det er selvfølgelig veldig vanskelig å gjennomføre i praksis.

Jeg for min del synes feks at et lovverk om munnkurv på visse raser hadde vært bedre enn raseforbud, selv om det heller ikke er ideelt.

Hadde vi hatt noen i systemet som var effektive når det gjelder å undersøke tvilsomme hundehold, så hadde vel kanskje det også hjulpet til en viss grad.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes lovverket er helt greit, det er min personlige mening.

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit?

Ok at du tror at det gir hundene bedre velferd, jeg er uenig og mener det er en av mytene som rasen sliter med å motbevise, men du må også huske på at denne loven har sine negative konsekvenser. Det er en blodig lov med mange liv på samvittigheten. Hunder som er lik dine egne, de lever som familiehunder og har eiere som er like glade i dem som du er i dine. Hunder som ikke viser aggresjon eller uønsket atferd, de blir avlivet fordi de har kort hår og muskler og eierene ikke har et symbolsk papir som ikke sier noe som helst om hundens mentalitet.

Det er dette lovverkets realitet. Uskyldige hunder dør. Hunder som er like mye verdt som dine. 
Denne loven reduserer hunders rettsikkerhet noe helt vanvittig og det har ringvirkninger langt utover de rasene den rammer.

Hundekampmiljøet er helt uendret, det er et ikke-eksisterende problem i Norge. Én har blitt anmeldt og ingen dømt i hele Norges historie. 99% av alle verdens pit buller lever som helt vanlige familiehunder. På godt og vondt. Å på stå at majoriteten av disse hundene lever et liv som kamphunder er ikke noe annet enn uvitenhet, da vet man lite om rasens tilstand både her i landet og i resten av verden. Det er en myte. Det er en mikroskopisk andel som blir brukt i hundekamper, og ingen raseforbud stopper disse. Det er det kun håndheving av forbudet mot hundekamper som kan gjøre. Forbudet mot spesifikke raser gjør overhodet ingenting med hundevelferden. Dessverre. For hadde det nå en gang vært slik at det fantes vinnere i denne loven så hadde det føltes langt bedre enn det gjør i dag.

Men hva stemmer og hva stemmer ikke?

De kan ikke fysisk låse kjevene, men de har vilje og styrke og er avlet til å bite og holde.

En amstaff er pretty much en amerikansk pit bull terrier. Samme rasen bare to forskjellige retninger.

De er særs menneskekjære, men man kan regne med at de ikke blir hundejordet-hunder. De har en historie i hundekamper, det vises fortsatt i varierende grad. Og når det smeller, så kan det smelle heftig. Til gjengjeld er de enkelst i verden å skille om man vet hvordan. Langt enklere enn mange andre raser. Dette er rasens største bakdel, tendensen til hundeaggresjon. Men det er ikke vanlig at de kaster seg over hunder og ønsker å ete alt på fire bein. Ikke engang hunder som er avlet for kamp er slik.

De er myke og ganske så enkle å ha i hus. De er sjeldent territoriale og finnes ikke lojale, de blir med de som gir dem kos og oppmerksomhet. De er mentalt ekstremt hardføre, det skal mye til for å føkke opp en pit bull (så lenge du ikke har som mål å være knirkefri med andre hunder).

De kan ha mye jakt, som i at de også kan fullføre jakten, ikke bare løpe etter.

De er vakre og har verdens mest sjelfulle øyne. De passer helt perfekt til meg og min familie.


Jeg har hatt to amstaffer, har vært i kamphundmiljøet ( :P ) i mange år og har møtt en hel drøss av både pit buller og amstaffer. Jeg har levd med dem og kjent hunder fra alle typer miljøer og med alle typer eiere. Bare å spørre. :)

[16230097366_893c914629_z.jpg

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at mange hunder blir avlivet kun på grunn av sitt utseende på grunn av dette lovverket? Synes du virkelig det er helt greit?

Ja, og, Nei. Derfor er det synd at det ikke finnes noe system som kan få denne loven til å fungere. Men i prinsippet har jeg ikke noe i mot at pitbull er forbudt. Pitbull er vel strengt talt ikke noen rase, den er vil ikke FCI / AKC godkjent, eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari - takk for interessant innlegg. Da er det bare tull dette med avlet bort hundespråk?

Ja, det mener jeg. Men jeg har ingen problemer med å si at deres fortrinn ikke ligger i hundespråk. Og de kan godt være den som starter moroa også. De har iallfall godt nok hundespråk til å provosere andre inni en konflikt. :D

Ja, og, Nei. Derfor er det synd at det ikke finnes noe system som kan få denne loven til å fungere. Men i prinsippet har jeg ikke noe i mot at pitbull er forbudt. Pitbull er vel strengt talt ikke noen rase, den er vil ikke FCI / AKC godkjent, eller tar jeg feil?

Amerikansk pit bull terrier en en flere hundrig år gammel rase. Vi kan spore stambøkene bakover til tidlig attenhundretallet. Den har gått fra å være Amerikas maskott til å være verdens utvilsomt mest myteomspunnete rase. Den var i mange år sett på som alle andre raser, farlig-stempelet er kulturelt og man kan enkelt se hvordan det hopper fra rase til rase gjennom historien. Det var ironisk nok først etter at hundekamper ble ulovlig (federal law) i hjemlandet at den ble stemplet som farlig.

I USA er den fortsatt en av de aller mest populære familiehundene, og det er forsvinnende få som noen sinne angriper og/eller skader mennesker.

Amstaffen er en pit bull med et annet navn, det er ingen andre raser blandet inn i den. Den har vært godkjent av AKC siden 1936.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...